Seibiff uten løk

Befri seien fra sin biff med løk-svøpe og la den blomstre opp på ekte italiensk. Noe som gjør den selskapsbordet verdig. Kanskje dette blir din nye favoritt også i hverdagen?

Vår italienske "seibiff" er nemlig så lettlaget og så god at du neppe kommer til å nøye deg med denne ene gangen. Retten er dessuten svært vennlig mot lommeboka. Dermed kan du raskt bytte ut seibiff med løk, for den begynner du kanskje å bli litt lei? Sei er en smaksrik fiskesort som er blitt værende ved sin hverdagsstatus. Og det til tross for at den var en av ingrediensene som brakte den store matkunstner, Terje Ness, seier i kokke-OL i 1999.

Dens renommé fikk imidlertid ikke mer enn et midlertidig løft. I dag er prisene de samme lave som alltid, og bestanden er langt fra overbeskattet. Det er med andre ord rikelig med sei i havet, mer enn markedet er villig til å absorbere, dessverre og det til tross for at kvaliteten er veldig god. Nå er det dessuten rikelige mengder med filet av storsei i fiskedisken. Og det er akkurat den størrelsen som er perfekt for seibiff både på italiensk og med løk.

Sjelden hvit
Sei er en robust fisk som du godt kan drikke rødvin til. Og det er det de fleste ønsker når vi skriver oktober måned. Men siden rettens beskaffenhet roper på en hvitvin, må vi dvele litt ved noen slike først. Corbett Canyon Chardonnay 2000 (41297) matcher retten perfekt på flere måter, også prismessig. Californiske billigviner er som regel ikke verd oppmerksomheten da de ofte er søtladne, ultrakommersielle og med ubalansert fatpreg. Så ikke denne som er meget vellaget, forfriskende, fruktig og med bare en lett touch av fat. Svært så dempet til en californier å være. Og utmerket til mange fisk- og skalldyrretter samt salater, og selvsagt som aperitiff.

Hvis du er lei av chardonnay og har lyst til å prøve noe helt nytt og annerledes, er sørfranske Hugues de Beauvignac Picpoul de Pinet 2001 (15520) tingen. Druen picpoul blanc er sjelden, og finnes stort sett bare i Languedoc, og selv der i begrenset omfang. Best i klassen er kooperativet Cave Les Costières de Pomerols som samler i alt 230 hektar med picpoul. Picpoul de Pinet er betegnelsen på appellasjonen som er en av mange cru tilhørende Coteaux de Languedoc. Årsaken til at det er mulig å lage såpass frisk hvitvin i denne varme delen av Frankrike er god ventilasjon både fra det nærliggende Middelhavet og fra fjellene noen mil lenger inn i landet. 2001 ga en sjenerøs vin med mye frukt og krydder i så vel duft som smak. Rund og god med mye fruktsødme men likevel med nok syre til å fungere godt sammen med maten.

Et godt alternativ til en italiensk pinot grigio som også er en god match til denne retten, men da snakker vi om en noe høyere prisklasse selv om den relativt enkle men likevel gode Mezzacorona Pinot Grigio 2014 (12076) kan passere. Enda mer korrekt er en hvitvin fra Marche som er Italias fisk- og skalldyrsfylke nummer en. Her heter druen verdicchio og den avstedkommer riktig mye god vin. Som Le Moie 2001 (45777) , en svært elegant hvitvin som er robust nok til å møte den smaksrike seien.

Italia selvskreven
Vi må ikke glemme de røde alternativene. Sei og torsk er veldig glade i en god beaujolais. Og selv om vi har iført seien en italiensk drakt, prøver vi Beaujolais, Domaine de la Chize 2001/2002 (13904) til. Og det er en veldig typisk representant for sorten med mye bringebær og kirsebær i både duft og smak. God friskhet gjør den til et veldig godt alternativ til de hvite. Men beaujolais skal jo serveres lett avkjølt og denne bør ligge på 13-14 grader for å komme til sin rett.

Hvis du foretrekker en "varmere" stil, er det naturlig å gå til Italia. Men vi må fortsatt holde oss til den friske stilen som også inkluderer bløte tanniner. Antinori Santa Cristina 2005 (7578) er perfekt i så måte. Vinen som er signert Antinori, Italias mest berømte vinfamilie med hovedbase i Toscana, er deres enkleste og målet er å lage en hverdagschianti som skal drikkes mens den er ung, saftig og livlig. Her får du det ungdommelige preget av sangiovese som betyr kirsebær og atter kirsebær med en touch av merlot som byr på et mer jordlig preg.

Budsjettvarianten er Rocca Sangiovese Rubicone 2011 (13964) som den lave prisen til tross, er en helt ok matvin, også til denne retten.

Seibiff på italiensk

Antall porsjoner

2

Ingredienser

350-400 g seifilet fra nakken (øverste delen)
12 salvieblad

Marinade:
4 ss olivenolje
2 ss sitronsaft
salt og pepper
4 skiver parmaskinke
3 ss strøkavring eller brødsmuler
½ håndfull grovhakket bladpersille

Grønne bønner
2 pk aspargesbønner eller to broccoli
4 ansjosfileter av Middelshavstype
2 fedd hvitløk
½ håndfull bladpersille
4 ss olivenolje
salt og pepper
1 ss sitronsaft

Fremgangsmåte

Skjær fileten i fire stykker. Legg fisken i en bolle. Fordel halvparten av salviebladene over. Bland marinaden og hell over. La fisken stå i kjøleskapet et par timer.

Ta fisken opp av marinaden og tørk den med papir. Legg et salvieblad oppå hvert fiskestykke og rull en skive parmaskinke rundt. Legg dem side og side en ildfast form. Dryss strøkavring eller brødsmuler over. Hell marinaden over fisken.

Stek i ovnen ved 170 grader i 12 minutter. Dryss over grovhakket bladpersille.

Bønnene:
Forvell bønnene eller broccolien (som er delt i små buketter, uten den grove stilken) i lettsaltet vann i 3-4 minutter. Skyll i kaldt vann.

Finhakk ansjosfileter, hvitløk og persille og bland godt. Fres den i olivenolje i pannen et par minutter. Ha bønnene eller broccolien oppi og bland godt og la trekke et par minutter slik at alt blir gjennomvarmt. Smak til med salt og pepper samt sitronsaft.

Server fisken med grønne bønner, godt brød og eventuelt kokte poteter til.

Sendt inn av

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i min kokebok

Gå til min kokebok »

Forsiden akkurat nå

Til toppen