
Det er Christian Holst, country manager hos Diageo Norge, som hevder dette i denne kronikken:
Regjeringens forslag om nasjonal innstramming i skjenketidene fra 03.00 til 02.00 er en klar melding til landets lokalpolitikere om at man ikke stoler pÄ kommunenes vurderingsevne. Alle politikere er kjent for Ä bruke store ord om lokaldemokratiet nÄr det gjelder viktige saker som skole og eldreomsorg. Der skal kommunene ha frihet til Ä prioritere ulikt, fordi de lokale forskjellene i vÄrt langstrakte land er store. Men Ä bestyre reglene for skjenketider blir visst for mye ansvar for landets lokalpolitikere. Dette til tross for at tradisjoner og lokale forhold er minst like store nÄr det gjelder utelivsbransjen. Det er forskjell pÄ Oslo og Otta og pÄ Bergen og BerlevÄg.
Flere nachspiel
Noen byer har allerede strammet inn pÄ skjenketidene, slik Regjeringen vil tvinge alle kommunene til Ä gjÞre. Mye tyder pÄ at det har gitt ubehagelige bivirkninger. Fredrikstad og Sarpsborg er to eksempler i sÄ mÄte. Her har illegale klubber dukket opp som alternativer for de som ikke vil gÄ hjem og legge seg nÄr staten vil. Jeg regner med at Regjeringen ikke synes dette er noe godt alternativ til seriÞse serveringssteder som bruker mye tid og ressurser pÄ Ä drive lovlig og ansvarlig skjenking?
Forsker pÄ rusavhengighet ved HÞgskolen i TromsÞ, Kalle Gjesvik, mener det mest effektive tiltaket for Ä fÄ ned alkoholinntaket er at kommunene skjerper kontrollen med utestedenes skjenking. Det er vi helt enig i. Kalle Gjesvik sier mer som er klokt, nemlig at folk vil tilpasse seg, starte drikkingen tidligere pÄ kvelden samt Ä gÄ pÄ etterfester. Jeg tror de som vil juble hÞyest for Regjeringens forslag er de kriminelle som ser muligheten for Ä starte illegale klubber.
Ressurskrisen i politiet
Det har lenge vÊrt skapt et bilde av at landets serveringssteder lever etter regelen "fri flyt" og at kriminaliteten har Þkt i takt med antall Þlkraner her i landet. Faktum er at det ikke har vÊrt noen Þkning i antall serveringssteder de siste Ärene. Mange i vÄr bransje har konkurstrusler hengende over seg som fÞlge av finanskrise og tÞffere tider. Bare 10 prosent av alt salg av vin og brennevin foregÄr pÄ landets utesteder.
Det som derimot synes Ä ha en klar sammenheng er ressurskrise i politiet og Þkning i vold og kriminalitet. I likhet med at det overveldende flertallet av mennesker som ferdes pÄ byen pÄ nattestid bare er ute for Ä kose seg og Ä ha det hyggelig, er vi i bransjen opptatt av at skjenking skal foregÄ i sÞmmelige former og at folk skal fÞle seg trygge og ha en god opplevelse pÄ byen.
Utfordringene knyttet til vold og kriminalitet finner vi andre steder enn pÄ utestedene. De som stÄr for pÞbel og kvalme i gatene er gjerne kjenninger av politiet. Dette er mennesker som ikke blir "snille gutter" selv om Þlkrana stenger en time fÞr. Disse folkene mÄ mÞtes med synlig og tilstedevÊrende politi, ikke en symbolsk innstramming av skjenketidene. Jeg fÞler meg overbevist om at svÊrt mange som benytter seg av landets uteliv er langt mer bekymret for endelÞse taxikÞer og opphoping av folk i gatene kl. 0200, enn av dagens regelverk og praksis.
Ufint slag mot kulturlivet
Det er liten tvil om at landets seriÞse serveringssteder bidrar til livsgrunnlaget for mye av kulturlivet i Norge. Utestedene er scene og arena for svÊrt mange kunstnere og artister. Omfanget av festivaler og store kulturarrangementer har ogsÄ slÄtt om seg de senere Ärene. Alt dette er viktig for norsk kulturliv, for norsk dugnadsÄnd, for samhold i by og bygd og for oss i serveringsbransjen. En generell innstramming i skjenketidene kan innebÊre spikeren i kista for mange arrangementer, festivaler og utesteder som allerede lever pÄ marginene. Regjeringens forslag er derfor et ufint slag mot kulturlivet i Norge.
Det er viktig Ă„ bekjempe vold, kriminalitet og alkoholmisbruk. Ă
innfÞre en symbolsk regelendring bare for Ä fremstÄ som handlekraftig, slik Regjeringen nÄ gjÞr, blir bare lettvint og useriÞst. Offentlige etater, politi og serveringsbransje bÞr heller sette mer trykk pÄ arbeidet for Ä sikre en seriÞs og ansvarlig serveringsbransje og Ä stenge ned de useriÞse aktÞrene. Da trenger vi Ä jobbe mÄlrettet sammen, ikke drive symbolpolitikk som fÞrer mer negativt enn positivt med seg.