Klassisk eleganse fra Rioja

Montecillo lager noen av de aller mest elegante vinene i Rioja. Den feminine kraften som utvikler seg og holder gjennom flere tiår skyldes kanskje at bodegaen har hatt en kvinne som vinmaker de siste 30 årene.

María Martínez Sierra har vært ansvarlig for Montecillos viner i mer enn et kvart århundre. I 1973 var sherry- og brandyprodusenten Osborne på jakt etter en Rioja-bodega og møtte den siste Navajas som var navnet på familien som eide Montecillo. I mangel av arvinger ble den lykkelige løsningen for både Osborne og publikum at de overtok denne svært så tradisjonsrike bodegaen.

På det tidspunktet disponerte bodegaen over Riojas største enkeltvinmark, El Montecillo, midt mellom Cenicero og Fuenmayor i Rioja Alta. - Men det faktum at vi i Rioja har to klimaer som slåss mot hverandre, den atlantiske og den middelhavske påvirkningen, og at vinmarkene ligger på vidt forskjellige høyder over havet, gjør at det er svært risikofylt å sette sin lit til én vinmark, i alle fall når målet er å lage jevnt høy kvalitet fra år til år, og det setter vi aller fremst, understreker Martínez Sierra og fortsetter: - Derfor anbefalte jeg Osborne i 1979 å selge vinmarkene og sette pengene i banken og heller kjøpe de aller beste druene hvert år.

Mye godt på lager
Det lar seg gjøre ved at Montecillo betaler en høyere pris for råvaren enn de øvrige bodegaene som baserer seg på langvarige kontrakter med vinbøndene og til en sentralt regulert kilopris, noe Montecillo altså ikke praktiserer. Årsaken til at vinbøndene aksepterer en slik tilnærming er at strukturen i Rioja er svært tradisjonell. En gjennomsnittlig vinbonde har bare 0,8 hektar vinmarker. I tillegg dyrkes det blant annet hvit asparges, piquillo-paprika og artisjokker. Slik sprer bonden risikoen siden alt sjelden slår feil samtidig. Og druene de ikke får solgt bruker de til å lage vin til eget forbruk. Fordelen med dette tradisjonelle landbruket er også at det nærmest utelukker bruk av gjødsel, plantevern og kunstig vanning.

Montecillos innkjøpsstrategi er selvsagt kapitalkrevende og resulterer at det i de svakeste årene som 1992 ikke blir produsert en eneste dråpe vin i Montecillos bodega. Og i middels årganger som 1993 og 1997 kun crianza.

- Derfor kjøper vi så mye druer vi har råd til i de beste årene. I 1994 produserte vi mer enn fem millioner liter vin, og på lager har vi nå totalt 13 millioner liter fordelt på tanker og fat, mens årlig salg er maksimalt to millioner. Dermed har vi et bufferlager til eventuelle påfølgende middelmådige år. Derfor kan vi fortsatt tilby 1998 som riktignok ikke er en eksepsjonell årgang men likevel god, mens andre må selge de noe svakere 1999 og 2000 som vi ennå ikke helt har bestemt oss for å lansere, forklarer Martínez Sierra og fortsetter:

- Selvsagt respekterer vi de som har langtidskontrakter med andre bodegaer. Men det vi i første rekke er på jakt etter er vinmarker med lavtytende gamle vinstokker. For at disse vinmarkene ikke skal bli revet opp og plantet med mer produktive kloner, må vi sørge for at vinbøndene har råd til å la være, og derfor må vi betale en høyere pris enn andre bodegaer er villige til. Derfor er gjennomsnittlig alder for vinstokkene som gir druer til crianzaen 25 år, og for reserva og gran reserva er alderen henholdsvis minst 35 og 50-75 år.

Martínez Sierra er kritisk til utviklingen i Riojas vinmarker: - All replantingen har gjort det umulig for en bodega med Montecillos kvalitetsstrategi å øke produksjonen. Det er altfor mange overproduktive vinmarker og når vi ser hvilken vekst det har vært i området, er det lett å forstå at det ikke er gunstig for kvaliteten på den endelige vinen. Vi ville aldri risikert å falle for fristelsen til å bruke mindre gode druer i våre viner. Vi har et mer enn hundre år gammelt varemerke å tenke på.

Trenger luft
For Montecillo er et av de eldste vinhusene i Rioja, og da Osborne overtok, fikk de på kjøpet et stort antall viner fra perioden 1900-1960. Som i dag utgjør en unik samling av flasker, faktisk med de originale korkene. For øvrig et godt bevis på hvor mye bedre korkkvaliteten en gang var. Dette var starten på Montecillos spesielle satsing på å sende vellagrete viner på markedet. 

Derfor kan du ikke bare skaffe deg den siste store gran reserva fra Montecillo så langt, nemlig 1995, men også 1982 og 1978 (kun magnum). De to sistnevnte er begge Seleccion Especial som betyr de aller beste druene Martínez Sierra har fått tak i for disse store årgangene. Vinene er heller ikke filtrerte. Samtlige tre er verdt å dvele ved.

Gran Reserva 1995 signaliserer allerede gjennom fargen flott konsentrasjon. Duften følger opp forventningen med nydelige aromaer av søte bær, særlig syltet kirsebær og -steiner, tobakk, orientalsk treverk og appelsin. Anslaget er svært konsentrert, rikt og smakstett med flott cedertrepreg, sigarboks, elegante syrer og gode tanniner og en ettersmak av trøffel. En veldig ung vin som fortsatt trenger en god del tid i flaske. Hvis den drikkes nå, bør den dekanteres, for som alle Montecillos viner utvikler den seg hele tiden i glasset. Super til forseggjorte retter med vilt og annet rødt kjøtt.

1982-utgaven er uendelig deilig med raffinert duft av modne søte bær, tobakk, sjokolade og lær. Anslaget er utrolig bløtt og elegant, innsmigrende og myk med forfriskende syrer og fine tanniner samt en svært smakstett finish. Sjeldent god og topp vin til prisen. Med 1978 beveger vi oss over i en enda mer lagret stil. Her dominerer jordsmonns-  og sigarboksaromaene men likevel er det søtlige bærpreget her og frisker opp. Smaken er nesten like rik og ungdommelig frisk som de to foregående men aromaene er enda mer sammensatt med innslag av så vel frisk frukt som epler som appelsin, fiken og dadler. Imponerende livfull 25-åring som burde finnes i en hver vinkjeller. De kommende år har Martínez Sierra mye spennende å by på, for både 1981, 1985, 1987 og 1991 lanseres som seleccion especial i kvanta på inntil 20.000 flasker.

Lovende 2001
Det som skiller Montecillo fra andre bodegaer er det velintegrerte fatpreget. Fatene som brukes er utelukkende franske og av den finporete typen, fra Allier og Tronçais og aldri eldre enn 10 år gamle. Først modnes vinen i tre måneder i ny eik, deretter flyttes den over til stadig eldre fat til fatmodningen er gjennomført som betyr 18 måneder for crianza, 30 måneder for gran reserva og hele fire år for seleccion especial.

Martínez Sierra har med seg en vin som ikke bare er et lovende bevis på 2001-årgangens kvaliteter, men som er unik siden den er et unntak. Denne unge vinen, såkalt joven, er den eneste gang Montecillo har laget noe under crianzanivå,altså et rent tankprodukt.  - En vin jeg har laget som en ren gest til Osborne-familien, og som jeg er svært fornøyd med, ler hun.  

Denne 2001-utgaven har for det første en fantastisk farge. Mørk rød nesten svart. Duften er svært intens og sødmefylt med masser av kirsebær og skogsbær. Smaken er bløt og krydret, kraftig og konsentrert og med fine tanniner. En joven som du aldri har smakt den før. Men så "finnes" den altså heller ikke. Ikke før den etter å ha vært gjennom den påkrevde fat- og flaskemodningen, oppstår som crianza. Og det blir først i 2004.

100 prosent tempranillo
I mellomtiden må vi nøye oss med Montecillos 1998-crianza som er en veldig klassisk crianza og som alle andre av dette husets viner, svært elegant. Overraskende kompleks til en vin i denne priskategorien å være. Her dufter det i tillegg til et delikat bærpreg, både friske og syltete, også av trøffel, sigar, jord, eikekrydder. Smaken er bløt med innslag av hamp og velhengt kjøtt, god fedme og ikke minst flott friskhet. Ettersmaken er lang med syrlige bær og jordsmonn. Perfekt til lam.

Den våkne vinkjøper har nok oppdaget at Montecillo har døpt om vinene sine i det siste. Crianzaen het tidligere Cumbrero og gran reservaen het Viña Monty. Nå er det Montecillo som er det dominerende elementet på etiketten som for øvrig for Seleccion Especials del er en kopi av etiketten som ble brukt av Navajas-familien.

Montecillo har i motsetning til mange andre tradisjonsrike bodegaer vært svært nøye med drueblandingen. Her er tempranillo stjernen. - Siden mange eldre vinmarker har hatt blandet beplanting med noe mazuelo og graciano innimellom tempranillone, var vår crianza ikke en ren tempranillovin før fra og med 1990. Men gran reserva har alltid vært det, påpeker Martínez Sierra.

Som svar på spørsmålet om bruk av internasjonale druer er hun nøye med å understreke følgende : - Jeg har ingen tro på merlot og cabernet i Rioja. Når disse sortene har problemer med å modne skikkelig i Bordeaux, vil de definitivt ikke gjøre det i Rioja Alta. Resultatet er ofte grønne aromaer som ikke bringer noe godt til tempranilloen som jo er perfekt for Rioja. Og som alene gir den mest lagringsdyktige vinen.

Martínez Sierra er imidlertid involvert i Osbornes nyeste satsing, ikke langt fra Toledo, sør for Madrid. Her disponerer Osborne 1045 hektar som er plantet med en lang rekke ulike druesorter. Målet er å lage så gode viner som mulig utenfor DO-systemet. - Og i Castilla oppnås vidunderlige resultater med druer som merlot og cabernet, understreker Martínez Sierra som for øvrig har utdannelse og erfaring fra Bordeaux. Det synlige beviset er i første omgang den rimelige Solaz, en blanding av tempranillo og cabernet sauvignon. En moderne vin med tydelig fatkarakter men likevel med nok frukt til å møte eiken. Topp følge til saftig grillet kjøtt.

Foreløpig på eksperimentstadiet men uhyre lovende er petit verdot-vinen som er laget av druer fra to år gamle vinstokker. Massiv frukt og flotte tanniner er stikkordene. Osbornes bordvinsatsing omfatter også Ribera del Duero både i form av vinene med navn El Cid og gjennom Aalto som er en joint venture med blant andre Mariano Garcia fra Bodegas Mauro.

Montecillo i Norge
 
Foto: Montecillo

Forsiden akkurat nå

Til toppen