Langrosso 2013 er ifølge «innsideinformasjon» også skapt med nordmenns ustoppelige Piemonte-tørst for øyet.
Kombinasjonen av fruktig barbera og aromatisk nebbiolo har potensial til å bli en suksessformel. I hvert fall når prisen er så riktig som her. Og kun en tier mer enn storselgere som Vajra Langhe Rosso (primært dolcetto) og Asinoi Barbera d’Asti (ren barbera), men enda mer av alt.
Veldig god matvin
Tilskuddet av nebbiolo gir også vinen en behagelig tørrhet fra tanninene i ettersmaken. Noe som gjør den til en god matvin.
Produsenten er Pelassa, en typisk vingård i Roero som er mest kjent som leverandør av «nebbiolo d’alba docg», «langhe nebbiolo doc» eller «roero docg», men som ikke har noen virkelig kjente vinmarker eller landsbyer slik som de langt mer berømte naboene i sørøst.
Det finnes imidlertid ett unntak. Men det er en annen historie.
Valmaggiore er det nærmeste du kommer et cru i Roero
Årsaken er nok at nebbiolo herfra generelt ikke kan konkurrere med barolo eller barbaresco i kraft.
Men Roero har like fullt en lang og interessant historie
Jordsmonnet er her mer på den sandholdige siden hvilket gir en lettere nebbiolostil. Men likevel ikke uten en viss lagringsevne. Spesielt når druene kommer fra parseller med innslag av leirjord.
Denne snart 11 år gamle magnumen har holdt seg veldig godt
Pelassa Sot 2011 er imidlertid perfekt å nytes nå (men tåler fint noen år til). En deilig og myk vin med god syrlighet og fint krydderpreg. Og med slike priser kan man nyte nebbiolo også midt i uka eller uten noen spesiell anledning. Vinen er alene en god unnskyldning.
.jpg)
