Verdens nordligste vinprodusent kan Ăyvind Finne og Bio Nordkapp i Lakselv kalle seg. Det er ikke vindruer som danner basis for produksjonen, for den slags har ikke vokst pĂ„ vĂ„re breddegrader siden fĂžr forrige istid, men bĂŠr som vi har mer enn nok av i skog og mark.Â
Finne har siden guttedagene eksperimentert med skogens avlinger pĂ„ grunn av en lidenskapelig interesse for planter. Men det er en tilfeldighet at det er det som er hans levebrĂžd i dag. De fĂžrste dunkene med vin av krĂžkebĂŠr, eller krekling, 71° Nord ble den dĂžpt, ble produsert i kjelleren hjemme. Han kalte sammen alt som kunne krype og gĂ„ av slekt, venner og bekjente til Ă„ begi seg ut pĂ„ Porsangers lyngmoer med bĂžtter og bĂŠrplukker. Den ivrigste plukkeren er for Ăžvrig lĂŠstadianer, tilhĂžrende en sekt med et svĂŠrt pietistisk livssyn, KrFâer og kommunestyrerepresentant, og en stĂžttespiller i mange henseender. Snart mĂ„tte han ekspandere til kjĂžkkenet pĂ„ barneskolen og kjelleren pĂ„ helsesenteret i bygda. I 1994 overtok han det tidligere Ăžllageret som nĂ„ skal forlates til fordel for det nedlagte meieriet. Og volumet for krĂžkebĂŠrvinen har vokst til 20.000 flasker Ă„rlig.Â
- Vi Ăždela nok noe for oss selv med de fĂžrste produksjonene som ikke var gode nok kvalitetsmessig, og dessuten var vinene for dyre. NĂ„ har jeg presset mine marginer maksimalt for Ă„ fĂ„ prisen under 90 kroner ved siden av at selve produktet er langt bedre. MĂ„let er ikke Ă„ tilfredsstille vinskribenter eller vinsnobber, eller Ă„ prĂžve Ă„ lage fransk vin i Lakselv. Jeg lager norsk fruktvin, noe vi har lange tradisjoner med i landet. Vin for turister pĂ„ jakt etter noe annet enn souvenirer laget i Kina, for naturvenner og de som leter etter Ăžkologiske produkter, hevder Finne.Â
Alle vinene, bĂ„de de to av krekling, multer og blĂ„bĂŠr har Ă„rgangsbetegnelse. Stort sett fĂžlger Ă„rgangen hvilket Ă„r rĂ„stoffet stammer fra, slik som i det store utland. Ă rgangsvariasjonene er i fĂžlge Finne kun av en sort, det gĂ„r bare rette veien. Bio Nordkapps utstyr ligner til forveksling det du finner hos enhver annen vinprodusent lenger sĂžr i Europa. Blanke stĂ„ltanker og hygieniske flater. Det er rĂ„varene og rammebetingelsene som er forskjellige.Â
- Ă videreforedle regionens ressurser er mitt mĂ„l - og alle kommunenes, og myndighetenes mĂ„l. Men det er jo bare snakk! I dag mĂ„ jeg sende varene til Trondheim for videredistribusjon. All krĂžkebĂŠrvin som serveres nord for Polarsirkelen har altsĂ„ hatt seg en ufrivillig tur sĂžrover. Og turistene som kommer innom mĂ„ kjĂžre 15 mil til nĂŠrmeste polutsalg for Ă„ fĂ„ kjĂžpt en souvenir. Derfor har jeg sĂžkt om tillatelse til Ă„ Ă„pne fabrikkutsalg slik at jeg kan by turistene en smak av Norge, forteller den ustoppelige finnmarkingen.Â
Han har sÄgar sendt sÞknad til Sosialdepartementet om Þkonomisk stÞtte til opprettelse av vinutsalg i Lakselv. De nye lokalene vil han skape om til Arcticus Vinland hvor turistene skal fÄ et innblikk i bÄde regionens historie gjennom et kombinert galleri og museum, samt i vinproduksjon.
 - Hvis hver tiende turist kjĂžper en flaske hver, kan Bio Nordkapp overleve rent bedriftsĂžkonomisk. Jeg har ingen betenkeligheter med Ă„ bruke myndighetenes penger til Ă„ fremme vinproduksjon all den tid EU subsidierer hver drĂ„pe vin som importeres derfra til Norge. Ingen nordmann ville betale 500 kroner for en torskemiddag i Spania, hvorfor skal tyskerne tvinges til Ă„ betale 250 kroner for en tynn Liebfraumilch nĂ„r det finnes norske alternativer? Derfor sĂžker jeg om alle tenkelig midler og stĂžtteordninger. I pĂ„vente av fabrikkutsalg har jeg ambulerende skjenkebevilling og serverer turistene vinen gratis, eller som en del av inngangsbilletten. Tre turistbusser tilsvarer 100 flasker og en flylast 50 flasker, sĂ„ slik fĂ„r jeg det til Ă„ rĂžre pĂ„ seg, understreker Finne som samtidig med at han tar i mot ApĂ©ritif organiserer servering av 170 tyskere som kommer med fly til Lakselv ens ĂŠrend for Ă„ skue midnattsola og nippe til Nordkapp som aperitiffvinen av krekling heter.Â
Det er ikke bare turister som stikker innom. Finne har hatt besĂžk av mange politikere i de fire Ă„rene han har holdt pĂ„. Representanter for motparten. Deriblant sju av Bondevik-regjeringens medlemmer. Jon Lilletun er en svoren tilhenger av Finnes kreklingvin, uten at han drikker den selv, og Anne Enger Lahnstein sendte til og med takkebrev etter Ă„ ha smakt markens grĂžde.Â
- Min stĂžrste drivkraft er ikke Ă„ produsere vin av bĂŠr, men Ă„ fĂ„ erkjent den norske alkoholpolitikken ulovlig. Mye vinsalg gĂ„r tapt pĂ„ grunn av en livstruende spritkultur. I Oslo er det en folkerett Ă„ drikke cognac pĂ„ julaften, mens her oppe mĂ„ vi nĂžye oss med ulovlig sprit fra en tiliters dunk, sier Finne og fortsetter:Â
- Stortingsrepresentanter og andre offentlig ansatte byrĂ„krater burde for Ăžvrig ha forbud mot Ă„ handle taxfree-varer. Det er en hĂ„n mot den norske befolkning, hevder Finne med smilet pĂ„ lur. - Dette er 50 prosent humor, ellers hadde jeg ikke holdt ut, sier en som er vant til Ă„ takle vanskelige situasjoner. Og som lar motgangen uttrykke seg som kreativitet i stedet for depresjon.Â
PR er den godeste Finne flink til Ă„ skaffe seg. Han leverte krĂžkebĂŠrlikĂžr til 1000-Ă„rsjubilĂ©et i Trondheim. Og da Volvo skulle lansere sine 97-modeller, skjedde det i Lakselv. Som souvenir fikk journalistene med seg en flaske krĂžkebĂŠrvin. TV-kokken Keith Floyd la turen innom Bio Nordkapp da han laget Norges-serien i sommer. En av rettene var lundefugl marinert i 71° Nord! VĂ„re hjemlige TV-helter, Gutta pĂ„ tur, laget et av hĂžstens programmer hos Finne.Â
Kanskje fikk de smake Finnes bjĂžrkevin? Et spennende produkt, eller arktisk vĂ„r i flytende form. Denne duft- og smakskraftige vinen er laget av sevjen fra den arktiske bjĂžrka. Stappfull av livskraft og sikkert bedre for slappe japanere enn reinsdyrhorn?Â
Finne grubler litt pĂ„ storhusholdningsmarkedet ogsĂ„. Med gelĂ©er, marmelade og saft av blĂ„bĂŠr, multer og krĂžkebĂŠr. Siste produktidĂ© som Finne har tappet i flasker er Arctica BlĂ„bĂŠrvin. Arktisk, men ikke helnorsk. - Dessverre er det ikke mange nok som gidder Ă„ plukke blĂ„bĂŠr, derfor mĂ„ vi importere frosne bĂŠr fra Nord-Sverige, hvor tydeligvis flere har funnet denne nisjen lĂžnnsom, beklager Finne.Â
BlĂ„bĂŠrsaft gjĂŠrer vanskelig derfor knuses de tinte bĂŠrene i en sentrifuge. BĂŠrmassen gjĂŠres for seg i en mĂ„ned, og Finne bruker fransk vingjĂŠr, mens saften overfĂžres til tank. Deretter blandes masse og saft og alt gis et opphold pĂ„ to mĂ„neder i tank. Vinen omstikkes og grovfiltreres. For Ă„ gjĂžre vinen fyldigere tilsettes 10 g sukker pr liter. Finne anbefaler litt lufting ved Ă„ dekantere vinen fĂžr den serveres. Slik kommer aromaene mer fram. Duften er behagelig, en del sĂždme i smaken som er blĂžt med et godt blĂ„bĂŠrpreg. For folk som ikke tĂ„ler rĂždvin pĂ„ grunn av tanniner og syre er denne et alternativ. Finne leker med tanken om hetvin av blĂ„bĂŠr i tillegg til av multer. Med en alkoholstyrke pĂ„ 17 prosent.Â
- Hvorfor importerer vi lavprosentig multebÊrlikÞr nÄ vi kan lage den like bra i Norge, spÞr han seg selv. - I 400 Är har vi hatt hetviner med 17-18 prosent. Det er her vi oppnÄr den riktige balansen mellom sÞdme og styrke. Hvorfor mÄtte myndighetene Þdelegge hele fruktvinmarkedet ved Ä avgiftslegge alt sterkere enn 14,9 prosent? Antakelig for Ä beskytte pensjonistene mot alkoholens farer, noen annen grunn kan jeg ikke se, pÄpeker Finne.
Fargen pĂ„ Finnes multevin som heter Tana, er vakker oransje. Stilig er ogsĂ„ etiketten som, pĂ„ samme mĂ„te som de andre etikettene, er designet av en populĂŠr samisk kunstner, Britta Marakat Labba. HalvtĂžrr multerosĂ© stĂ„r det pĂ„ flasken: Intens multeduft, med innslag av multehams, frisk og syrlig med godt multepreg og en viss sĂždme. Vinen har OK syrenivĂ„ og gĂ„r derfor til forretter, gjerne med innslag av multer.Â
Finne begynte sin kamp mot myndighetene ubevisst da han rapporterte om overgrep mot psykiatrisk pasienter pÄ Reitgjerdet. Det var ved midten av 70-tallet at han som student tok ekstravakter der. Og senere skrev hovedoppgave i sosiologi med tittelen Rettsikkerheten i offentlige institusjoner. Han fikk en meget stygg medfart, ble stemplet som lÞgner og banditt, av bÄde politi, kolleger og venner fra sykehusmiljÞet i Trondheim. Han flyktet i 1980 til Lakselv, hvor han arbeidet som sosionom med ungdom som spesiale. Lakselv hadde store problemer med ungdomsvold, fÞrst og fremst pÄ grunn av konflikter mellom nordmenn, deriblant 1000 unge soldater tilhÞrende Porsangermoen, samer og kvÊner, innvandrede finner. SlÄsskamper med nÊr-dÞden-fÞlger var ukentlig kost. Finne etablerte en bokseklubb for villmennene og to uker etterpÄ var all voldsbruk blant ungdom fjernet. Deretter arrangerte han en Ärlig rockefestival, fra 1983 til 1989, som var fÞrste springbrett for mange av dagens norske toppartister, Mari Boine, Bel Canto og Dum Dum Boys. De tidligere slÄsskjempene holdt streng kustus under festivalene, og det var aldri noe brÄk. Og fortsatt, nesten to tiÄr etter, ligger Lakselv nederst pÄ voldsstatistikken i Finnmark.
Finne har sittet mange Är i fylkeskommune- og i kommunestyret. Alle disse Ärene og mÞtene har gitt han god tid til Ä lage motto og ordtak som han strÞr om seg med ustanselig:
- Alle som drikker seg overstadig beruset er agenter for KrF.
- Det bor en bosnia-serber i oss alle.
- Det er bedre Ă„ vĂŠre utbrent enn Ă„ aldri ha tatt fyr.
 - I Oslo er det en folkerett Ă„ drikke cognac pĂ„ julaften, mens her oppe mĂ„ vi nĂžye oss med ulovlig sprit fra en tiliters dunkÂ
- Jon Lilletun er en svoren tilhenger av Finnes kreklingvin, uten at han drikker den selvâ
Hans fremtidsprosjekt er en bok om Kunsten Ă„ lyge. De mislykkede lĂžgnerne er de som havner i fengsel. De som lykkes er de som evner Ă„ fĂ„ andre til Ă„ handle annerledes enn de ville gjort, hevder han. Det er sikkert en evne Finne gjerne skulle hatt overfor myndighetene nĂ„r han gang pĂ„ gang fĂ„r avslag om sin etterlengtede vinbutikk. Trolig kommer han lenger med det han har: -Min stĂžrste svakhet og styrke er at jeg aldri er redd for noe, og tror pĂ„ det positive, innrĂžmmer Ăyvind Finne.
Â
Alta Kreklingpjolter
Â
2 cl Nordkapp
2 cl vodka
fyll opp med Farris
Â
Bio Nordkapps bĂŠrviner
Â
Tana Multerosé                              (7917)        kr 82,49
Arctica BlÄbÊrvin                          (34648)      kr 74,30
71° Nord Kreklingvin                     (5900)        kr 84,61
Nordkapp Krekling Aperitiffvin    (5901)        kr 113,90
DistributĂžr: Arcus Distribusjon