Ingen muscadet'er lagrer så godt som de fra Ch. de la Ragotière. Da brødrene Bernard, Michel og François Couillaud i 1979 kjøpte den historisk sentrale eiendommen Ch. de la Ragotière fra 1300-tallet fant de viner tilbake til 1947 som fortsatt var fulle av ungdommelig spenst. En flaske fra 1969 blindsmakt i Oslo for noen år tilbake og som ble antatt å være en chablis på minimum premier cru-nivå er nok et bevis på at Ragotières 26 hektar vinmarker produserer noe av det beste innen muscadet. Og når den eldste av brødrene, Bernard, viser frem den strålende 1989 som nesten ikke viser alderstegn samt 1990, 1991 og 1993, er saken avgjort.

Oppskriften er denne: Druene er fra gamle vinstokker, gjennomsnittlig 30 år, hvilket gir god konsentrasjon. Utbyttet er på 45 hl/ha og parsellene ligger i middels bratte skråninger med kiselholdig leirjord over glimmerskifer. Druene selekteres nøye. Hovedproduktet er Ch. de la Ragotière 1er Cru Vieilles Vignes som i de tre aktuelle årgangene 1999, 2000 og 2001 går utenpå de fleste av sin like. 2001 er ennå ikke riktig klar for salg i det brødrene Couillaud helst lar vinen ligge på bunnfallet i ett år før vinen tappes. Men tjuvstarten fra juni viser meget gode takter for et år som er av meget høy kvalitet. Men som absolutt bør få ligge til neste sommer, eller aller helst den etter der.

- I 2001 begynte vi med skallkontakt som har vist seg å være svært vellykket, forteller Bernard Couillaud. Det gjelder kun en femdel av mosten som i fem dager ved fem grader får trekke ut smaksstoffer av skallene. Deretter filtreres mosten lett og blandes med den pressede mosten for å starte en langsom gjæring.

2000 er det letteste av de tre, og stort sett regnes dette som et vanskelig år i området, men Couillaud har klart å lage en usedvanlig vellykket vin med eksepsjonell balanse. Som konkurrerer med 1999-utgaven som per se er etter langt bedre år. Stilen er imidlertid lik på grunn av en utrolig flott renhet og nydelig balanse hvilket gjør 1er Cru til en drøm å drikke ved siden av så vel skalldyrplateau som mer forseggjorte retter med fisk og skalldyr.

Lillebror eller storebror, alt etter hvordan du ser det, til 1er Cru heter Clos du Petit Château Vieilles Vignes som henter druene sine fra en liten parsell med skiferjordsmonn som er inngjerdet, derav navnet clos. Vinstokkene er minst 30 år gamle, og 2001 er i dag nærmest ugjennomtrengelig i all sin rikdom. Intens mineralitet som kan påminne om penicillin, masse frukt og flotte sitrussyrer som sitter uendelig lenge. 2000 er mer elegant og i smaksøyeblikket relativt lukket. Clos du Petit Château tas av bunnfallet allerede i april året etter innhøstningen. Hva det vil ha å si for lagringspotensialet sammenlignet med 1er Cru vil tiden vise. Men at samtlige holder lenge er hevet over all tvil.

Den kraftigste muscadeten av alle er utvilsomt Collection Privée M som lages kun i de beste år med 1997 som første årgang. Og det av druene fra de aller eldste vinstokkene på eiendommen som vokser på svært bratte skråninger med meget skrinn og steinete jord med glimmerskifer. I motsetning til de øvrige muscadetene ligger vinen på bunnfallet i fatene i flere år, 31 måneder for 99-versjonen, hvilket forklarer den store kompleksiteten. Duften byr på smør og sitrus, smaken er meget fyldig, svært smaksrik, nydelige syrer og meget god lengde. En vin som krever en hummer, gode fiskeretter eller endog kylling. 1997 er også en stor vin men ikke så intens som den andre. Dette året var for øvrig meget rikt og varmt, hvilket illustreres av det faktum at Couillaud laget en vendage tardive, som er nærmest umulig å få til i denne regionen hvor høstregnet kommer allerede i slutten av september.

Husets eksperiment-muscadeter heter henholdsvis Auguste Couillaud og Chardet. Den første er en fatgjæret og -lagret muscadet laget i henhold til den opprinnelige tradisjonen for muscadet sur lie, altså i fat, selv om det i dette tilfellet er snakk om yngre fat. - Et og to år gamle fat på 550 liter er optimalt for melon, da tar ikke eika overhånd, understreker Bernard Couillaud. Og det har han rett i for både 99, 98 og 97 bærer fatet med stor eleganse. Chardet som kom på markedet i 1994 er en blanding av chardonnay og melon, og ideen er å forene førstnevntes fylde med sistnevntes friskhet. Resultatet er en særpreget vin som har litt av begge i seg.

De 40 hektarene ga de fremsynte brødrene anledning til å plante chardonnay som det er lite av i området. Ikke så rart for chardonnay er svært ømtålig for frost. Derfor er det installert antifrostsystemer i vinmarkene. Brødrene valgte den samme klonen som i Champagne som er tilpasset et kjøligere klima. Chardonnay inngår også i ren form men da med navnet Domaine Couillaud, en Vin du Pays du Jardin de la France som er harmonisk og vellaget med bare en lett touch av fat.

Også i nedgangstidene på 90-tallet har investeringslysten blomstret. I eksperimentvinmarken på 2,5 hektar på Ragotière-eiendommen dyrkes chardonnay, petit manseng, sauvignon gris, pinot gris, muscat a petits grains og viognier. Som til sammen gir Zunics, en helt spesiell vin, som ikke ligner noe du har smakt før men som til tross for all rikdommen og fruktsødmen er balansert og frisk. Sauvignon gris og viognier som for øvrig er podet på gamle melon-vinstokker, finnes også som endrueviner.

I 1992 sluttet de helt med kjemiske sprøytemidler og tilhører i dag organisasjonen Terra Vitis som bekjenner seg til agriculture raisonnée (fornuftig jordbruk). - En utfordring i vårt relativt regnfulle klima. Vi har imidlertid god hjelp av en meteorologisk stasjon på eiendommen som gir oss kontinuerlig melding om potensielle farer for sykdomsangrep, slik at vi kan sove trygt, avslutter Bernard Couillaud.