Å drive restaurant på bygda kan gi mange gode ringvirkninger i lokalsamfunnet. Bønder får et sted å selge varene sine, lokalbefolkningen et sted å samles og tilreisende en opplevelse. Men eierne må ha flere bein å stå på, viser en ny studie gjennomført i Island, Norge, Danmark, Sverige og Finland. I Norge har spisesteder fra de tre nordligste fylkene deltatt i undersøkelsen Explore, skriver Forskning.no .
- Restaurantene har en positiv virkning for lokalsamfunnet, men ikke nødvendigvis på en økonomisk måte, sier prosjektleder, Elisabet Ljunggren i Nordic Innovation Centre.
- Mange av bedriftene bruker lokale matvareprodusenter. Når en restaurant etablerer seg i nærområdet betyr det både at matprodusentene får noen å selge produktene sine til og at de får legitimitet ved at restauranten bruker produktene.
- Restauranten har også en verdi for lokalbefolkningen med at de får en restaurant å gå på og samles ved, sier Ljunggren.
- Vi har også sett eksempler på at restaurantdriften fører til at lokale produsenter starter opp med matproduksjon fordi det finnes noen å selge produktene til.
For å tjene penger, må nedriftene imidlertid satse på et vidt spekter av tjenester.
Spisesteder tilbyr tjenester som overnatting, utleie av båter og andre opplevelser for å få økonomien til å gå rundt. De som starter opp spisesteder i distriktene er ofte typiske samfunnsentreprenører som engasjerer seg i lokalsamfunnet, bidrar til reiselivet og oppmuntrer til lokal matproduksjon. De er altså nyskapende utover matbordet, sier Ljunggren.
Forskerne ble overrasket over at det ikke er noe problem å få tak i verken kunder eller varer for virksomhetene som ligger utenfor allfarvei.
- Restaurantene er attraktive nettopp fordi de ligger utenfor allfarvei, sier Ljunggren.