Solid vinmark i Alsace

Det maskuline navnet Hengst som denne grand cru-skråningen bærer, forteller mye om hvilken styrke og potensial det er i vinene herfra.

Hengst som ruver over landsbyen Wintzenheim, rett utenfor Colmar, midt i Alsace, er ikke bare en av de aller beste blant de til sammen 51 grand cru-ene i Alsace. Den er også en av de mer allsidige siden så mange forskjellige druer dyrkes i én og samme skråning. Med forbløffende gode resultater. Det er likevel gewürztraminer den historisk sett er mest kjent for.

- Da det i 2001 var snakk om å begrense grand cru-benevnelsen til kun gewürztraminer, satte vi foten ned. For oss er det viktig å fortelle at Hengst er så mye mer, påpeker Christophe Erhart fra Domaine Josmeyer.

- Hver druesort uttrykker terroiret på sin måte, understreker han.

Høyere utbytter

Hengst teller til sammen 53 hektar. Skråningen er hovedsakelig sørøstvendt, men enkelte partier bader mer i sol enn andre. Nedbøren er ellers svært begrenset, 640 mm årlig. Også høyden er forskjellig, all den tid den går fra 250 til 360 m.o.h..
– Det er ganske klart at med så mange kombinasjoner av eksponering og høyde, så vil ulike druer finne sine idealforhold, påpeker Christophe.

Et litt overraskende trekk ved Hengst, gitt dens spesielle status, er at utbyttet generelt er høyere enn i andre grand cru-er.
– For de eldste parsellene kan vi ligge på 35 hl/ha, mens det ville vært 25 i en annen vinmark. Selv om utbyttet kommer opp i 50 hl/ha, betyr ikke det at kvaliteten er svakere.
Det er bare slik denne vinmarken er, forteller Maurice Barthelme fra Albert Mann. –Derfor ber enkelte produsenter i noen årganger om å øke den øvre grensen for utbytte fra den generelle 55 hl/ha til 61.

Men det er sjelden et uttrykk for lavere konsentrasjon. Josmeyers Hengst-gewürztraminer har et utbytte på 40 hl/ha og er konsentrert som bare det.

- For lave utbytter i Hengst kan lett gi ubalanserte viner med et alkoholpotensial på 17 prosent. Men vi som jobber økologisk og biodynamisk trenger selvsagt ikke tenke på maks-grensen. Det betyr likevel ikke at utbyttene er særlig mye lavere av den grunn, sier Christophe Erhart.

Storfavoritten

Faktisk er så mye som 50 prosent av Hengst enten økologisk eller biodynamisk dyrket.
– Det er et høyt tall siden gjennomsnittet for Alsace er 12,5 prosent. Som også er veldig høyt i fransk sammenheng. I Champagne er bare drøyt én prosent av vinmarkene økologisk eller biodynamisk dyrket, forteller Christophe som har jobbet hos Josmeyer i 19 år. Han begynte konvertering til økologisk dyrking i 1998 og fortsatte raskt med biodynami. – Økologisk er bra, men biodynami er enda bedre, hevder han.

Det er også stor forskjell i utbytte mellom de ulike delene av Hengst. –Rieslingen på toppen vokser i veldig skrint jordsmonn og gir veldig lave utbytter, mens den lengre ned gjerne gir 20 prosent mer på grunn av et dypere jordsmonn, forklarer Christophe.

Det er Josmeyers Riesling Samain han har i tankene. Med et utbytte på 30 hl/ha får den et helt ekstremt mineralsk uttrykk. Rik og kompleks i både frukt og jordsmonnskarakter med en imponerende syrestruktur, stor fasthet, nærmest tanninsk. En vin for «evigheten». En av Alsaces aller beste tørre rieslinger.

Deres «vanlige» Hengst-riesling som kommer fra en parsell litt lengre ned i skråningen, er hakk i hel. Den er litt syrligere i frukten og ikke så massiv, dessuten knusktørr, men likevel med en strålende balanse. Dette har vært min favorittriesling fra Alsace gjennom mange år. Barmes-Buecher som også jobber biodynamisk, lager en svært vellykket og lovende riesling med uttalt jordsmonnspreg og stor fasthet.

Også utfordringer

Det er den gode tilgangen på sol og varme som skaper slike gunstige forhold. Selvsagt i kombinasjon med jordsmonnet.

I Hengst består det av konglomerater fra en av de eldste tertiærepokene (20-30 mill. år), iblandet svært kalkholdig mergel over kalkstein med innslag av fossiler fra tidlig Jura-periode (inntil 200 mill. år). Et veldig gammelt, sterkt og sammensatt jordsmonn, med andre ord, som gir ekstra kraft og ikke minst syrefriskhet til druer som gewürztraminer, pinot gris og muscat. Men som naturlig nok også produserer topp viner av syresterke druer som riesling og pinot noir.

- Pinot gris er den største hodepinen i Alsace, forteller Maurice Barthelme. Det er den globale oppvarmingen som skaper problemene. –Vi oppnår ikke den samme kompleksiteten når vi må høste druene i september mot oktober tidligere. Høster vi senere, får vi et alkoholpotensial opp mot 17, og det er ikke ønsket, fortsetter han. Selv med 43 gram restsukker holder hans 2008 (en relativt kjølig årgang) 14 prosent.

Muscat er ikke bekymringsløs den heller. –Den tåler lite kulde og regn under blomstringen. Enkelte årganger som i 2011, fikk vi nesten ikke noe frukt overhodet. Stort sett kan vi ikke regne med mer enn suksess annet hvert år. Derfor plantes den sjelden på ny, sier Christophe Erhart som likevel mener den er viktig for å vise bredden i regionen. Men den er ikke like egnet til å uttrykke mineraliteten fra jordsmonnet som de andre.

Pinot noir i støtet

Den blir trolig erstattet av pinot noir etter hvert, spesielt om Hengst-pinot noir får grand cru-status. Etter 1983 ble bruken av Hengst reservert for druene som har grand cru-status. Derfor må pinot noir herfra nøye seg med navn som Grand H, som hos Albert Mann. Deres pinot noir-uttrykk er røykaktig og mineralsk og minner derfor mer om pinot noir fra Tyskland (Ahr) enn Burgund. Fruktpreget varierer fra saftige kirsebær i kjølige årganger som 2008 og 2010 til mer modne skogsbær og sødmefylt frukt i varme år som 2009.

- Mens vi kan tillate høyere utbytter for de hvite, er det ikke slik for de røde. Pinot noir er mer utsatt for råte. Vi må derfor holde tilbake gjennom tettere beplantning og strengere beskjæring, understreker Maurice Barthelme.

Dette er dessuten veien å gå for å løfte Alsace-pinot noirens renommé som den lagringsdyktige og mineralske vinen den er – når den er godt laget, vel å merke.

Hos Josmeyer brukes «H-en» for deres auxerrois. Denne «unnselige» druen oppnår imidlertid i Hengst et veldig godt lagringspotensial. –Mineraliteten gjør at den etter et par tiår er som en chablis grand cru, lover Christophe Erhart.

2008 er fantastisk

Zind-Humbrecht dyrker imidlertid bare gewürztraminer i Hengst og skiller seg derfor ut fra de andre. Deres parseller ligger i den østvendte delen av Hengst og ble plantet i 1954. Olivier Humbrecht regnes velfortjent som den ukronte kongen av gewürztraminer.

Her understrekes viktigheten av å plukke gewürztraminer tidlig. -Om druene henger for lenge får de prikker på skallet og aromaene forsvinner. Ved å plukke tidlig bevarer vi dessuten maksimal friskhet, noe denne druen trenger, forteller Alexandre Guth fra Zind-Humbrecht.

De plukker dessuten samtidig for den tørre og søte (SGN – selection des grains nobles), men selekterer i slike tilfeller i vinmarken. Siden botrytis er relativt sjelden i Hengst, snakker vi om svært små volum, og ikke noe som lages hvert år. For vendage tardive – sent høstete druer - gås vinmarken gjennom en andre gang.

2008 er en fantastisk årgang for gewürztraminer. Kombinasjonen av Hengsts klima, årgangens kjøligere stil samt denne druens store aromaprofil har skapt noen virkelig imponerende viner. Zind-Humbrechts «tørre» utgave, den har 40 gram restsukker, er svært rik med eksotisk frukt, krydder og mineraler, veldig god konsentrasjon, syrefriskhet og stofflighet, og ikke minst ettersmak, den formelig bugner av tropisk frukt og krydder.

Bedre med biodynami

SGN i samme årgang er eksepsjonell og tilhører noe av det beste jeg har smakt, både av denne druen og av søtvin som sådan. Strålende balanse mellom rikdom, konsentrasjon i frukten og syre. At den har 200 gram restsukker, er ikke til å tro. Og til å være en så stor vin som i tillegg er laget av så å si bare botrytisangrepne druer, er den utrolig elegant. Kompleksiteten og intensiteten er betydelig. Et overflødighetshorn av aromaer som honning, appelsinskall, honning, krydder, roser og litchi.

Med tiden går disse aromaene mer og mer over til tørket frukt og sitrusskall, trøffel, sopp, jod/sjøbris og mineraler. Sødmen integreres og munnfølelsen blir friskere.

Det er stor enighet om at introduksjonen av biodynami i Hengst har skapt veldig gode resultater for gewürztraminer.
– Vi oppnår bedre syre og vekstsyklusen blir lengre, understreker Maxime Barmes hos Barmes-Buecher. Hans SGN 2007 er en smaksbombe, rik og stor i frukten md mye sødme, men aldri i nærheten av å bli klissete, for syren er effektivt til stede.

Men overgangen til et nytt regime i vinmarkene er en møysommelig prosess.
- Det tar 7-10 år etter konvertering til biodynami før vinstokkkene oppfører seg som de skal, påpeker Alexandre Guth. Zind-Humbrecht konverterte i 1999 og får nå full uttelling i vinmarken – som sine andre fremsynte kolleger.

Foto: CIVA, produsentene

Forsiden akkurat nå

Til toppen