Nyttig å vite om seien

Seien er både en spretten sprinter og lynrask jeger. Gjennom alle tider har den vært både fiskeelskernes fisk og fiskebondens livskraft.

Så er det da heller ikke til å komme fra at denne hverdagslige fisken er noe av det sunneste og beste vi kan få i oss - kokt, stekt eller grillet.

Arkeologiske utgravninger avslører at våre forfedre mesket seg med seimåltider allerede i steinalderen.
 
I det første norske standardverket om norsk natur og norske naturressurser, Norrigis Beschriffuelse fra 1620, skriver sogneprest Peder Claussøn Friis fra Rogaland at "Ingen Fisch haffuer fattige Folck som boer ved Siøsiden saa møget dieris Nering aff som aff denne Fisch".

Lag fiskematen selv med disse gode oppskriftene

I enkelte skrifter fra 1700-1800-tallet antydes det at sei er en slags fattigmannskost fordi den først og fremst spises "af den simplere Klasse". Men i og med at 98 prosent av folket var bønder og tjenestefolk, bekrefter det bare at sei var vanlig kost. Mer enn det - den gir god næring og har på grunn av det vært en sentral brikke i kystfolkets liv.

Spretten fisk

Seien er muskuløs og kjapp, elegant strømlinjeformet og en lynsnar jeger i sjøen.   Den trives aller best på steder med sterk strøm, der dens overlegne svømmeferdighet og kraft kan komme til sin fulle rett.

Med sine fargenyanser i sølv, grønt og blåsvart er den en usedvanlig vakker fisk. Det norske ordet sei kommer sannsynligvis fra oldgermansk med betydningen "mørk" eller "svart".

Alt annet enn grå

Seiens sølvgrå ytre står i stil til dens indre; også seiens kjøtt er en anelse grått, litt mørkere enn torskens. Nettopp dette perlegrå kjøttet gjør seien til en sprinter: Grått kjøtt er tegnet på hurtig, eksplosiv muskulatur.

Det er kanskje ikke så rart at noen til og med var villige til å risikere livet for å få tak i fisken?

Forfatteren Carl Schøyen forteller i sin bok "Nord i værene" fra 1916 om hvordan store mengder storsei samlet seg i den strie og livsfarlige tidevannsstrømmen på yttersida av Lofoten og hvordan fiskerne, vel vitende om de mange drukningsulykkene, valgte å trosse naturkreftene i sine forsøk på å få tak i den flotte fisken.

I boka intervjuer Schøyen to erfarne fiskere om det farlige fisket; året etter får han høre at også disse to har måttet bøte med live under seifisket.

Rakefisk for fiskebønder?

Men seien kan også være svært så medgjørlig, noe gårdsfolket på Senja har fått erfare. Historien forteller om den gangen en stor seistim fant veien helt inn på stranda mens bøndene dreiv på med høyonna.

Prøv en av disse gode oppskriftene med sei

Da slåttekarene fikk se seistimen helt inne ved land sprang de resolutt ut i sjøen og begynte å fiske sei - med ljå! Rakerjentene fulgte etter ut i sjøen og raket de døde fiskene i land med rivene sine. Her kan vi virkelig snakke om ekte fiskebønder.

Forsiden akkurat nå

Til toppen