Seriøst bak beaujolais nouveau-myten

Den dyreste beaujolaisen fra et av de ti cru'ene koster det samme som de rimeligste burgunderne. Seriøs beaujolais er derfor synonymt med gode kjøp.

Beaujolais er anonymisert av noen få navn, såkalte négocianter eller vingrossister som det finnes hele 240 av og som har gjort navnet kjent over hele verden - på godt og vondt. Men regionen består av ikke mindre enn 3000 vinbønder hvorav to tredeler setter sitt eget navn på flaskene.

Minner om pinot noir
Det er disse navnene du som oftest treffer på når du bestiller en flaske beaujolais på en bistro (eller bouchon) i Lyon eller Paris, men som du aldri finner igjen et annet sted. Med mindre du gjør som franskmennene, oppsøker produsenten og kjøper direkte. Her som ellers er det en viktig salgskanal.

Av regionens 22.500 hektar er det imidlertid de til sammen 6.400 hektarene med beaujolais cru som er mest interessante. Beaujolais, og spesielt nouveau , er ofte"sminket" i en spesiell stil, ved hjelp av spesialgjær eller chaptalisering, og viser dermed ikke gamaydruens sanne ansikt. Det kommer først til syne gjennom et av de ti cru'ene i den nordlige og mer kuperte delen av regionen.

Gamay fra et godt jordsmonn har visse likhetstrekk med pinot noir når det gjelder lagringsevne. De beste cru'ene er i en særklasse, og lagrer langt bedre enn de fleste tror. Særlig i år som 2002, 2004 og 2005 med god konsentrasjonen og bevarende syre. Beaujolais-villages ligner dessuten mer på cru'ene enn vanlig beaujolais siden beliggenhet og jordsmonn er mer likt.

Jordsmonnet forklarer
Det er nettopp jordsmonnet som markerer forskjellen mellom cru'ene og vanlig beaujolais i sør. Mens jordsmonnet her er dominert av relativt fruktbar kalkholdig leirjord, er det i nord skrinnere og mye eldre, hovedsakelig granittholdig, men også en del skifer og vulkanske arter som ofte opptrer i terrasserte skråninger.

Og her kommer fordelen med négociantene klart til uttrykk. Mens en vinbonde som regel bare har en eller to cru'er i porteføljen, har négociantene gjerne alle ti.

Trénel derimot mangler én av dem, nemlig Brouilly som regnes som den svakeste. Siden den er den største med sine 1.200 hektar, er sannsynligheten for å finne en mindre interessant flaske større her.

Fra skråningene
Dette var for øvrig min første erfaring med "avansert" beaujolais, og den fristet ikke til gjentakelse. Men nabocru'et Côte-de-Brouilly som omringes av sin nabo, har mer å stille opp med.

Côte-de-Brouilly er som navnet antyder åssidene til fjellet Brouilly. Vinmarkene er blant de bratteste i hele Beaujolais og går opp til 400 m.o.h. Trénels utgave bærer preg av å stamme fra den sørvendte delen og byr på sødmefylt og parfymert bærpreg med innslag av lær og mokka. Syrene er ganske myke og gir en bløt og elegant munnfølelse. Perfekt til magrere lyst kjøtt som perlehøne og fasan.

Super-cru'ene
På toppen av beaujolais cru-pyramiden rager Morgon, Moulin-à-vent og Chiroubles. Den første som for øvrig er nest størst i utstrekning, kan endog briljere med det som regnes som regionens kanskje største grand cru, nemlig Côte du Py.

Vinmarken som deles av 6-7 vinbønder ligger i den nordlige delen av cru'et mot Chiroubles. Og her kommer cru'ets særpreg fra det jernholdige jordsmonnet av forvitret skifer virkelig godt fram.

Trénels perle fra 2004 byr på dype og seriøse aromaer av mørke bær, saftige syrlige og søte kirsebær og jordsmonn, god bærsødme, bra syre og gode tanniner, frisk og tørr finish. En veldig god kandidat til and og lam.

Kraft og eleganse
Lengre nord og nærmest Burgund i stil er Moulin-à-vent som kombinerer kraft og eleganse. Det er imidlertid et sammensatt cru hva jordsmonn angår, med alt fra tyngre leirholdig via jernholdig til lettere sandjord. Trénels utgave kommer fra granittjord med spesielt mye magnesium.

Den er svært jordsmonnspreget med mye mørke aromaer, stor fylde, modent bærpreg, gode syrer samt myke men tydelige tanniner. En flott beaujolais som holder fint i fire-fem år til og som dessuten er svært anvendelig.

Mineralske Chiroubles
Chiroubles skiller seg ut med sin delikate mineralske karakter. Jordsmonnet er sandholdig granittjord som gir en lettere stil. Dessuten er vinmarkene de kjøligste og bratteste i hele Beaujolais på grunn av en høyde over havet på inntil 450 meter. For å øke kompleksiteten blander Trénel to vinmarker.

2004-versjonen virker likevel mer ungdommelig enn de andre cru-vinene. Kirsebærfrukten er svært elegant, en god bærsødme balanseres av fine syrer og bløte tanniner. Den transparente stilen til tross er dette en super matvin til lyst kjøtt eller gode torskeretter.

Juliénas betyr også høytliggende vinmarker, men viser seg som to ganske forskjellige stiler bestemt av jordsmonnet. På den ene siden finnes mineralske lagringsdyktige viner. På den andre viner som Trénels versjon som kommer fra vinmarker med leirholdig jord som gir en mer moden sødmepreget bærtone. I tillegg har den et fataktig krydderpreg og bra syre- og tanninstruktur. En vin som er fin å drikke i løpet av de første tre-fire årene.

Ukjente Chenas
Chenas er ikke bare det minste cru'et men kanskje også det minst kjente hvilket er synd. Beliggenheten nord for Moulin-à-vent antyder like forhold. Den kalkholdige steinete granittjorden med innslag av flint gir derfor viner med stor karakter.

Trénels utgave minner om en châteauneuf-du-pape rent aromamessig på grunn av de varme jord- og bærtonene. God syre- og tanninstruktur borger for fint potensial. En vin som tåler en del fedme i maten.

Feminin med karakter
Fleurie og Saint-Amour har begge fått stempelet feminin beaujolais hvilket må stamme fra assosiasjonene navnene gir. For det mangler slett ikke på karakter.

Særlig førstnevnte har et spesielt jordsmonn bestående av granitt med store krystaller hvilket hos Trénels 2004-versjon gir nesten flintaktige aromaer i både duft og smak. God syre og voksende tanniner i kombinasjon med fyldig mørk bærfrukt gir en solid munnfull som passer til en lang rekke kjøttretter.

Kun ferdig vin
Saint-Amour fra silisiumholdig granittjord med en del sand og noe leire er lettere og modner raskere. Detgjør også Régnié og særlig vinene fra den sørlige delen hvor sandjord dominerer over granitten. Så var Régnié også den siste (1988) til å bli tatt opp i cru-klubben. Blant Trénels 2004-cru'er er den helt klart den svakeste.

Cru'ene utgjør enkeltvis en mindre andel av Trénels totalvolum på 350.000 flasker. Nouveauene alene står for en tredel - som ellers i regionen.

Trénel er en ren négociant og kjøper all vin ferdig. Derfor er den vanlige beaujolaisen, Cuvée Rochebonne, en blanding hvor kildene ikke nødvendigvis er de samme hvert år. For cru'ene er selvsagt saken en annen, og her holdes som regel hver parsell for seg.

Vellykket 2006
Aller sjeldnest er den hvite beaujolais, laget av chardonnay som dekker 204 hektar totalt. Trénels utgave kommer fra vinmarker i Chaintré, samme kommune som Pouilly-Fuissé, med leirholdig kalkjord.

Stilen er ganske lik med stor fedme, mye søt sitrus og noe tropisk frukt. En god hvitvin for konsum innen et par-tre år. Og til langt gunstigere pris enn Pouilly-Fuissé.

I disse dager er en ny beaujolaisårgang på vei ut av tankene. Og 2006 regnes som vellykket men ikke med 2005s store konsentrasjon og kraft. Hvorvidt den blir sammenlignbar med harmoniske 2004 er ennå for tidlig å si.

Krisen over?
Gode årganger til tross er Beaujolais ennå ikke over kneika for femten år siden da nouveauballongen sprakk. Det var særlig négociantene som ble rammet. Men fortsatt trues en tredel av regionens vinbønder av konkurs. Mer enn halvparten har en eiendom på 4-10 hektar og med dagens vinpriser er det ikke mye å bli rik av.

Men situasjonen er ikke like dyster som eksempelvis i Bordeaux. Gjennomsnittsprisen til vinbonden er høyere, og gjennomsnittlig salgspris til privatpersoner pr flaske er ca 4 euro. Årsaken er at regionen startet tilpassingen til en vanskeligere markedssituasjon ved forrige krise. Blant annet er maksimalt utbytte 58 hl/ha. Og da er det mulig å vise gamays karakter.

Foto: www.beaujolais.com

Forsiden akkurat nå

Til toppen