Slottsherren

André Lurton som er en stor slottsherre i Bordeaux med foreløpig tolv slott i porteføljen, er mest kjent for en rimelig hvitvin i Norge.

Château Bonnet har siden første partiet kom til Norge i 1990 solgt svært godt, hele 120.000 flasker i fjor, og det er mye for en fransk hvitvin. Samtidig har Bonnet satt standard for hvordan en moderne hvit bordeaux skal være. Frisk med relativt stor fruktighet. En vin som skal drikkes mens den er pur ung. Da André Lurton overtok Bonnet i 1956 av bestefaren var det en eiendom på 30 hektar. I dag har familien tilgang på 250 hektar vinmarker etter å ha støvsugd appellasjonen Entre-deux-mers for gode druer.

- Likevel ligger vinmarkene ikke lenger unna en seks-sju kilometer. Vi kan imidlertid ikke ekspandere mer, men må heller belage oss på å redusere produksjonen, siden noen av kontraktbøndene vil beholde druene selv, hvilket betyr at det kan bli kniving om flaskene med de øvrige landene siden en uforholdsmessig stor del av produksjonen allerede går til Norge, forteller Pascal Apercé, ønolog og eksportsjef for André Lurton.

Med og uten eik
Lurton skapte gjennom merkevaren Bonnet oppmerksomhet og kunnskap om hvit bordeaux og Entre-deux-mers spesielt på begynnelsen av 80-tallet. Bonnet inneholder 45 prosent av hver samt 10 prosent muscadelle. En noe uvanlig drueblanding for hvit bordeaux, som vanligvis består av sauvignon blanc og litt sémillon. Selv om innslaget av sauvignon blanc også for Bonnet har økt over de siste fem årene på bekostning av de to andre. Sauvignon blanc bidrar med friskhet og aroma, som er viktige egenskaper i en vin av denne typen, sémillon gir ekstrakt og fylde og muscadelle tilfører tropisk frukt. Jordsmonnet er leirholdig kalksteinsjord som gir god fedme i druene på bekostning av elegansen.

For å beholde mest mulig friskhet og frukt fra druene er vinfremstillingen moderne med gjæring ved lav temperatur. Etter tre måneder i ståltank er vinen klar for markedet. Det betyr at 1999 allerede er i salg i Norge. Et godt år på disse kanter hvilket innebærer friskere syrer enn i 98, svært aromatisk med riktig type fruktighet i retning gule frukter samt sitrus.

Det uunngåelige spørsmålet om eik dukker opp: - Vi lager faktisk også en eiket utgave av Bonnet, om enn i svært liten skala. Men vi har ikke produsert den siden 96 siden det lett oppstår forvirring siden begge vinene heter det samme. Dessuten skaper eikepreget en konflikt med det som er typeriktig for Entre-deux-mers, forklarer Apercé.

Bonnet er også røde viner. Den ueikede versjonen som er i salg i Norge, er en klassisk petit château-vin med behagelig fylde og bløte tanniner (1996).

Eget gartneri
Vin fra Entre-deux-mers er blitt et enda mer prisgunstig alternativ innen Bordeaux siden prisene omtrent har stått stille, spesielt for de hvite vinene som bare har økt med 4-5 prosent på fem år. -Noe av årsaken er at Entre-deux-mers i stor grad selges som bulkvin, for eksempel som vanlig Bordeaux. De mange små produsentene i området makter ikke å promovere egne slottsviner. På den måten er det de store bulkoppkjøperne som styrer prisutviklingen. Det eneste måten for de små produsentene er å gjøre som vi har gjort med Bonnet, nemlig å skape et navn, understreker Apercé og fortsetter: - Det svake markedet for hvitviner gjør situasjonen spesielt vanskelig siden ingen tør å investere i vinmarker eller vinkjellere når marginene er så små for hvitvin som jo er Entre-deux-mers styrke.

Sammenlignet med kollegene i Entre-deux-mers er Bonnet begunstiget. Vinslottet har sitt eget gartneri og bytter ut årlig rundt 200.000 planter hvilket gjør at den gjennomsnittlige alderen på vinstokkene i løpet av noen år går ned fra 25 til 20 år.

På samme måte som Lurton satte Entre-deux-mers på kartet står han som primus motor for etableringen av appellasjonen Pessac-Léognan i 1987. Målet var å beskytte de beste slottene i Graves fra den økende urbaniseringen og å skape et skille til resten av Graves.
Lurtons toppviner her er først og fremst Couhins-Lurton (bildet), men også La Louvière, Rochemorin og Cruzeau hvorav de to første er tilgjengelig i Norge fra tid til annen, samt Coucheroy som er fast lagervare.

Aktiv familie
Couhins-Lurton som tilhører cru classé de Graves og er en av de aller beste hvite i denne klassen, er stilmessig den slankeste, mest elegante og mineralpregete av de fire med Rochemorin hakk i hel. Hos Couhins-Lurton lages kun hvitvin. La Louvière derimot produserer en rødvin av svært høy kvalitet som konkurrerer helt i toppen blant røde cru classé de Graves, uten å tilhøre dette jet-setet. Derfor er den også et godt kjøp selv i Norge.

Og Coucheroy som finnes i begge kulører representerer svært god valuta for pengene. I motsetning til Bonnet er den modnet i fat, og har godt av et par år ekstra lagring for å nå det optimale tidspunkt for konsum. Drueblandingen er også annerledes, her dominerer sauvignon blanc med 90 prosent, resten er sémillon. Stilen er klassisk Pessac-Léognan men til "lavpris", og vinen er et flott følge til fiskeretter med kremsauser. Den røde Coucheroy er også klassisk i uttrykket med fint mokka- og jordsmonnspreg i så vel duft som smak, bra friskhet og runde tanniner (97-utgaven).

Blant de øvrige eiendommene til Lurton er Clos Fourtet, Premier Cru Grand Cru i St. Emilion og femte-cru-slottet Dauzac i Margaux mest kjent. Men selv med 12 slott på bok er ikke Lurton fornøyd. Det foreløpig siste oppkjøpet er velrenommerte Ch. Barbe-Blanche på bare 2 hektar. Slottet tilhører appellasjonen Lussac-St. Emilion som er en såkalt satellitt til St. Emilion, og som på grunn av økende priser for de mer kjente appellasjonene er kommet skikkelig i vinden. Første årgang med Lurtons signatur blir 1999 som er tilgjengelig neste år. Slottet lager i gode år en spesialcuvée, Henri IV som er oppkalt etter en tidligere eier, som er identisk med den franske kongen. For øvrig er vinen utmerket og behagleig priset, enn så lenge.

Neste oppkjøpskandidat vil trolig fortsatt bli innenfor Bordeaux-sfæren for i motsetning til hans to sønner, Jacques og François, som opererer snart over hele verden, er det hjemmetraktene som er Andrés domene. Hans bror Lucien oppnådde aldri den samme stjernestatus som broren selv om hans slott, Climens, Brane-Cantenac, Durfort-Vivens, Desmirail og Bouscaut for å nevne noen, også er velkjente. Til sammen er Lurton den familien som eier flest vinslott og vinmarker i Bordeaux.

Lurtons portefølje
Hvite
Ch. Bonnet 1998 kr 90 (KK181255)
Ch. Coucheroy 1997 kr 108 KK181263
Ch. Couhins-Lurton 1995 kr 231,11 (101561, Vectura)

Røde
Ch. Bonnet 1996 kr 98 (KK181248)
Ch. Coucheroy 1997 kr 113 (KK181271)
Ch. La Louvière 1998 kr 270 (KK184044)

Tekst: Aase E. Jacobsen
Foto: Les Vignobles André Lurton

Forsiden akkurat nå

Til toppen