Det er nemlig slik at norske poteter har hatt en formidabel kvalitetsĂžkning de siste fem Ă„rene. Tre  sorter kan snart vĂŠre beskyttet av merkeordningen.Â
Â
For noen Är siden fikk NorgesGruppen et lass med klager angÄende norske poteter. Det gikk sÄ langt at NorgesGruppen klagde til davÊrende landbruksminister Lars Sponheim. Potetene mÄtte behandles mer edelt. Med respekt.
Bedre kvalitetNÄ har kvaliteten blitt mye bedre. Tidligere ble det sagt at en potet falt 15 meter fra den kom fra jord til bord. NÄ ruller den hele veien i stedet. Dette gagner potetene, ettersom de ikke fÄr sÄ mye "juling" underveis fra leverandÞr til grossist.
Til godkjenning
Sortimentet har dessuten blitt mye stÞrre, og per i dag er det tre sorter som er til "typegodkjenning". Fjellmandel fra Oppdal har allerede fÄtt godkjent Beskyttet geografisk betegnelse, mens GullÞye fra Nord-Norge har sÞkt om Beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Ringerikspotet BA har sÞkt om Beskyttet geografisk betegnelse for ringerikspotet fra Ringerike.
NorgesGruppen hadde en Þkning i potetsalget pÄ 4,7 prosent i 2006, skriver Dagligvarehandelen.
Fast fĂžlge
Poteten er fast fÞlge til de fleste norske middagsretter og det dyrkes over nitti forskjellige sorter her til lands. Men det er fÞrst de siste Ärene potetene har fÄtt sin "anerkjennelse".
Takket vÊre restauranter og forbrukeres krav til gode rÄvarer har salget av gode matpoteter skutt i vÊret.
Og nÄ kan vi snart ha tre sorter som er beskyttet av merkeordningen.