Den ukronte kongen av Sicilia

Druen nero d’avola er utvilsomt Sicilias viktigste smaksbærer når det kommer til vin. Den er representert i nesten halvparten av all rødvin som produseres her. En allsidig drue som evner å gi vin på alle kvalitetsnivåer.

Nero d’avola er en av de eldste lokale rødvinsdruene på Sicilia. Den er nummer to i betydning etter hvitvinsdruen catarratto og representerer godt over 16 prosent av det dyrkete vindruearealet. Den står for 45 prosent av all rødvin produsert på øya og er dermed den viktigste røde kvalitetsdruen på øya. Den dyrkes i alle vinregioner der den tilpasser seg de ulike klimaene og jordsmonnene. Det finnes litteratur som omtaler druen tilbake til 1600-tallet. Navnet kommer fra den lille byen Avola sør på øya der man mener at druen opprinnelig først ble dyrket.

Ønologen Salvo Foti har sammen med IVOS, Instituto Vini & Olî di Sicilia med kontor i Palermo, siden 1990-tallet gjennomført ulike forskningsprosjekt for å kartlegge de viktigste opprinnelig sicilianske druene. Det har spesielt vært utført ulike prosjekt for nero d’avola for å få oversikt over tannin-, sukker- og syrenivå sammenlignet med de internasjonale variantene syrah, merlot og cabernet sauvignon som totalt sett står for en åttedel av det dyrkete vindruearealet.

Sen innhøsting

Det brukes fire ulike kloner av druen, og de fleste produsentene bruker vinlusresistente rotstokker. Men det finnes gamle familieeide vinhus som Feudi Montoni, i DOP Contea di Sclafani, der sønnen lidenskapelig fortsetter tradisjonen med å pode nye planter fra deres egen nero d’avola-klone som står på egne over 100 år gamle rotstokker. Vinmarkene ligger på 400-800 moh, så de siste druene høstes inn i slutten av november, og i noen kjølige år så sent som begynnelsen av desember. Enkeltvinmarken Vrucara med snittalder på 70 år lager svært anerkjente, rike, urte- og mineralpregete syrefriske viner, men dessverre er det en del flaskeforskjell der noen er til dels for rustikke.

 

Karakteristikken for nero d’avola er at den har mye fargestoff i skallet, mer enn merlot og cabernet, og er intens dyp rubinrød. Den har forholdsvis moderat tanninstruktur, der mesteparten av tanninene kommer fra skallene og ikke fra steinene. Men er ikke druen skikkelig moden med helt modne druesteiner, kan vinen få en bitterhet i finish. Druen har også mye syre, mer drue- enn eplesyre og det er mer syre i druekjøttet enn hos cabernet sauvignon, merlot og syrah.

Alberello dominerer

I tillegg har den et høyt sukkerinnhold i mosten når den er riktig modnet. Druen forandrer seg, nesten kameleonaktig, etter ulike jordsmonn, klima og vinmaking. Kombinasjonen av lavere tannin, mye sukker og god syre gjør den også ideell som en blandingsdrue med de øvrig nevnte internasjonale rødvinsdruene som har en tendens til å få for lavt syrenivå og modne vel raskt i dette varme området av Middelhavet. Unntaket er syrah som klarer seg godt alene.

På Sicilia dyrkes druen gjerne på litt mer høytliggende vinmarker. Val di Noto i området Siracusa som er kjent for ideelle forhold for druen, ligger på en breddegrad som er mer sørlig enn nordligste del av Tunis og derav svært varmt. Den vanligste måten å plante nero d’avola på er som alberello – frittstående vinplanter organisert med oppbinding til én enkelt stav for å støtte planten mot kraftig vind både fra Afrika (Sirocco) og fra Frankrike i nord (Mistral). Dette er en tidkrevende og forholdsvis dyr plantemåte fordi all innhøstning må foregå for hånd, men plantetettheten kan være ganske høy med rundt 7-8000 planter per hektar. Plantene blir kraftige med god bladvekst og drar nytte av vinden som en «hygienefaktor», der udyr, fukt og muggsopp blåses vekk og gir sunn, frisk vekst.

 

Siden Sicilia er en stor øy med mye vind, frakter også vinden med seg fuktighet og ikke minst salt, som sammen med mye porøs kalk, gir svært saltholdig jord i kystområdene. Normalt liker ikke vinplanter saltholdig jord for røttene klarer ikke å ta til seg tilstrekkelig næring, mens nero d’avola både på egne rotstokker og som podet, håndterer godt salt- og mineralholdig næring i form av vann.

Gratis jord

I oktober 2012 ble det arrangert det første nero d’avola-symposium på vingården Gulfi, som ligger på området med samme navn ved den lille byen Chiaramonte Gulfi. Dette vinhuset har lenge konsentrert seg om å dyrke nero d’avola av topp kvalitet og lager også enkeltvinmarksviner. Ragoleti-vinmarken er deres forskningsvinmark der de eksperimenterer med «utdødde» vinplanter og ulike krysninger.

De har i tillegg modifisert bruken av albarellooppbindingen slik at de kan bruke noe mekanisk innhøstning. Blant enkeltvinmarksvinene er NeroSanloré konsentrert i frukt, moden og elegant. NeroBaronj har mer preg av moden tobakk og bløt tanninstruktur, mens NeroMaccarj er strukturert med litt mer syrlig kirsebæraroma og lang, elegant finish. NeroBufaleffj på sin side er syrefrisk og elegant.

Nero d’avola inngår også i DOCP Cerasuolo di Vittoria som ligger sørøst ved Ragusa, og dekker også litt av Caltanisetta og Catania, et svært gammelt dyrkningsområde for vin med historikk tilbake til tre århundrer før Kristus.

Historien forteller at da byen Vittoria ble grunnlagt på 1600-tallet, fikk de 75 første «kolonistene» gratis jord for å sette i gang drueproduksjon. Vittoria var også det mest aktive eksportområdet for vin til Marseilles i Frankrike på slutten av 1800-tallet.

Fra DOC til DOCP

Området fikk som den første og eneste på Sicilia DOCG-status, nå DOCP, i 2005, og var også den første DOC-en i 1973. Navnet kommer fra det sicilianske ordet «Cerasa» som betyr kirsebær og som er en markant aroma for druen.  Nero d’avola skal alltid være i majoritet sammen med frappato, som har en del høyere syrestruktur.

En av de store internasjonalt kjente produsentene her er Azienda COS, opprinnelig startet i 1980 av vennene Cilia-Occhipinti-Strano. De har gradvis bygd opp vinhuset og bruker i dag biodynamiske prinsipper. I 2000 begynte de å lage vin i noe som lignet på de antikke greske keramikkamforaene, kalt giare. I disse keramikkbeholderne på 400 og 250 liter foregår all gjæring naturlig over ca. sju måneder. Vinene filtreres ikke og kun ett gram SO2 tilsettes per hektoliter. Vinen som lages i amforaene heter Pithos og er en blanding av 60 prosent nero d’avola og 40 frappato der den sistnevnte bringer inn aroma av bringebær, jordbær og krydret blomsterpreg, mens nero d’ avola gir rik frukt i form av blå plommer. Vinen har fast tanninstruktur og er ganske fargesvak.

Les mer om COS sine vellykkete viner

 

Den klassiske Cerasuolo di Vittoria DOCP har også preg av plommer og bringebær, anis og litt rustikke læraromaer, i tillegg til behagelig tanninstruktur. De lager også en 100 prosent nero d’avola, Syré, med mørkere, tett fargestruktur, rik frukt av kirsebær, plomme og litt svisker, med stor fruktkonsentrasjon og sødme.

Mye familieeie

En annen større produsent med lange familietradisjoner innen vinproduksjon er Valle dell’Acate, der i dag sjette generasjon Jacona, den livlige Gaetana, har overtatt driften. Valle dell’Acate lager klassiske Cerasuolo di Vittoria-er, av 70/30 nero d’avola/frappato med typeriktig skogsbær- og bringebærpreg, krydder og litt rustikt lærpreg. Men de lager også mer moderne, rene og fruktdrevne viner som det siste tilskuddet, nero blandet med syrah, nemlig Tané som er Siciliansk for Gaetana. Il Moro er en ren nero d’avola laget i tank, mer fruktig, men også litt rustikke aromaer samt skogsbær og kirsebær.

Mot vest, nord for Menfi, ligger Sambuca di Sicilia hvor Planeta holder til. De kjøpte også en vingård i 1998 i nærheten av barokkbyen Noto som har Unescos verdensarvstatus. Her blir Santa Cecilia DOP Noto laget. Familien Planeta har eid vinmarker på Sicilia tilbake til 1600-tallet, og sammen med andre viktige vinfamilier som Tasca d’Almerita og Donnafugata, har de siden 1980-tallet ledet an, og skapt internasjonal interesse og marked for topp kvalitet sicilianske viner.

Kjøp Planeta til under halv pris på taxfree

Tidligere hadde mye av vinene på Sicilia en til dels ganske rustikk, lettere oksidert stil, fordi produsentene manglet moderne produksjonsutstyr for temperaturkontroll av druer, saft og gjæring. Men også fordi det var den vinstilen som var mest kjent lokalt som var det viktigste markedet i tillegg til å selge vin til Nord-Italia. De lager rene, pene viner, noen cuvéer er til dels mye eiket, men så er også hovedeksportmarkedet USA som liker mer eikete, rike og sødmefulle viner.

Kuttet ut marsalaen

Santa Cecilia er også godt eiket, men har stor konsentrasjon i frukt, rike aromaer av blå plommer, skogsbær og litt tørket fiken og anis. Den håndterer bra eikebruken og er en ren og pen, moderne smaksrik vin. I tillegg produserer Planeta to viner fra Cerasuolo di Vittoria. Classico, som er blanding av 70/30 nero d’avola og frappato, har mer konsentrasjon og fruktsødme, nesten litt syltetøypreget enn den enklere Cerasuolo di Vittoria som inneholder 60/40 nero d’avola/frappato og den siste er i tillegg mer ren i fruktpreget og dessuten ueiket.

I Marsala, ved siden av de historiske vinkjellerne til Marsala-produsenten Florio, ligger vinhuset Donnafugata. Familien var opprinnelig også en marsalaprodusent under familienavnet Rallo, men solgte på 1980-tallet firmanavnet og marsalaproduksjonen. De kjøpte først en vingård under DOP Contessa Entellina i innlandet som tilhørte morens familie, men har i dag også andre vinmarker rundt Marsala og en svært anerkjent vinproduksjon på øya Pantelleria.

Les mer om Donnafugata

 

De beste nero d’avola-vinene er moderat priset. Sedarà som er mer frukt- og krydderdominert, mens toppvinen Mille e Una Notte – «tusen og en natt», er en kompleks, elegant og rik vin, med mye aroma av søte kirsebær, krydder i retning anis, flott syrestruktur, mineralitet og lang ettersmak. Dette vinhuset har også etablert seg bra internasjonalt, men er mer forsiktig med sin eikebruk slik at vinene lettere også viser jordsmonnskarakter og ikke bare ren, søt frukt.

Gress mot erosjon

Firriato rett utenfor Trapani har i mange år vært representert på det norske markedet, spesielt med vinen Santagostini. Det er et stort privateid firma som etablerte seg kommersielt som vinprodusent i 1985, med vinmarker spredt over hele Trapani-provinsen som representerer nesten 60 prosent av alt dyrkningsareal for vin på Sicilia. De lager mange ulike cuvéer i alle prisklasser, og har også basert seg på viner med et moderne, internasjonalt preg uten særlig jordsmonnskarakter. Blant de beste nero d’avola-vinene er Chiaramonte som har ren rik fruktkarakter dominert av søte kirsebæraromaer og litt mørk sjokolade fra eikemodning.

Derimot er toppvinen Harmonium, også den en ren nero d’avola, en kraftig sak igjen med mye kirsebærpreg, men også aroma fra lengre eikelagring, søt tobakk og krydder. Den har en del mineralitet fra kalk og rød leire som også gir flott struktur og bra syre.

Det dyrkes også vin under vulkanen Etna

Det er umulig å omtale alle de ulike varianter av nero d’avola vinene som lages på Sicilia, men ett vinhus som i øyeblikket ikke er representert i Norge, Tasca d’Almerita, må nevnes for det er en av de viktigste vinfamiliene på øya. Under fascismeperioden konfiskerte Mussolini svært mye av deres jordbruks- og vinareal, de hadde tidligere over 1500 hektar fordelt på øya, men i dag har de en tredel av dette, hvorav ca. 350 hektar ligger rundt eiendommen Regaleali sør for Palermo.

De dyrker tilnærmet økologisk og bruker gress og urter i vinmarkene for å tilføre næring også for å unngå for mye erosjon siden vinden kan være svært kraftig både fra nord og sør i området. De viktigste nero d’avola-dominerte vinene er klassiske Rosso del Conte blandet med Perricone som gir mer tanninstruktur, godt eikemodnet og rik, mens Cygnus er en mer moderne blanding av 60/40 nero og cabernet sauvignon, der aromaene fra denne siste dominerer med solbær, tomatblad og lett urtepreg.

Les mer om Nero d'Avola i vårt drueleksikon

Foto: Produsentene

Forsiden akkurat nå

Til toppen