Médoc ble klassifisert allerede i 1855, med en inndeling i fem cru'er samt tre underliggende kategorier (Cru Exceptionnel, Cru Bourgeois Superieur og Cru Bourgeois). Graves ble først klassifisert i 1953, siden i 1959. Médoc er et pedagogisk sett velegnet område å ta fatt i for begynnende vininteresserte. Det skyldes flere ulike forhold. Vi har å gjøre med et begrenset geografisk område, oversiktlig druesammensetning, rimelig ensartede produksjonsformer og vinstiler. Rød bordeaux er en godt organisert vin også i den forstand at kommunekarakteren normalt lar seg avlese uten altfor store problemer. Vin fra St.-Estephe smaker i alminnelighet ikke som en Margaux eller St.-Julien, og i hvert fall ikke etter noen år på flaske.
Bas-Médoc
Det nordligste området i Médoc produserer rustikk, lagringsdyktig vin preget av jordlige aromaer. Vinene er gjennomgående tørre og ofte preget av grove og harde tanniner mot slutten av smakskurven. Bas-Médoc preges av tungt og kaldt jordsmonn med en stor andel leire, noe som medfører dårlig drenering og problemer med å få optimalt modent druemateriale. I og med at merlot modner tidligere enn cabernet sauvignon og cabernet franc, er dette her en egnet og populær drue. Det er verdt å merke seg at selv den normalt nokså myke merlot blir relativt tøff i Bas-Médoc. Vinene fra regionen har sjelden svært interessante aromaer, men er til gjengjeld lagringsdyktige (uten nødvendigvis å bli interessante av den grunn) og egner seg godt til å ledsage mat. Gode produsenter er Ch. Loudonne, Ch. Potensac, Ch. Les Ormes-Sorbet, Ch. La Cardonne og Ch. La Tour de By.
St.-Seurin er et avgrenset område, nærmere bestemt et nes eller en odde, mellom Bas-Médoc og St.-Estephe, som rommer en rekke mindre slott, og ca. et dusin på Cru Bourgois-nivå. To er særlig velkjente i Norge, Ch. Coufran og Ch. Verdignan. Regionens klart beste vin er Ch. Sociando-Mallet. Området er nokså flatt, og regionens viner kan karakteriseres i tilnærmet samme grove former som vinene fra Bas-Médoc.
St.-Estephe
Dette er den nordligste kommunen i det de fleste karakteriserer som hjertet av Médoc. Igjen er jordsmonnet tungt og preget av leire, men dreneringen er bedre. Det anvendes også her en god del merlot for å kompensere for tøffheten i cabernet sauvignon. De fleste seriøse slott bruker mellom 30 og 40 prosent merlot. Stadig har vi å gjøre med sterkt jordlige aromaer, gjerne supplert med anslag av hud og lær. En godt laget St.-Estephe lagrer normalt svært godt, og egner seg ypperlig til mat, grunnet høy syre og tøff tanninstruktur. Viktige og regionaltypiske slott omfatter blant andre Ch. Montrose, Cos d´Estournel, Ch. Calon-Ségur, Ch. Lafon-Rochet og Ch. de Pez.
Pauillac
For svært mange tilhengere av bordeaux er dette selve hjertet av Médoc, noe som ikke er overraskende all den stund en rekke av de mest berømte slottene i Bordeaux ligger innenfor kommunegrensen. Stilen på vinene fra kommunen varierer, avhengig av druesammensetning og lokalisering. Det naturlige er å anta at Ch. Lafite helt nord i kummunen ville produsere større, jordligere og mer rustikk vin enn Ch. Latour, som ligger lengst syd, men det omvendte er tilfellet, og da som følge av mikroklimatiske forhold. Ch. Mouton-Rothschild produserer vin som skiller seg merkbart fra både Lafite og Latour. Det skyldes en høy og dominerende andel av cabernet sauvignon i drueblandingen. Jordsmonnet i kommunen preges av mye stein og grus, gjennomgående med god drenering, særlig rett inn for kyststripen.
Cabernet sauvignon modner bedre her enn lenger nord og druesammensetningen i kommunen preges gjennomgående av mer cabernet (av begge slag). Pauillac skiller seg fra St.-Estephe ved et mer sammensatt aromabilde og en mindre tanninpreget avslutning på smakskurven. 
Det jordlige preget, ofte kombinert med hud og lær, som vi finner i St.-Estephe, erstattes i Pauillac av solbærekstrakt og mørke tobakksaromaer. En vellaget Pauillac er tradisjonelt sett en nokså diger, tøff vin med fast utgang av smakskurven. Gode produsenter, utenom premier cru´ene, er Ch. Pichon-Lalande, Ch. Pichon-Baron, Ch. Grand-Puy-Lacoste, Ch. Lynch-Bages og Ch. Ponet Canet.
St.-Julien
Dette er kommunen i den sentrale delen av Médoc med flest klassifiserte slott, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Mange er av den oppfatning at St.-Julien samlet produserer regionens beste viner, og det til tross for at kommunen ikke huser noen premier cru. Jordsmonnet er lettere enn i Pauillac, med digre dyner av grus av mindre tykkelse enn lenger nord. Kommunen karakteriseres av to ulike vinstiler, som riktignok vanskelig lar seg kategorisk fastslå. Digre og kantete Ch. Gruaud-Larose og Ch. Talbot kontrasteres greit mot elegant og stram vin fra slott som Ch. Léoville-Lascases, Ch. Léoville-Barton og Ch. Ducru-Beaucaillou. Vinstilen er for begge typer vesentlig lettere enn i Pauillac, og solbær- og tobakkspreget erstattes ofte av finere og mer elegante aromaer i form av søtere, eksotisk trevirke. Tanninene i St.-Julien er i alminnelighet også mindre tørre og markante enn hva tilfellet er i Pauillac. Gode slott er videre Ch. Beychelle, Ch. Lagrange, Ch. Langoa-Barton, Ch. Léoville-Poyferré og Ch. St. Pierre.
Sentral-Médoc
Regionen presser seg inn mellom St-Julien og Margaux. Og må ikke forveksles med Haut-Médoc som er samlebetegnelsen for området fra St. Seurin i nord til Blanquefort i sør. De beste områdene i Sentral-Médoc ligger mellom kommunene Moulis og Listrac, som er skilt ut som egne appellasjoner. Ellers finner vi Cussac, Arcins og Soussans. Regionen mangler nesten gjennomgående finessen til St.-Julien i nord og Margaux i syd, og har aromamessig nokså mye til felles med Bas-Médoc, men har lettere og finere struktur og en mindre rustikk og tanninpreget avslutning på smakskurven. Vinene fra regionen er relativt rimelige, og er blant de beste kjøpene i Bordeaux. De beste er Ch. Lanessan, Ch. Beaumont, Ch. Fourcas Hosten, Ch. Fourcas Dupré, Ch. Brilette, Ch. Citran og best av alle Ch. Chasse-Spleen.
Margaux og syd-Médoc
Margaux har den høyeste konsentrasjonen av klassifiserte slott i Bordeaux. Jordsmonnet i Margaux skiller seg fra de øvrige kommunene ved å inneholde en større andel grus enn noe annet sted i Médoc.
Margaux har den magreste jorden i Bordeaux, og kommunen produserer også regionens mest delikate viner. I likhet med St.-Julien, som preges av to ulike stiler, erdette tilfellet også her. Vi finner en tyngre stil hos Ch. Cantenac-Brown, Ch. Pouget, Ch. Prieuré-Lichine, Ch. Giscours og Ch. d'Angludet, og den noe lettere, mer parfymerte stilen hos Ch. Margaux, Ch. Palmer, Ch. Lascombes, Ch. Siran, Ch. d'Issan, Ch. Rausan-Segla og Ch. Brane-Cantenac. Vin fra kommunen Margaux har ofte mindre brutal farge enn lenger nord, og kan - ved første øyekast og første munnfull - virke mindre konsentrert, men det er ikke tilfellet. De lagrer like godt som vin fra kommunene nordfra. Videre karakteriseres de av søtere, mer florale aromaer, gjerne med affinitet til søt anis og skogfiol. Sydover i Macau og Ludon finner vi to meget gode slott, henholdsvis Ch. Cantemerle og Ch. La Lagune.
Graves
Vinene fra Graves ligger dels samlet rundt byen Bordeaux, i Talence, og ellers syd for byen, i første rekke i Léognan og Martillac. Jordsmonnet i Graves varierer en del, men preges gjennomgående av grus- og steinholdig jord. I motsetning til i kjerneområdet i Médoc, produseres det i Graves relativt begrensede mengder meget interessant hvitvin. En rød Graves kan være vanskelig å beskrive. Ikke fordi den analytisk sett er mer sammensatt enn vinene fra Médoc, men fordi den ofte mangler distinkte kjennetegn. Vinene har ofte et jordlig, litt brent særpreg, og mangler gjerne den "tyggbare" konsentrasjon vi ofte finner i kvalitetsvin fra Médoc. Det er følgelig lett å undervurdere en Graves. En slik vurdering er helt klart forfeilet. Godt produsert Graves' er i mange henseender en mer elegant vin enn utgaver fra sentralområdet i Médoc. Gode slott er Ch. Haut-Brion, Ch. La Mission-Haut-Brion, Ch. Haut-Bailly, Ch. Pape-Clement, Ch. La Tour-Haut-Brion og Domaine de Chevalier.
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")