Doleritt heter den karakteristiske fjelltypen som deler Tasmania i to på langs.

Tasmania

Doleritt heter den karakteristiske fjelltypen som deler Tasmania i to på langs. (offlines)

Det nye bobleparadiset ligger så langt sør i vinverdenen du kan komme

Tasmania har etablert seg som Australias nye midtpunktet for musserende vin. Vinene herfra er nå også tilgjengelig i basisutvalget på polet. Her får du et innblikk i hva en av verdens sørligste bebodde utposter har å by på.

Tasmanias vinprodusenter rir på en bølge av suksess. I tider hvor andre strever med å selge sine druer, klarer øya sør for Australias sørligste spiss, ikke å produsere nok for den økende etterspørselen etter deres vindruer. Årsaken er at de er perfekte for produksjon av musserende vin som er i klar vekst. Satsing på salg fra vingårdene og gode lunsjrestauranter har bidratt til økt vekst i vinturismen. I tillegg gir økningen i vinbransjen og investeringer store fordeler for delstaten.

Det er druenes naturlig høye syrenivå og den fantastiske smaksintensiteten som gjør at viner produsert av disse druene er så velegnet for å gjennomgå en lang periode på bunnfallet etter flaskegjæringen, den såkalte autolysen. Jo lenger denne perioden varer, jo større blir endringen i vinens tekstur og smaksbilde gjennom en naturlig enzymatisk prosess med nedbryting av de døde gjærcellene inni flasken.

Spektakulært landskap

Den første erfaring med vinplanter på Tasmania var rundt 1850, men det var først hundre år senere at det utviklet seg til noe mer. Det var innvandrere fra Europa som dro sammenligninger i klima og jordsmonn med sine respektive hjemland. De startet eksperimenter for å se om det var mulig å dyrke vindruer så langt sør som ved 42 breddegrader. De fikk medgang, men det er spesielt i de siste tiårene at resultatene har kommet, blant annet fordi de har fått hjelp av den globale oppvarmingen. Tasmania har nå utviklet et globalt renomme som en ledende produsent av høykvalitets kaldklimafrukt.

Vinindustriens vandring til Tasmania er godt i gang. Økende sommertemperaturer i resten av Australia har ført til at flere av de eldste og største vinfamiliene har forflyttet seg eller utvidet i Tasmania. Millioner av australske dollar er brukt på nye vinmarker og vingårder av produsenter som blant andre Hardy, Accolade, Brown Brothers, Taltarni og Shaw & Smith. Det har resultert i 25 prosent økning i vinmarker gjennom de siste tiår. Arealet med vinmarker i Tasmania er nå nærmere 1500 hektar fordelt på to hundre vinprodusenter, noe som er mindre enn én prosent av Australias totale produksjon. Fortjenesten er imidlertid god, for den høye druekvaliteten gjør at Tasmania oppnår fem ganger mer for druene enn de gjør på fastlandet.

Idylliske Tasmania har et rent og grønt image med et varierende landskap, imponerende elver og viker, bølgende bakker og ruvende skoger. De spektakulære dolerittfjellene beskytter Tasmanias vinregioner mot regn og vind fra det Indiske havet i vest, Bass-stredet i nord og Tasmanhavet i øst. Jordsmonnet er variert, med eldgammel sandstein og leire mens andre er nyere elvesedimenter og magmatiske bergarter av vulkansk opprinnelse.

Deles i nord og sør

Klimaet i Tasmania er moderat maritimt, med en mild vår og sommer samt varm høst. Kalde netter gjør at druene modner langsomt på vinplanten. Dette resulterer i en maksimal druetypisk smaksutvikling. Dette oppnås uten å miste den essensielle naturlige syren som gir vinene både friskhet og balanse noe som bidrar til Tasmanias velbalanserte viner med en unik mulighet for langtidslagring. 

Den kalde klimadefinisjonen for druer som pinot noir er et årsgjennomsnitt mellom 14-16 grader Celsius. Tasmania ligger fint innenfor det med for eksempel Pipers River 14,5-15,2 grader Celsius, som er det samme som flere av Champagnes underområder. Disse ideelle forholdene for pinot noir gjør at druen er den mest plantete i Tasmania med en 44 prosent andel. Chardonnay kommer på andre plass med 23 prosent. Disse to druene blir først og fremst brukt til produksjon av musserende vin, i tillegg til høykvalitets hvitvin og rødvin. Andre druer som dyrkes i Tasmania er sauvignon blanc, pinot gris, riesling, shiraz, merlot og litt cabernet sauvignon.

Ed Carr får æren for å ha oppdaget Tasmanias potensial for musserende vin. Han er vinmaker hos Arras.

Det er ingen lovmessige inndelinger av vinområdene i Tasmania, men det deles gjerne inn i en nordlig og en sørlig del. I nord er Pipers River vinområdet med best renomme, mens Tamar River har den største produksjonen. I sør er Derwent Valley, Coal River og Huon Valley de viktigste, i tillegg til noen på østkysten. Seksti prosent av all vinproduksjonen foregår i nord mens resten fordeler seg mellom de andre i sør og øst.

Kongen av Pipers River

Pipers Rivers ligger nordøst for byen Launceston og er det første området som ble utviklet for musserende vinproduksjon. Det er det kaldeste området med ideelt jordsmonn for pinot noir og chardonnay, i kupert terreng. Varemerket House of Arras er kongen av Pipers River med sine utsøkte og meritterte musserende viner. Produksjonen startet i midten av 1980-årene av Hardy (nå Accolade) i Victoria på andre siden av Bass-stredet. Den ble flyttet over til Tasmania på begynnelsen av 2000-tallet, da de bygget Bay of Fires-vingården som er søstervaremerket til Arras. Det er den anerkjente vinmaker Ed Carr som lager alle deres musserende viner.

Ed Carr har tretti års erfaring med musserende vin og startet sin karriere for Seaview. Før han i 1994 flyttet over til Hardy (nå Accolade) og bestemte seg for å lage Australias beste musserende vin. Det var Eds sterke tro på Tasmania som den beste ressurs for musserende vin som var drivkraften bak firmaets avgjørelse om å produsere en tasmansk Prestige Cuvée i 1995. Dette forsøket utviklet seg til å bli House of Arras med den første lansering av 1998-årgangen i 2002.

Nøkkelen til å skape de beste musserende viner er ifølge Ed å mestre kunsten å blande baseviner, noe som bare oppnås etter mange års erfaring. Videre kreves det et mangfold av viner fra flere individuelle parseller, som blir vevd sammen for å skape den endelige blend, hvor hver del vil tilføre en betydelig karakter til den ferdige vinen. Noe av det aller viktigste for å kreere en av verdens ledende musserende viner er at vinen må gjennom en lang periode med bunnfallet i flasken for å utvikle en betydelig kompleksitet, struktur og karakter. Hver vin bør dessuten få mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo og kunsten videre er å ha nok erfaring til å vite eksakt når den enkelte vin er på sitt aller beste.

For å klare å lage så mange forskjellige baseviner henter Ed druer fra seks forskjellige steder i Tasmania: Pipers River med et av de kaldeste og fuktigste klimaene med rødt vulkansk jordsmonn gir druer med god syrestruktur og klar terroirkarakter. Tamar Valley som er litt varmere, tilfører moden frukt. Upper Darwent Valley leverer druer med rikdom. Lower Darwent Valley som er et godt beskyttet område, lager modne druer med god fruktaroma. Huon Valley som er kald og våt, gir druer med klare rene frukttoner. I Coal Valley modner druene langsomt slik at de evner å utvikle full fenolisk modenhet, mens East Coast som er varm og tørr og går under kallenavnet «sun coast» takket være fjellene midt i landet, produserer robust frukt med stor dybde.

House of Arras produserer syv forskjellige cuvéer med musserende vin. Brut Elite NV No. 901 (60 prosent pinot noir og 40 med chardonnay) har en frisk kremaktig nese av rødt eple og brød med en lineær sitrusavslutning. Grand Vintage 2007 (78 prosent chardonnay og 22 pinot noir) er en strukturert og kompleks musserende vin med ultrafine bobler som er et resultat av ni år med bunnfallet i flasken. Bouqueten er sammensatt av kjeks, ristet brød, nougat og en sitruspreget kremaktig avslutning. 2-3 prosent av basevinen er gjæret og modnet i ny eik for gjæring hvilket gir bedre struktur og kompleksitet, ifølge assisterende vinmaker Richard Evans. Grand Vintage 2007 er i salg i Norge gjennom importøren Best Cellars og Vinmonopolet.

Jen Doyle er ansvarlig for vinmarkene hos Jansz. Foto: 

Arras Ed Carr Late Disgorged 2002 er i en klasse for seg selv med ekstraordinær kompleksitet som er skapt gjennom nærmere 13 år på bunnfallet i flasken. Det er en elegant og strukturert musserende vin med en utrolig kompleks bouquet med brioche, smør, ristet brød, fiken og honning. Vinen har en suveren balanse med sine 8,3 gram dosage og livlige syre. En utsøkt musserende vin (58 prosent chardonnay og resten pinot noir) som definitivt kan måle seg med mang en champagne.

Bærekraftig dyrking

I Jansz' vinmarker er gjessene velkomne.

Jansz i Pipers River eies i dag av Samuel Smith & Son som er kjent for sine premierte Yalumba-viner. Vingården har gjennom den første tiden en rekke eiere. Graham Wiltshire var den som plantet vinmarkene, han inngikk et samarbeid med champagneprodusenten Louis Roederer fra 1985 og vingården fikk navnet Jansz. Gården ble videre solgt etter ni år til Josef Chromy og ble en del av Heemskerk-gruppen. Før den i 1998 ble solgt til Andrew Pirie av Pipers Brooks, men allerede etter noen uker ble det nok et salg, til nåtidens eier Samuel Smith & Son. Natalie Fryar er vinmaker, mens Jennifer Doyle har kontrollen over vinmarkene. Jansz eier 30 hektar med vinmarker, hvor 15 er dyrket med chardonnay, 12 med pinot noir og tre med pinot meunier. Dette er også omtrent blandingsforholdet i vinene. De har også nylig plantet vinmarker i den sørlige delen av Tasmania rundt Hobart.

Vinmarkene er 30 år gamle, men en liten del ble nyplantet i 2016. I den forbindelse ble det brukt rotstokk 1103 Paulsen som er middels produktiv, tåler godt tørke og med høy toleranse for phylloxera. I Tasmania har det foreløpig ikke vært noen tilfeller av phylloxera, men de frykter det kan komme med all nydyrkingen som pågår. Derfor er de føre var og sikrer seg nå med motstandsdyktige rotstokker. Dyrkingen hos Jansz er bærekraftig, forteller Jennifer Doyle. Nedbøren er betydelig i denne delen av Tasmania, derfor trenger de ikke å vanne vinplantene, men nyplantinger trenger likevel tilførsel en periode.

Jansz har en stor produksjon, hvor 85 prosent er uten årgang og resten fordeler seg mellom rose, vintage, blanc de blancs og sent omkorkete viner. Det er de siste 15 prosentene av vinene som er de mest interessante hos Jansz.

Tasmania er en sammenhengende naturopplevelse. Her ved Mount Acropolis i Lake St Clair national Park. Foto: shells1

Vintage Rose 2013 er hundre prosent pinot noir, hvor basevinen er gjæret og lagret ni måneder i små franske eikefat. Etter andregangsgjæring i flaske er den modnet 36 måneder med bunnfallet i flasken. En attraktiv rose med tiltalende bouquet av ville jordbær, moreller, skogbunn, kjeks og ristet brød. Den er fokusert med en god struktur og en fint balansert dosage på 8 gram. Vintage Cuvée 2010 er elegant med god fylde fra samme eikebehandling som roseen. Denne er imidlertid lagret 48 måneder med bunnfallet som gir den en mer kremaktig munnfølelse og en flott mousse. En kompleks bouquet med eple, sitrus, brioche og ristet brød. Jansz lager også sent omkorkete utgaver av årgangsvinene sine. De får da fire år ekstra med bunnfallet før lansering. Det tilfører vinene en fantastisk kompleksitet med forsterket karakter fra autolyseprosessen. Single Vineyards Chardonnay 2010 har en nydelig kremaktig nese, bouquet av sitrus, kjeks og brioche med ultrafine bobler.

Utenlandske eiere

I Pipers River området ligger også Clover Hill som ble etablert i 1986 av Taltarni som holder til i Pyrenees i Victoria på fastlandet. I 2009 ble de kjøpt opp av den amerikanske eieren av Clos du Val (Napa Valley) som nå styrer driften av alle disse vingårdene, i tillegg til Domaine de Nizas (Languedoc). Samlet kalles gruppen nå Goelet Wine Estate.

Foreløpig har Clover Hill kun brukt druer fra hovedgården i Pipers River, men vinene vil i fremtiden inneholde en liten andel druer fra Coal River i sør. Dette fordi de ønsker en mer sikker tilgang på druer, bedre blandingsmuligheter samt økt kompleksitet.

Clover Hills viner har finesse som er fint kombinert med struktur. De produserer fire forskjellige viner, i tillegg til sent omkorkete utgaver som får minst åtte år med bunnfallet i flasken. Tasmanian Cuvée NV har en flott intensitet i frukten med sitrus, eple og steinfrukt. Små fine bobler etter 2,5 års lagring med bunnfallet og en fint integrert dosage på 7,5 gram. En klassisk blanding med 59 prosent chardonnay, 37 pinot noir og resten pinot meunier. Roseutgaven av Tasmanian Cuvée NV har en lys lakserød farge etter tilsetting av rød pinot noir-vin. Frisk og fruktig i aroma med toner av jordbær, moreller, roser og rose pepper. Mer enn to års lagring med bunnfallet gir bouquet av brioche og fin tekstur. Drueblandingen er tilnærmet den første vinen, men med litt større andel pinot noir. En elegant og fokusert rosevin.

2008-årgangen av Clover Hill har en nydelig tasmansk blanding med delikate intense aromaer av sitrus og hvite blomster, høy kompleksitet og en lineær syrestruktur. Den er rikere og fyldigere enn de to første med en kremaktig munnfølelse etter 48 måneder med bunnfallet. Blandingen er 50 prosent chardonnay, 40 pinot noir og 10 med meunier. Clover Hill Blanc de Blanc Cuvee Exeptionale er en elegant og fokusert chardonnayvin som kan lagres i minst 10 år på grunn av sin friske syrestruktur. Frukten er strålende med rene klare toner av hvit steinfrukt, grapefrukt blandet med brioche og en svakt krydret tone.

Pionerer

Pipers Brook Vineyards ligger bare noen hundre meter fra Jansz. Vingården ble etablert av 1974 av den kjente vinmakeren Dr. Andrew Pirie som var den første produsent i Tasmania med betydelig volum. Andrew spesialiserte seg på musserende vin og skapte i 1995 Cuvee Pirie. I 2001 overtok imidlertid det belgiskbaserte firmaet G&C Kreglinger driften av gården. Mens Andrew tok med seg Pirie-varemerket til Tamar Ridge som nå eies av Brown Brothers. Andrew er konsulent for Brown Brothers nå, i tillegg til at han har startet et nytt prosjekt hvor han lager sin egen musserende vin under varemerke Apogee. Pipers Brook Vineyards har utviklet til seg tre varemerker, hvor Kreglinger er prestisjevinen deres og musserende er viktigst.

Kreglinger 2007 Brut Cuvee er en fyldig og rik musserende vin som er basert på pinot noir og chardonnay. Den har en sammensatt duft av brioche, kjeks og nøtter med en behagelig kremaktig munnfølelse. Kreglinger 2004 Blanc de Blancs Brut er vellaget med stor kompleksitet i bouquet med gult eple, butterdeig, ristede nøtter og smør. Den er fint integrert med superfine bobler og en forfriskende sitrus- og mineraltone i avslutningen.

Stefano Lubiana holder til i Derwent Valley i den sørlige delen av den vinproduserende Tasmania.

Kreglinger 2005 Rose er elegant og strukturert med hele 11 års lagring, hvor seks år med bunnfallet i flasken. Den har lag på lag med komplekse utviklete aromaer som skogbunn og nøtter samtidig som den har fine aromaer av jordbær og moreller fra pinot noir-druen. Pipers Brook 2009 Brut Cuvée på sin side er en delikat og kremaktig musserende vin som er med en blanding av pinot noir og chardonnay. En flott mousse etter syv år med bunnfallet og en god munnfølelse etter delvis gjæring i små brukte eikefat.

Eneste biodynamiske produsent

I den sørlige delen av Tasmania ligger Stefano Lubianas vingård i Granton, Derwent Valley som er en halvtimes kjøring nord for hovedstaden Hobart. Steve Lubiana er en av Tasmanias mest talentfulle vinmakere som er kjent for sine raffinerte musserende viner, i tillegg til, pinot noir og chardonnay. Det hele begynte i 1987 etter at Steve hadde hatt praksisjobb i Champagne og bestemte seg for å lage en musserende vin i Australias kaldeste området. Når han og kona Monique satte seg ned med kartet, falt valget på Tasmania. De flyttet fra Sør-Australia og startet vingården i Tasmania i 1990. Deres første årgang med musserende vin var i 1993 med en blanding av chardonnay og pinot noir. Fem år senere begynte de med full økologisk dyrking før de gikk over til biodynamisk i 2010. Stefano Lubiana er den første og eneste sertifiserte biodynamiske produsenten i Tasmania.

Stefano Lubiana og kona Monique flyttet til Tasmania i 1990 for å lage Australias beste musserende vin. Photographer: Nick Osborne

Steves store sans for detaljer har resultert i musserende viner med både kraft og eleganse. Det fokuseres på små volum med håndlagete viner helt fra druene ute i vinmarken til den ferdige vin. Ute i vinmarken jobber Steve mye med observasjon for å kunne lese det meste ut fra jordsmonnet. De bruker biodynamisk kompost og dyrker bokhvete mellom vinplantene om sommeren og om vinteren dyrkes erter, bønner og kløver for tilførsel av ekstra nitrogen. 

Vinproduksjonen foregår ved hjelp av tyngdekraften og druene får en skånsom behandling. De fleste viner lages med naturlig gjær, men oppstår det problemer underveis tilsettes kultivert gjær og det anvendes lave doser av svovel. Steve bruker for tiden 10-12 ulike cuvéer som han kan mikse med under blandingsprosessen. For ekstra kompleksitet bruker han også reservevin fra forskjellige årganger som er laget med en blanding av ståltank, brukte små og store eikefat.

Her lages det fem musserende viner. Brut Reserve NV er forfriskende med rene klare aromaer av rødt eple, brød og kjeks. Den er fint balansert med seks gram dosage, en behagelig mousse og en raffinert toastpreget avslutning. Drueblandingen er like deler med chardonnay og pinot noir, samt femten prosent med reservevin. Brut Rose 2011 har den typiske tasmanske elegante tilbakeholdenheten med kjølige toner av kirsebær, jordbær og skogbunn som er fint integrert med ristet brød og nøtter. En ren pinot noir som har fått fire år med bunnfallet i flasken pluss et år etterpå.

Årgangsvinene lagres minst seks til syv år med bunnfallet i flasken for å oppnå maksimal kompleksitet og struktur. De kjennetegnes også av en nydelig kremaktig munnfølelse. I tillegg brukes kun førstegangspressing av druemosten og tilsettingen av sukker ved dosage ligger på åtte gram. Grand Vintage 2007 har en uttalt autolytisk karakter av ristet brød, kjeks og nøtter. Med en flott kremaktig tekstur med veldig små fine bobler og en strukturert og lineær avslutning. 2008-utgaven av denne vinen er nettopp lansert. Det er en rikere utgave med en tiltalende kremaktig, toast- og briochepreget bouquet. 

Også fastlands-Australia byr på bobler med suksess

Det har den senere tid vært en klar endring mot høyere kvalitet for australsk musserende, men de har utfordringer siden store deler av landet er for varmt for slik produksjon samtidig som den globale oppvarmingen forverrer situasjonen.

Løsningen for iherdige australske produsenter er å flytte til de kaldeste områdene og opp i høyden i den sørlige delen av Australia. Dagens ledende musserende vinområder er Yarra Valley, Adelaide Hills og Macedon. Og med mindre produksjon Mornington Peninsula, Pemberton, Tumbarumba, Gippsland, Orange og Margaret River.

Større regioner som Victoria og Sørøst-Australia er kjente på grunn av produsenter som Domaine Chandon og Taltarni som henter druer fra flere steder i området. Chandon får druer til sine aller beste cuvéer fra Upper Yarras høytliggende vinmarker. I tillegg til Strathbogie Ranges som ligger 700 meter over havet.

I Yarra Valley produserer den franskeide vingården Dominique Portet elegante musserende viner. Eieren Dominique jobbet tidligere og i 20 år som vinmaker for Clover Hill i Tasmania.

I Adelaide Hills’ kjølige Lenswood ligger Deviation Road som stadig vinner terreng i vinkonkurranser. I fjor ble de kåret til en av fastlands-Australias aller beste musserende viner.

Mens Mornington Peninsula som ligger sør for Melbourne og har sterk maritim påvirkning, gjør det utmerket med pinot noir og chardonnay. Foreløpig er det ikke så mange av disse ambisiøse produsentene som lager musserende vin, men vi vil nok i fremtiden se betydelig flere. Yabby Lake Vineyards, Eldridge Estate, Stonier og Foxy’s Hangout er blant dem som for tiden produserer de mest vellykkete boblevinene.

Kommende kurs

Forsiden akkurat nå

Til toppen