Slow Food internasjonalt
KuriÞst nok er det MacDonalds Slow Foods rake motsetning - som pÄ sett og vis kan Êres for bevegelsens eksistens. I dag har den 60.000 medlemmer i 35 land, hvorav 30.000 i Italia alene.
Redaksjonen
02 Januar 2000 - 02:25
Slow Food for the Defense of and the Right to Pleasure. Det er overskriften pĂ„ hjemmesidene til Slow Food (www.slowfood.com). Bevegelsen ble stiftet av Carlo Petrini i 1986, og kuriĂžst nok er det MacDonalds Slow Foodâs rake motsetning - som pĂ„ sett og vis kan ĂŠres for bevegelsens eksistens: Det sprakk fullstendig for Petrini og en rekke andre da MacDonalds pĂ„ midten av 80-tallet kjempet for Ă„ anlegge restaurant ved Spansketrappen i Roma. Fast-food-kjedens planer mĂžtte betydelig motstand i lokalbefolkningen, og selv om ârestaurantenâ ble etablert, skjedde det i alle fall uten de sedvanlige prangende skiltene og glorete neonlysene.
MacDonalds og fast-food-konseptet representerer pÄ mange mÄter en motpol til italiensk matglede og livsfÞrsel, og etableringen ved spansketrappen ga stÞtet til Ä etablere Slow Food, nettopp for Ä ta vare pÄ mangfoldet innen mat- og vinkultur - og gleden over slow life i sin alminnelighet.
Hverken Petrini eller andre av initiativtagerne hadde vel den gang drÞmt om at Slow Food skulle slÄ sÄ godt an at organisasjonen i enkelte tilfeller er blitt en viktig hÞringsinstans for italienske landbruksmyndigheter. Selv om det nok er en stund til Slow Food med sine idéer og tanker om mat- og drikkemangfold fÄr samme status i Norge (Ärets understatement?), sÄ ble den fÞrste convivium (lokalavdeling) her til lands opprettet i 1999.
Det handler om kultur
Slow Food tufter sin virksomhet pÄ et eget manifest, fÞrt i pennen av den italienske poeten Folko Portinai. Der heter det bl.a. (fritt oversatt): Det er dette kultur handler om: "Utvikle smak fremfor Ä undertrykke den. Kjernen i konseptet er altsÄ bordets gleder, men selve filosofien som gÄr ut pÄ nytelse, sanselig glede og bevaring, kan som sÄdan overfÞres til mange aspekter av livet. Bevegelsens symbol er karakteristisk nok sneglen, som sier noe om hvordan vi Þnsker Ä bevege oss.
Ikke forbeholdt mateliten
Mat av hÞy kvalitet skal ikke vÊre et luksusgode, gleden ved den skal ikke vÊre forbeholdt en liten matelite. Alle har krav pÄ mat av god kvalitet! I dagens samfunn stÄr vi i fare for Ä miste mye av mangfoldet innenfor matproduksjonen. Standardisering pÄ grunn av Þnske om stordriftsfordeler preger store deler av verdens matproduksjon ledet an av de store multinasjonale selskapene. Slow Food ble dannet for Ä ta vare pÄ ulikhetene, det vÊre seg innenfor dyreraser og plantearter til matproduksjon, produksjonsmetoder eller matoppskrifter. En viktig oppgave i denne forbindelse er Ä stÞtte opp om, og ta vare pÄ lokale retter og produksjonsmetoder.
Salone del Gusto
Av mange ulike aktiviteter og prosjekter Slow Food stĂ„r bak, er kanskje det semi-Ă„rlige Salone del Gusto â smakens rom â det som har gitt bevegelsen mest PR den siste tiden. Da Salone del Gusto ble arrangert sist hĂžst, fant ikke mindre enn 127.000 besĂžkende og 687 journalister fra nĂŠr sagt alle verdenshjĂžrner veien til Torino. I lĂžpet av fire hektiske dager ble det som mĂ„ ha vĂŠrt tidenes stĂžrste gastronomi-messe avviklet; en kjempesuksess for Slow Food og en oppslutning som overgikk alles forventninger.
311 workshops gikk av stabelen med over 35.000 deltagere i en av tidenes stÞrste "smakeskoler". Alle var interessert i Ä lÊre mer og Ä oppdage nye smaker, noe som atter en gang beviser hvilken enorm interesse som finnes for smaksmangfoldet i en verden som etterhvert gÄr altfor fort.
Slow Food vil at alle som er glad i mat skal forene seg, fÞrst og fremst for Ä ha det hyggelig sammen, men ogsÄ for Ä Þke kunnskap, dele erfaring og kanskje pÄ sikt vÊre en meningsytrer i samfunnsdebatten>
Forsiden akkurat nÄ