Mellom 65 og 100 prosent av dagens dyrkingsområder kan bli ugunstige for Arabica-bønnen innen 2080. Det spår forskere ved den kongelige botaniske hagen Kew Gardens fast i en artikkel i forskningstidsskriftet One.

Enkelte områder, som Boma-platået i Sør-Sudan, kan bli rammet av endringer så tidlig som innen 2020.

Forskerne, som sier at anslagene er konservative, frykter også at et mindre mangfold av plantegener over tid vil kunne gi en dårligere smak på kaffen, skriver VG Nett.

– Jeg har selv erfart at klimaendringer påvirker avlingene. Kaffebøndene høster inn mindre og får ikke avlingen på samme tidspunkt som foregående år, sier Marit Lynes, direktør i Norsk kaffeinformasjon.

Herman Friele tar resultatene av den engelske forskningen med knusende ro.

– Det er ikke grunn til bekymring for Arabica-bønnen, men det er veldig bra at det forskes på alt mulig. Jeg tror det er en teoretisk modell som ikke har noen praktisk hensikt, sier Friele til VG Nett.

Utsiktene for den ville kaffebønnen er bare ett av mange eksempler på at kulturplanter strever med å tilpasse seg endrede vekstvilkår på grunn av klimaforandringer, mener miljøorganisasjonen Bellona.

– Dette betyr ikke slutten på kaffe, men vi mister genbanken som gjør at vi kan få bedre kaffe hvis ulike typer blir dårlige. Man kan miste muligheten for å fremelske de beste egenskapene ved kaffen, sier seniorrådgiver Svend Søyland i Bellona til VG Nett.

Han trekker en parallell til Europa på 1800-tallet, hvor vinstokker måtte utryddes og ikke-rammede gensorter fra Mellom-Amerika måtte hentes tilbake.

Norge befinner seg, rett etter Finland, på verdenstoppen i forbruk av kaffe. I snitt konsumerer hver nordmann hvert år nesten 10 kilo av den mørke drikken.