Er amarone til under 200 kroner ekte?

Nordmenn elsker amarone og all annen vin som smaker søtt og sterkt. Det er imidlertid grunn til å tro at ikke alt er like ekte vare som det gir seg ut for.

Appassimentoteknikken er nært knyttet til Venetos vinhistorie. Områdets myteomspunne vin var retico – nå recioto – en søt vin laget i sin helhet av tørkete druer, da som nå, og forløperen til den tørrere amarone.

Frister til juks

For at en vin skal kunne kalles amarone må druene tørkes i 100-120 dager før pressing og gjæring. Det gir en vin med høyere konsentrasjon av både smaksstoffer, syre, tanniner og alkohol. Samtidig som det er en ressurskrevende og fordyrende prosess.

Dette er historien bak vinstilen amarone

Gitt den høyere prisen er amarone er en vinstil som frister til svindel. Ifølge Masi himself - Sandro Boscaini er det ikke mulig å selge amarone laget på tradisjonelt vis for en lavere pris enn 28 euro til forbruker. Det betyr rundt regnet 150 kroner fra produsent.

Ikke strenge nok krav

Når amarone selges for under to hundre kroner i Norge og når vi vet at bare alkoholavgiften for slik høyoktanvin ligger på drøyt 50 kroner, er det klart at regnestykket ikke holder. Innkjøpsprisen er på 60-70 kroner – altså godt under 10 euro. Det er ikke mulig å lage en amarone for denne prisen – det er ganske opplagt siden druene skal tørkes i tre måneder før pressing og gjæring. I løpet av denne tiden taper de mye volum.

Like fullt finnes slik vin i Vinmonopolets basissortiment.

Dette er den billigste amaronen på polet

Aldo Steccanella, en tidligere vinhandler med basis i Veneto, som slåss mot utvanningen av amarone, mener at monopolene ikke stiller strenge nok krav til dokumentasjon.

Her kan du lese hvorfor han protesterer

Steccanella hevder derfor at mye av vinen som selges, både appassimento, ripasso og amarone, en ren svindel og at flere av de store produsentene gjør dette med åpne øyne.

Stoler på produsentene

Produktsjef Monika Wessel i Vinmonopolet sier at de må stole på opprinnelseskravene som ligger i det respektive områdets lover: -Om en tender krever en snevrere stedsopprinnelse enn dette bekreftes dette først og fremst av importør, som er den vi inngår kontrakten med og som ansvarlig for at kravene i spesifikasjonen innfris. Hvis vi likevel er i tvil om at disse opplysningene stemmer ber vi om en skriftlig bekreftelse fra produsenten på at druematerialets opprinnelse er korrekt. Noe utover dette har vi ikke myndighet til å kreve.

Heller ikke Systembolagets innkjøper Sebastian Braun etterprøver informasjonen og stoler på vinlovgivningen.

Det er lett å jukse med vin

Den økende etterspørselen etter ripasso kan sies å ha forårsaket dagens appassimentobølge. Ripasso ble skapt på 1960-tallet og lages som kjent ved at valpolicellavin får en ny gjæring ved å helles på fat som nylig har inneholdt amarone. Det aktive bunnfallet setter i gang en ny gjæring og den lettere valpolicellaen er nå en fyldigere vin.

Droppet ripasso for Campofiorin

I dag er det grunn til å stille spørsmål ved om all vin som kalles ripasso virkelig er det. Det lages ikke tilstrekkelig med amarone til å «fore» ripassoprodusentene med råvarer.

Masi kaller derfor ikke lenger den historiske ripassovinen Campofiorin for ripasso, men for Rosso del Veronese IGT. Den er ikke lenger laget som en ripassovin, men ved at vin tilsettes halvtørkete druer, altså det som nå kjennetegner viner med appassimento på etiketten.

Denne amaroneprodusenten er kritisk til utviklingen

Masi feiret 50 års jubileum for Campofiorin i fjor, men det er ikke lenger mulig å sammenligne dagens utgave med den opprinnelige og svært så lagringsdyktige «ur-ripassoen».

Storm i amaroneglasset

En gruppe ledende Veneto-produsenter gikk for noen år siden sammen om å lage en gruppe, Famiglie dell'Amarone d'Arte, som skulle beskytte amarones historie.

Produsentene det er snakk om er: Allegrini, Begali, Brigaldara, Masi, Musella, Nicolis, Speri, Tedeschi, Tenuta Sant’Antonio, Tommasi, Venturini og Zenato.

Men organisasjonen møter motbør og er blitt saksøkt av Consorzio Tutela Valpolicella DOC for ulovlig å bruke et beskyttet ord som amarone i markedsføringen. Det er det bare consorzioet som kan. Det hører med til historien at «familiemedlemmene» ikke lenger er medlemmer i consorzioet. Ting tyder på at consorzioet får medhold i det italienske rettsvesenet.

Det er ikke første gang de reagerer. I 2012 slo de ned på svenske importører som markedførte ripassoer som «mini-amarone». Og i 2009 kom italienske antsvindelmyndigheter over et firma som hadde solgt nesten en million falske amaroneflasker som blant annet ble omsatt i Danmark.

Forsiden akkurat nå

Til toppen