Som oftest er det en sammenheng melom pris, kvalitet og tilgjengelighet når man rangerer viner. Ser man imidlertid nærmere på de seneste års Top 100-oversikter fra Wine Spectator, er det i det siste flere ting som tyder på at enkelte av bladets skjulte begrunnelser for rangeringen kan ha spekulative årsaker.
I år er det Guigals Châteauneuf-de-Pape 1999 som stakk av med den gjeveste prisen med 93 poeng av 100 mulige. Med en opprinnelig pris på lave $20-35 (i Norge kr. 245,-), og som nå flere steder auksjoneres bort for $60, kan man undres over hvorfor en rimelig vin som produseres i et antall av 13 000 kasser og kommer fra en kjent produsent, blir valgt ut som det aller beste kjøpet. Kan produsentens store budsjett for annonsering ha noe å si?
