Vinmagiker på turbodiesel

Telmo Rodriguez er ikke bare stor i kjeften. Han overbeviser hver gang han drar frem ny kort og områder fra ermet. Og det i et tempo som er til å miste pusten av.

Telmo Rodriguez er ingen flying winemaker selv om han farer over den iberiske halvøya på kryss og tvers nærmest i prosjektiltempo mellom sine prosjekter. Den ene dagen overvåker han tørkingen av moskatelldruer som skal bli til Molino Real, den opprinnelige Malaga-vinen, den neste er han i Valdeorras for å vurdere nye godello-vinmarker for så å fortsette turen til Cigales, Ribera del Duero, Rueda, Rioja, Alicante, Navarra, Madrid, Avilia og andre steder hvor han har snust opp noe med suksesspotensial.

Elendig vinmaker
Etter 10 år på veien og på evig jakt etter glemte vinområder som kan blåses nytt liv i, virker Rodriguez nesten sliten og full av hjemlengsel når han slår fast at Rioja er den nye regionen som bør gjenoppdages!
- Det er et stort uutløst potensial i Rioja. Selv Ribera del Duero har fortsatt mye å gå på. Jeg er litt lei av maset om noe nytt hele tiden når det finnes så mye ugjort der hvor det er mest å hente, påstår han. Og Rodriguez burde vite hva han snakker om for ikke bare har han tråkket sine barnesko og lært det grunnleggende om vinfremstilling på familie-eiendommen Remelluri i Rioja, han har også et eget prosjekt der med Altos de Lanzaga som perlen. Og i fortsatt hotte Ribera del Duero er hans Mantallana en av de største.

På en måte kan vi si at han har sluttet ringen, uten at filosofien er endret.
- Da jeg startet opp var jeg opptatt av å lage hverdagsviner også, ikke bare show off-viner, og i hvert fall ikke viner av internasjonale druer, som alle andre satset på. Jeg ville vise potensialet i det virkelige Spania, og det betyr viner med karakter og eleganse i motsetning til de mange "monstrene" som mange tror er fremtiden, påpeker han.
 
To-delt visjon
Intuisjon er Rodriguez' styrke. - Jeg har en god nese for vin, men jeg er en elendig vinmaker. Dessuten tror jeg ikke på winemaking, forteller han.

Likevel er Rodriguez som alle avhengig av salt til maten, og det skaffer Basa som produseres i et antall av nesten en million flasker. Denne hvite Rueda-vinen lages etter en mer eller mindre fast oppskrift.
- Basa er winemaking. Men god sådan. Det er imidlertid utenkelig for meg å lage en kompleks vin med mindre jeg eier vinmarken selv. Derfor arbeider jeg på to måter avhengig av hvilket nivå vinen skal ligge på, forklarer han.

Gamle vinstokker?
Rodriguez' foreløpig siste kjærlighet er Valdeorras som ligger inn i landet for Galicia, i det nordvestlige hjørnet av Spania. I første rekke er det godellodruen han har kastet sine øyne på. Det er imidlertid ikke en drue som har en lang historie i området siden de fleste vinmarkene ble plantet for 7-10 år siden. Men i dette tilfellet er det ikke eksisterende vinmarker som er det mest interessante, men å finne de mest lukrative adressene for nye. Det beste jordsmonnet i Valdeorras er granitt som gir godello en flott mineralsk karakter i tillegg til god frukt. Hvis godello vokser i feil jordsmonn, mister den mineraliteten og blir isteden urtepreget. Med andre ord ikke like spennende.

- Jeg bruker Gaba do Xil ( Gaba do Xil 2012 (44155) ) for å bli kjent med druen. For tiden tester vi ut en rekke kombinasjoner av vinmarker og teknikker på jakt etter den rette kombinasjonen av frukt- og mineralpreg. Jeg bryr meg ikke om hvor lang tid jeg må bruke for å komme frem til den endelige godelloversjonen, hevder han.

Mer enn bare hvitvin
2005 er tredje årgang, og ikke den enkleste siden det regnet under innhøstingen i september. Mineralpreget er derfor noe dempet i forhold til Rodriguez' ideal. Men likevel nær, for under all fruktfedmen anes et mineralsk bakteppe à la god muscadet. I tillegg har den fin bitterhet samt epler, pærer og grapefrukt i ettersmaken. Det er all grunn til å glede seg til Rodriguez er i mål.

Han nøyer seg imidlertid ikke med hvitvin. Også rødvin av mencia og garnacha hevder han er svært lovende. Opprinnelig var Valdeorras et rødvinsområde, men ingen laget vin for salg.
- Jeg elsker å smake slik hjemmelaget vin, rustikk ja visst, men likevel fantastisk genuin, slår han fast. Og lover at hans egen rødvin som muligens lanseres som 2005-årgang, holdes i en svært frisk stil takket være kombinasjonen av høyde over havet og et klima påvirket av nærheten til Atlanteren.

- Som for godello jobber vi med ulike eksponeringer og høyder over havet. Terroir er viktigere enn gamle vinstokker, her som ellers. Alt for mange bruker begrepet på en overfladisk måte. Det hjelper ikke med gamle vinstokker hvis ikke terroiret er godt, påstår han.

Den store Pegaso
Rodriguez er også kritisk til den lave beplantingstettheten i spanske vinmarker: - Vi må begynne å tenke nytt og ikke som om vi skulle fortsette å produsere bulkviner. Det er særlig lovgivningen som skaper hindringer for endringer, men også vinbøndene må bli mer bevisste og omarbeide vinmarkene til det som er optimalt for terroir og druetype.

Han er kritisk til hyper som for eksempel Toro som har fått et omdømme som det forjettede land. Men han dro dit selv for å utvide sin erfaring med tempranillo. - Jeg var fristet av hva jeg kunne få ut av sandjorden, og jeg fant noen fantastiske vinmarker som ender opp som Pago La Jara. Den regnes som en av beste Toro-vinene i dag, og jeg er selvsagt fornøyd med suksessen. Jeg ville imidlertid ikke gi meg med det og ønsket å lage en ung upretensiøs vin av typen bistrovin som likevel har terroirpreg. Dehesa Gago gir forbrukeren muligheten til å nyte det beste av Toro også til hverdags, sier han.

Risikofylt
Det hender enda oftere at han går på tvers av stimen. Cigales hoppet de fleste over på veien fra Ribera til Toro. Mye på grunn av at regionen var mest kjent for sine roséer.
- Jeg tror ikke på rosé men derimot på at miksen av garnacha og tempranillo fra den gode stein- og sandjorden med leire i bunn kan gi vin med særpreg. Vina 105 er en vin som jeg serverer vennene mine, en ukomplisert og lettdrikkelig vin, men ikke på samme måte som Basa. Rødvin krever mer engasjement. Cigales har potensial for mer raffinement enn Vina 105, men jeg har ikke satset på det - ennå, smiler han.

Avstanden er stor til et av Rodriguez' mest risikofylte prosjekt, nemlig de stupbratte vinmarkene i Cebreros hvor han, og ikke å forglemme hans team av superønologer og -vinmakere, lager Pegaso. Vinmarker som var på veitil å gro over siden ingen lenger så noen hensikt i å slite seg ut ved å dyrke dem. De til sammen 10 hektar med 80 år gammel garnacha som vokser i skiferjord gir ikke mer enn 15.000 flasker av denne etterspurte vinen. At den holder det den lover, beviser den når den i blindsmakinger med andre topp garnacha/grenache-viner som L'Ermita og Ch. Rayas, alltid havner helt i teten.

Druer og terroir før fat
Cebreros er fortsatt bare en anonym underregion i samleposten Viño de la Tierra de Castilla y León, men Rodriguez' suksess har hatt en bjellekueffekt overfor andre vinprodusenter - på samme måte som i Malaga hvor det nå er tre andre som har satt i gang med tilsvarende prosjekter.

Molino Real ( Molino Real 2009 (44597) ) vil imidlertid alltid være unik. Den er et resultat av ekstrem seleksjon i flere omganger. Først i vinmarken, dernest under tørkingen, så før pressingen og til sist etter pressingen. Kun den aller beste mosten ender opp i Moulino Real.

Tradisjonen lever
Rodriguez har nylig gravet frem en annen kongelig tradisjon, som har fått navnet Montazo. Denne spennende, eksotiske og krydrete garnacha/cariñenavinen med gode syrer og tanniner, er bygget på vintypen som var det spanske hoffets favoritt på 1800-tallet. Den kommer fra San Martin de la Vega, vest for Madrid. Jordsmonnet er granitt og fremstillingen er tradisjonell med bruk av store fat.

Mens alle andre i områdene nær Madrid satser på cabernet og merlot, velger Rodriguez å holde seg til tradisjonen.
- Kampen mot de internasjonale druene vil jeg alltid fortsette med, ler han. Og fatbruken er et annet spark bak Rodriguez har til sine kolleger. - Vi er fortsatt altfor glade i fat, og fatpreget dekker altfor ofte over så vel drue som terroir, sier Rodriguez.

Hans Alicante-vin er et godt eksempel på hans intensjon. Med Al Muvedre ønsker han å vise hvordan den rene og ekte monastrellsmaken fra velvoksne vinstokker fra høytliggende vinmarker i Alicante er.
- Her er vinifikasjonen uten betydning. Det er druene og terroiret de kommer fra som taler til deg, sier han med overbevisning til slutt.

Forsiden akkurat nå

Til toppen