Nyklekket lakseyngel. Posen under kroppen kalles plommesekk og gir næring den første tiden.
Nyklekket lakseyngel. Posen under kroppen kalles plommesekk og gir næring den første tiden. (Marius Fiskum)

Er sertifisert oppdrettslaks godt nok?

Nå kan miljøbevisste kokker og forbrukere endelig få kjøpt miljøsertifisert oppdrettslaks i Norge. Hva er det som gjør denne ASC-sertifiserte laksen så mye bedre enn annen oppdrettslaks, og enda viktigere: er den bra nok?

En norsk undersøkelse publisert i 2015 (SIFO) viste at én av tre nordmenn var skeptisk til hvordan norsk laks blir oppdrettet og at de derfor var negative til å kjøpe slik laks. Skepsisen hadde økt med hele ti prosentpoeng bare på de tre årene fra 2011 til 2014.

Kan ASC-sertifisert laks endre denne trenden?

Forkortelsen ASC står for Aquaculture Stewardship Council. ASCs kriterier tar hensyn til både miljøet fisken lever i, dyrevelferd hos fisken og det stilles også sosiale krav til selve produksjonen. Fordelen med ASC-sertifisert fisk er at oppdrettsanlegget ikke kun blir kontrollert av norske myndigheter, men at laksen også blir kontrollert og produsert etter kriterier utarbeidet av det uavhengige sertifiseringsselskapet ASC. Helt fra begynnelsen var Verdens naturfond (WWF) engasjert i dette arbeidet. Vi tok derfor en prat med Nina Jensen, før hun sluttet som generalsekretær i WWF Norge 1. januar 2018.

Den norske kystlandskapet er vilt og vakkert. Tar oppdrettsnæringen nok hensyn til naturen og betaler næringen en høy nok pris for å bruke våre felles naturressurser? 

Hvorfor bør kokker, restauranteiere og forbrukere nå kjøpe ASC-sertifisert oppdrettslaks?

– ASC-sertifisert oppdrettslaks er bedre enn annen norsk oppdrettslaks ettersom den er produsert etter strengere miljømessige og sosiale krav.

Men dette er jo en internasjonal standard for hele verden. Tar den nok hensyn til norske forhold?

– ASC er en internasjonal standard for oppdrettet sjømat, som brukes over hele verden. I Norge er det så langt kun oppdrettslaks som er ASC-sertifisert. Når et anlegg er blitt sertifisert, må det oppfylle en rekke miljøkrav som sikrer minimalt med negativ miljøpåvirkning, det inkluderer også fiskehelse og bærekraftig forvaltning av fiskeressursene som brukes som fôr. ASC utvikler egne standarder for hver enkeltart, slik at de er tilpasset arten og de utfordringer oppdrettet på denne arten medfører. Samtidig jobber vi i WWF med å forbedre reglene for norsk oppdrettsnæring, slik at alle oppdrettere får skjerpede miljøkrav. 

Villaksfiske i Komak-elven i Finnmark. Hvor godt er villaksen beskyttet mot den negative påvirkningen fra det stadig mer omseggripende lakseoppdrettet? Dette er et spørsmål flere bør stille seg. Bilde: petejau

Hva med lakselus, som nok er det største miljøproblemet med dagens norske lakseoppdrett?

– I ASC-standarden er det krav til at fiskeparasitter som lus må holdes i sjakk, og forebyggende bruk av medisiner er forbudt. Alle lusetelledata må være offentlige.

Hva skjer hvis et anlegg som er sertifisert får store rømninger eller har større mengder lus enn tillatt? Hva skal til for at et anlegg skal miste sertifiseringen?

– Dersom et oppdrettsanlegg ikke følger kravene som er satt i ASC-standarden, så kan det miste sertifiseringen. Det skjedde med Marine Harvest-anlegget Gulestø, nettopp på grunn av rømming. Sertifiseringen er også offentlig, noe som betyr at hvem som helst kan lese sertifiseringsdokumentene og finne detaljert informasjon om anleggene på ASCs nettsider.

Så de som bryter med sertifiseringen mister denne?

– Det kan skje avvik i sertifiseringsperioden uten at det umiddelbart fører til tap av

Slik får du tak i ASC-sertifisert laks

Det beste er å etterspørre miljømerket mat, enten det er i butikk eller fra leverandører til restauranter. Per i dag er det dessverre lite ASC-sertifisert laks å finne for norske forbrukere. Flere produsenter oppdretter laks etter ASC-standarden i Norge, men laksen selges i andre land. Sverige, Storbritannia, Nederland og Tyskland er store markeder for ASC-laks. Verdens naturfond (WWF) har etterspurt ASC-laks på det norske markedet lenge og de ser at også nordmenn etterspør bærekraftig sjømat i økende grad. De mener at det vil gjøre at ASC-laks kan bli tilgjengelig i norske butikker i løpet av kort tid. Hos IKEA Norge er faktisk all laks du kjøper nå ASC-sertifisert. Også store aktører som Nordic Choice Hotels og BAMA Storkjøkken er nå ASC- og MSC-sertifisert. De legger opp til å øke sin andel av sertifiserte produkter, også ASC-laks, betraktelig.

 

sertifisering. Anlegget kan først få pålegg om å rette opp avvikene, men om det ikke blir fulgt opp og avvikene fortsetter, så kan sertifiseringen gå tapt.

Hva med de som foretrekker villaks? Er det bedre å spise ASC-sertifisert norsk oppdrettslaks enn for eksempel villfanget stillehavslaks?

– Se etter gode miljømerkede produkter uansett hva slags sjømat du vil velge! Vi stiller miljøkrav både til oppdrettsfisk og villfanget fisk. Miljøsertifiseringen for oppdrettet sjømat er ASC, mens villfanget sjømat har sertifiseringen MSC. Med disse merkene vet du at du velger trygt.

Da må vi vel også tenke på transportavstand og lignende. Norsk oppdrettslaks servert i Norge er jo kortreist mat?

– Ja, det er derfor veldig ulike bærekraftutfordringer når det kommer til påvirkning fra oppdrett og viltfanget stillehavslaks, så det er vanskelig å sammenlikne.

Hva er ASC?

De siste årene har det kommet en rekke verdensomspennende sertifiseringsordninger som skal sikre at forbrukerne kan kjøpe mer miljøvennlige produkter. For eksempel blir papir og trevare stemplet FSC – Forest Stewardship Council. Så kom MSC - Marine Stewardship Council. MSC skal sikre at villfisken vi spiser er fisket på en mer bærekraftig måte. Nå finnes også sertifiseringsordningen ASC, som skal sikre at oppdrettet fisk og reker over hele verden blir produsert på en mest mulig fornuftig måte.

Hoveddrivkraften bak alle disse sertifiseringsordningene er Verdens naturfond (WWF), men de er blitt til i en prosess der både industrien og andre brukere av naturen har hatt muligheter for innflytelse. For å sikre at ASC-sertifiseringen er uavhengig, har WWF og de andre stifterne sørget for at ASC er en selvstendig stiftelse. Det er et non profit-selskap, som har sitt hovedkontor i Utrecht i Nederland.

For mer informasjon om hvem som skal kunne produsere eller selge ASC-sertifisert oppdrettslaks

Mer generell informasjon her

 

 

Skeptisk til oppdrettslaks

Vi har også tatt en prat med Christopher Haatuft, en av eierne og kokkene på restauranten Lysverket i Bergen. Over en tallerken med utmerket oppdrettskveite begrunner han hvorfor han ikke serverer oppdrettslaks.

- Vi har få retter, og jeg vil ikke ta ut for eksempel linefanget villfisk til fordel for oppdrettsfisk, selv om denne er sertifisert. Jeg snakket dessuten med en oppdretter, og hun påstod at det var den samme laksen bare med mer papirarbeid.

Hva skal til du er villig til å ta inn ASC-laks?

- Dersom den er bærekraftig. Og det er jo et definisjonsspørsmål – for meg er det for eksempel avhengig av at de har en god løsning på fôrproblematikken.

Christopher er særlig opptatt av at fôret må være mest mulig lokalt og at oppdrettet av laks må bidra til at man faktisk sitter igjen med en nettoproduksjon av mat. Han følger derfor spent med på forsøk der laks og annen oppdrettsfisk kan fôres på oppdrettede kortreiste insekter (se ramme nedenfor), noe som jo er helt naturlig mat for laks. Han fikk en gang en forespørsel om å servere oppdrettslaks, og prøvde å få tak i ASC-sertifisert laks eller lignende mer miljøvennlig oppdrettet laks, men klarte det ikke. Han er derimot godt fornøyd med oppdrettskveite fra Sogn Akva samt oppdrettet kamskjell.

Er så ASC-sertifisert norsk oppdrettslaks et godt nok alternativ?

Min konklusjon er at for den som ønsker en slags biodynamisk oppdrettet vill laks, er den ASC- sertifiserte laksen nok langt fra det. Likevel er den noen hakk bedre enn oppdrettslaks fra anlegg som blir drevet av cowboyer uten respekt for natur og miljø, eller av internasjonale pengemaskiner der bunnlinjen kun er profitt.

Dersom nok forbrukere etterspør ASC-laks kan også kravene på sikt bli enda bedre og de som ønsker å drive miljøvennlig belønnes. Dermed kan forhåpentligvis de som ikke bryr seg straffes - der det gjør vondt, altså i lommeboka. Slik norske myndigheter burde ha gjort, men som

Kan matavfall og insekter ende som laksefôr?

Norsk lakseoppdrett har stagnert på rundt en million tonn i året, og videre vekst hemmes av en rekke faktorer. En av de viktigste grunnene er at det ikke finnes mer fisk i verdenshavene som kan utnyttes som fôr. Kanskje kan innsekter, matavfall og tang bidra til å løse denne utfordringen?

Årlig kastes det enorme mengder med matavfall i vår del av verden. Dette avfallet kan ikke utnyttes direkte som fôr for oppdrettslaks, men indirekte, etter at insektlarver har fått vokse opp på det. Det høres kanskje litt uspiselig ut med insekter som fôr, men vi skal huske at laks i elvefasen lever på nettopp insekter.

Både norske og internasjonale forsøk tyder på at larver fra blant annet fluer kan oppdrettes på en blanding av matavfall og tang. En laks som vokser trenger store mengder proteiner og fett, og det kan den få fra insektlarver foret på matavfall. Ved å tilsette 20 til 30 prosent helt vanlig tang til matavfallet får laksen også i seg omega-3, samt viktige mineraler og vitaminer. Forskere på NIFES har funnet ut at insektslarver vokser godt på denne blandingen og at laks vokser godt på fôr laget på larvene.  

de dessverre er alt for feige til. Deler av oppdrettsnæringen har forstått at mer miljøvennlig oppdrett er tingen, og de som ønsker å gjøre noe med dette bør få vår støtte.

Dette er miljøproblemene knyttet til fiskeoppdrett

Fiskeoppdrettere liker å fortelle at all næringsvirksomhet medfører forurensning, og at de produserer mat for verdens befolkning. De har delvis rett, men tar også feil.

For det første driver ikke oppdretterne oppdrett på egen jord, men i sjøområder som tilhører felleskapet. For det andre bruker alle som driver med oppdrett store mengder fôr, som ofte kunne vært spist direkte av oss mennesker. Heldigvis er oppdrettsfisk flinke til å vokse på lite fôr, og utnytter det mye bedre enn storfe, gris og kylling. Oppdrettslaks blir hovedsakelig fôret opp på fisk vi selv ikke pleier å spise, men fôret inneholder til tider også sild og makrell. I tillegg brukes det en stor andel planter som vi selv konsumerer, slik som soya, hvete og erter. Dette er viktige matressurser, som vi ofte importerer fra fattige land.

Det største miljøproblemet fra dagens oppdrett er utslipp av giftige kjemikalier, som brukes for å drepe det parasittiske krepsdyret lakselus.

Det største miljøproblemet fra dagens oppdrett er utslipp av giftige kjemikalier, som brukes for å drepe det parasittiske krepsdyret lakselus.

Luseangrepene gir ofte oppdrettslaksen store skader, og er derfor også dyremishandling. I dagens opprett spres det dessuten store mengder lus til sjøområdene rundt anleggene. Denne lusa dreper mye av den ville laksesmolten, og skader også voksen sjøørret og stor vill laks.

Store mengder rømt oppdrettslaks kan ende med å gyte i elvene, og endrer gradvis genene til de naturlige laksestammene. Avkommet etter rømt laks er mindre egnet til å overleve i naturen og dette vil medføre større dødelighet. Utarmingen av genmaterialet skader særlig sårbare bestander av laks i mindre elver, men gjentatte rømninger ødelegger også for laksen i de større elvene.

Oppdretterne forurenser også gjennom utslipp av giftige kjemikalier som kobberstoff.

Oppdretterne forurenser også gjennom utslipp av giftige kjemikalier som kobberstoff (som brukes for å drepe det som prøver å gro på nettet i merdene). Dessuten bruker oppdrettsnæringen av og til legemidler vi ikke ønsker skal havne i naturen. Lakseoppdrett kan også forurense innelukkede fjorder og kystområder med store mengder næringssalter. Disse gjør skade på livet på bunnen under og like rundt merdene. I særlig utsatte fjordområder, der det allerede er store utslipp av gjødsel og kloakk, kan fiskeoppdrett være med på å forringe vannkvaliteten til hele fjordsystemet.

Deler av oppdrettsnæringen takler dessverre kritikk dårlig, og enkelte har et mer enn tvilsomt forhold til sannheten. Disse ignorer ofte føre-var-prinsippet, og forlanger bevis selv der det foreligger meget god dokumentasjon på skadevirkninger av oppdrett. Spørsmålet er om denne delen av næringen graver sin egen grav?

Forsiden akkurat nå

Til toppen