Himmelstormende rieslinger

Vinregionen Nahe som ligger inneklemt mellom storheter som Rheingau og Mosel, snuser nå på ledertrøya på flere områder.

Det var først i forbindelse med den tyske vinloven av 1971 at Nahe fikk sin offisielle status som vinregion. Med bare 35 års erfaring i "varmen", tok det sin tid før dette uensartete området hevdet seg blant den tyske vineliten.

Og det til tross for at ni av regionens vinprodusenter har tilhørt VDP (Verband Deutscher Prädikats- und Qualitätsweingüter) mer eller mindre siden 1990 da foreningen til fremme av virkelig tysk kvalitetsvin ble etablert.

VDPs strenge satsing på riesling og primært de historisk mest renommerte vinmarkene har hjulpet Nahe ut av skyggen. Og etter den vellykkete 2005-årgangen er Nahe på alles lepper. Den lovende 2006-årgangen vil ikke forandre på dette - heller tvert imot.

Komplekst terroir
For vinene til de tre aller største stjernene, Dönnhoff, Emrich-Schönleber og Schäfer-Fröhlich, er borte omtrent før de er pakket i kasser. Men det er få ytre tegn på denne nyvunne statusen.

Riktignok har Dönnhoff kostet på seg et svært så presentabelt hovedkontor i den bittelille og idylliske landsbyen Oberhausen, men så har Helmut Dönnhoff prestert store viner lengst av alle.

Hans edelsøte viner er legendariske, men det er de tørre og halvtørre vinene som aller beste dokumenterer den gjennomsiktige og delikate stilen. Og som samtidig avslører Nahes storhet. Og spesielt fra denne midtre delen av Nahe. For her, om lag 30 kilometer fra elvas utspring, like før den gjør en dramatisk sving nordover før Bad Kreuznach, finnes de aller beste kildene til stor Nahe-vin.

Årsaken er at her er variasjonen i jordsmonn aller størst. Vinmarkene Dellchen (Norheim) og Brücke (Oberhausen) kan stå som pedagogiske eksempler på kompleksiteten. Begge kjennetegnes ved at de har alle hovedjordsmonnene side om side. Så vel vulkanske jordsmonn som porfyr, felsmagnesitt og melafyr som gråskifer, kalkstein og sandstein.

Enorm eiswein
Vinmarkskartet fra 1901 demonstrerer tydelig den historiske viktigheten til denne delen av Nahe. Skatteleggingen av parsellene var vesentlig høyere hvilket ga dyrere viner. Alle de store vingodseierne sørget for å eie en eller flere parseller her. En filosofi som også Dönnhoff har fulgt ved å fylle på det som var den opprinnelige familiearven.

At riesling alltid har vært dominerende, forteller også sin historie. Og det er særlig kvaliteten på trockenbeerenauslese av denne druen som har gjort området ettertraktet.

Brücke-vinmarken tilhører Dönnhoff i sin helhet og den gir utelukkende søte viner. Enkleste nivå er spätlese og i 2005-utgave er den en veritabel bombe av fruktsødme og forklarer dermed denne lille vinmarkens unike egenskap til å gi edelsøte viner.

Som auslese, beerenauslese, trockenbeerenauslese og eiswein tar ovasjonene helt av. Sistnevnte i 2002-utgave har hele 14 gram syre og 300 g sukker samt en enorm aromakompleksitet. En imponerende vin rett og slett, men akk så sjelden siden det kun ble laget 300 liter.

Lavt utbytte
De beste eisweinene kommer fra år med spesielt god syre og sen modning. 2005 er ikke det beste eisweinåret, og det ellers vellykkete 2006 som måtte høstes i løpet av to uker, gir ingen eiswein overhodet.

For den tørrere rieslingstilen er Hermannshöhle (Niederhausen) i særklasse - det er dessuten vinmarken med høyeste verdiskår fra 1901. Den sørvendte parsellen med gråskiferjordsmonn består av 60 år gamle vinstokker som er ganske sjelden her, som ellers i Tyskland. Alderen sikrer svært lavt utbytte og dermed høy konsentrasjon.

Men dette er ingen kraftpakke, snarere en uhyre elegant og raffinert riesling med klare likhetstegn med Mosel. Delikat frukt i retning grønne epler og sitrus som grapefrukt som er lett krydret med hvit pepper og flott syre. En seriøs vin som trenger noen år på å komme ut av det superfruktige hjørnet.

Mosel-lik
Hermannshöhle lager dessuten strålende lett søtlige viner som den fantastisk fruktige og nydelig mineralske 1998 spätlese. For øvrig et klassisk år med slank frukt, dempet alkohol, strålende syre og mineralkarakter.

Og nettopp dette er denne delen av Nahes sjel. Beliggenheten er noe mer sørlig enn Mosel, derfor oppnås litt høyere modning et par dager tidligere, men ellers er slektskapet tydelig.

Aller nærmest Mosel, også i stil, er Monzingen med Halenberg og Frühlingsplätzchen i spissen. Det er særlig den første som har gitt landsbyen stjernestatus. Denne bratte vinmarken med blåskifer, kvartsitt og stein ble besunget av Goethe, men allerede i år 778 ble landsbyens viner omtalt.

Emrich-Schönleber eier de 4,5 beste av Halenbergs til sammen 8 hektar. Mye søt lime og grapefrukt kjennetegner Halenberg i ungdommen. Etter et par år kommer petroleumspreget fra skiferjordsmonnet mer til syne.

Grand cru fra 2001
Frühlingsplätzchen derimot har rød skifer samt litt kvartsitt men er mer variert siden den strekker seg over drøyt 60 hektar. Emrich-Schönlebers parseller befinner seg i selve hjertet av vinmarken som dominerer landsbyen.

Den gir en mer floral og lettere stil enn Halenberg. Delikat men likevel kraftfull når den serveres som grosses gewächs, altså grand cru som er en relativt ny vintype i Nahe, initiert av VDP siden 2001.

Med så mange nivåer av riesling fra én og samme vinmark er det lett å miste tråden, men kabinett kommer alltid fra de nederste og flateste delene. De beste vinene selekteres fra de bratteste, og grosses gewächs lages alltid av de aller beste drueklasene men ikke nødvendigvis sent høstet. Auslese og grosses gewächs plukkes omtrent samtidig, og mens førstnevnte har opptil 25-35 prosent botrytis, har grosses gewächs 5-10 prosent.

Spontangjæring
Halenberg stråler på alle nivåer. Som eiswein i 1998-utgave er den imidlertid ikke veldig søt men med masse frukt i retning syltet mango, aprikos og sitrus. Dette var et spesielt eiswein-år siden frosten kom allerede i november og druene var helt uten botrytis.

Frühlingsplätzchen har ikke den samme kraften til å matche all sødmen på de øverste nivåer men er veldig delikat som beerenauslese i 2005.

Mens 2004 var et mer klassisk år i en syrefrisk stil, har 2005 mer fylde og litt lavere syre hvilket gir en mer innbydende karakter. 2006 blir ikke så ulik rent stilmessig. De to siste årgangene har gitt høy modning og dermed noe høyere alkohol enn normalt for Monzingen - men altså ingen eiswein.

En firedel av vinene spontangjæres. Denønologutdannete sønnen i huset, Frank, mener dette øker kompleksiteten men det er ikke mulig å gjennomføre i full skala siden det er vanskelig å oppnå helt tørr vin på denne måten.

Sjuende generasjon
Han lar også toppvinene gjære og modne i 1200 liters velbrukte fat. Dette til tross er alle vinene svært lyse. Forklaringen er rett og slett at det er typisk for riesling fra denne delen av Nahe, på samme måte som for Mosel, selvsagt forutsatt at vinene ikke får anledning til å oksidere.

Schäfer-Fröhlich er en tilsvarende familiebedrift som Emrich-Schönleber, med to generasjoner bak beslutningene. Hos Schäfer-Fröhlich har imidlertid sønnen Tim tatt helt over styringen - og det har gitt synlige resultater. Hans viner er kanskje de som har hatt den bratteste vekstkurven kvalitetsmessig de siste årene. Selv i basisvinene brukes druer fra veldig gode vinmarker.

Utgangspunktet er Bockenau som er et unntak fra regelen om at de beste vinmarkene stuper ned not Nahe-elven. Denne sidedalen ligger om lag fem kilometer unna, og den bratte vinmarken Felseneck er landsbyens storhet som Schäfer-Fröhlich nå foredler i sjuende generasjon. Og Tim kjenner hver eneste vinstokk i denne vinmarken med godt voksne planter som gir ganske små druer men med stor aromarikdom.

Velfortjent heder
Jordsmonnet er vulkansk av typen porfyr som har en svært god evne til å magasinere solvarmen. Resultatet er derfor høy modningsgrad. Grosses gewächs fra denne vinmarken er derfor i en klasse for seg. Selv i et rikt år som 2005 beholder den sin superfriske, krystallklare og raffinerte profil. En matvin av dimensjoner som absolutt bør dekanteres i ung alder.

Men Schäfer-Fröhlich har også bratte vinmarker ved Nahe, nærmere bestemt i Schlossböckelheim og Monzingen. Førstnevnte er kjent for sin Felsenberg, også den sørvendt med porfyrjordsmonn, som gir viner med enda større kraft. I grosses gewächs-versjon har den en tilnærmet stofflig mineralkarakter i form av flint, røyk og stein i tillegg til masse lime og grapefrukt.

Spätlese halbtrocken-utgaven ble utropt til landets beste i sin klasse av Gault Millau som er Tysklands vinopinionsleder nummer én. Og det er velfortjent for den gir et veldig godt bilde av denne vinmarkens mineralske potensial.

Kan jobben sin
For å få frem dette, stoler Tim utelukkende på ståltanker. Han ønsker rieslingen så elegant, frisk og ren som mulig, helt uten overmodne honningtoner. Ståltanker er eneste løsningen når modningsgraden er så høy som i de siste årgangene. Tim bruker dessuten bare druenes egen gjærbakterier. Ytterligere kompleksitet oppnås ved å la vinene ligge på bunnfallet helt frem til juni måned. Det er imidlertid bare mulig så lenge druene var helt sunne og bunnfallet fortsatt er hvitt og kremaktig.

Selv om de tørre vinene er viktige, lager han i henhold til god tysk tradisjon alle nivåer, men ikke nødvendigvis fra alle vinmarker. Tim foretrekker sine edelsøte viner fra blåskifervinmarker som Halenberg (Monzingen). Beerenauslese 2005 har superdelikat, ren og klar frukt og sødme til tross for at den er laget av 100 prosent botrytiserte druer.

Felles for Monzingen og Bockenau er at tåken kommer sent i sesongen og med den botrytisen som blir av en annen sort enn i Oberhausen og Schlossböckelheim. Mye på grunn av at de lave nattemperaturene forsinker sopputviklingen.

Felseneck gir imidlertid en helt annen stil enn Halenberg. Den søtlige Felseneck-spätlese i 2005 er ikke mindre enn fantastisk med stor fylde og kraft, nydelig syre og balansert sødme. Trockenbeerenauslese fra samme sted og år ble kåret til beste vin i sin kategori noensinne av Gault Millau med ikke mindre enn 100 poeng. Tim Schäfer-Fröhlich kan utvilsomt jobben sin.

Foto: DWI, Dönnhoff m.fl.

Forsiden akkurat nå

Til toppen