Vin
HardfĂžr arktisk vinbonde
Foto: (EsbenAF)

HardfĂžr arktisk vinbonde

I Lakselv fÞrer Øyvind Finne med bÊrvinproduksjon i nedlagte meierilokaler sin kamp mot myndighetenes alkoholpolitikk. Den skaper en livsfarlig spritkultur som den tidligere sosionomen har sett skadene av med egne Þyne.
Aase E. Jacobsen
13 November 1997 - 16:09

Verdens nordligste vinprodusent kan Øyvind Finne og Bio Nordkapp i Lakselv kalle seg. Det er ikke vindruer som danner basis for produksjonen, for den slags har ikke vokst pÄ vÄre breddegrader siden fÞr forrige istid, men bÊr som vi har mer enn nok av i skog og mark. 

Finne har siden guttedagene eksperimentert med skogens avlinger pĂ„ grunn av en lidenskapelig interesse for planter. Men det er en tilfeldighet at det er det som er hans levebrĂžd i dag. De fĂžrste dunkene med vin av krĂžkebĂŠr, eller krekling, 71° Nord ble den dĂžpt, ble produsert i kjelleren hjemme. Han kalte sammen alt som kunne krype og gĂ„ av slekt, venner og bekjente til Ă„ begi seg ut pĂ„ Porsangers lyngmoer med bĂžtter og bĂŠrplukker. Den ivrigste plukkeren er for Ăžvrig lĂŠstadianer, tilhĂžrende en sekt med et svĂŠrt pietistisk livssyn, KrF’er og kommunestyrerepresentant, og en stĂžttespiller i mange henseender. Snart mĂ„tte han ekspandere til kjĂžkkenet pĂ„ barneskolen og kjelleren pĂ„ helsesenteret i bygda. I 1994 overtok han det tidligere Ăžllageret som nĂ„ skal forlates til fordel for det nedlagte meieriet. Og volumet for krĂžkebĂŠrvinen har vokst til 20.000 flasker Ă„rlig. 

- Vi Þdela nok noe for oss selv med de fÞrste produksjonene som ikke var gode nok kvalitetsmessig, og dessuten var vinene for dyre. NÄ har jeg presset mine marginer maksimalt for Ä fÄ prisen under 90 kroner ved siden av at selve produktet er langt bedre. MÄlet er ikke Ä tilfredsstille vinskribenter eller vinsnobber, eller Ä prÞve Ä lage fransk vin i Lakselv. Jeg lager norsk fruktvin, noe vi har lange tradisjoner med i landet. Vin for turister pÄ jakt etter noe annet enn souvenirer laget i Kina, for naturvenner og de som leter etter Þkologiske produkter, hevder Finne. 

Alle vinene, bĂ„de de to av krekling, multer og blĂ„bĂŠr har Ă„rgangsbetegnelse. Stort sett fĂžlger Ă„rgangen hvilket Ă„r rĂ„stoffet stammer fra, slik som i det store utland. Årgangsvariasjonene er i fĂžlge Finne kun av en sort, det gĂ„r bare rette veien. Bio Nordkapps utstyr ligner til forveksling det du finner hos enhver annen vinprodusent lenger sĂžr i Europa. Blanke stĂ„ltanker og hygieniske flater. Det er rĂ„varene og rammebetingelsene som er forskjellige. 

- Å videreforedle regionens ressurser er mitt mĂ„l - og alle kommunenes, og myndighetenes mĂ„l. Men det er jo bare snakk! I dag mĂ„ jeg sende varene til Trondheim for videredistribusjon. All krĂžkebĂŠrvin som serveres nord for Polarsirkelen har altsĂ„ hatt seg en ufrivillig tur sĂžrover. Og turistene som kommer innom mĂ„ kjĂžre 15 mil til nĂŠrmeste polutsalg for Ă„ fĂ„ kjĂžpt en souvenir. Derfor har jeg sĂžkt om tillatelse til Ă„ Ă„pne fabrikkutsalg slik at jeg kan by turistene en smak av Norge, forteller den ustoppelige finnmarkingen. 

Han har sÄgar sendt sÞknad til Sosialdepartementet om Þkonomisk stÞtte til opprettelse av vinutsalg i Lakselv. De nye lokalene vil han skape om til Arcticus Vinland hvor turistene skal fÄ et innblikk i bÄde regionens historie gjennom et kombinert galleri og museum, samt i vinproduksjon.

 - Hvis hver tiende turist kjÞper en flaske hver, kan Bio Nordkapp overleve rent bedriftsÞkonomisk. Jeg har ingen betenkeligheter med Ä bruke myndighetenes penger til Ä fremme vinproduksjon all den tid EU subsidierer hver drÄpe vin som importeres derfra til Norge. Ingen nordmann ville betale 500 kroner for en torskemiddag i Spania, hvorfor skal tyskerne tvinges til Ä betale 250 kroner for en tynn Liebfraumilch nÄr det finnes norske alternativer? Derfor sÞker jeg om alle tenkelig midler og stÞtteordninger. I pÄvente av fabrikkutsalg har jeg ambulerende skjenkebevilling og serverer turistene vinen gratis, eller som en del av inngangsbilletten. Tre turistbusser tilsvarer 100 flasker og en flylast 50 flasker, sÄ slik fÄr jeg det til Ä rÞre pÄ seg, understreker Finne som samtidig med at han tar i mot Apéritif organiserer servering av 170 tyskere som kommer med fly til Lakselv ens Êrend for Ä skue midnattsola og nippe til Nordkapp som aperitiffvinen av krekling heter. 

Det er ikke bare turister som stikker innom. Finne har hatt besÞk av mange politikere i de fire Ärene han har holdt pÄ. Representanter for motparten. Deriblant sju av Bondevik-regjeringens medlemmer. Jon Lilletun er en svoren tilhenger av Finnes kreklingvin, uten at han drikker den selv, og Anne Enger Lahnstein sendte til og med takkebrev etter Ä ha smakt markens grÞde. 

- Min stÞrste drivkraft er ikke Ä produsere vin av bÊr, men Ä fÄ erkjent den norske alkoholpolitikken ulovlig. Mye vinsalg gÄr tapt pÄ grunn av en livstruende spritkultur. I Oslo er det en folkerett Ä drikke cognac pÄ julaften, mens her oppe mÄ vi nÞye oss med ulovlig sprit fra en tiliters dunk, sier Finne og fortsetter: 

- Stortingsrepresentanter og andre offentlig ansatte byrÄkrater burde for Þvrig ha forbud mot Ä handle taxfree-varer. Det er en hÄn mot den norske befolkning, hevder Finne med smilet pÄ lur. - Dette er 50 prosent humor, ellers hadde jeg ikke holdt ut, sier en som er vant til Ä takle vanskelige situasjoner. Og som lar motgangen uttrykke seg som kreativitet i stedet for depresjon. 

PR er den godeste Finne flink til Ä skaffe seg. Han leverte krÞkebÊrlikÞr til 1000-Ärsjubiléet i Trondheim. Og da Volvo skulle lansere sine 97-modeller, skjedde det i Lakselv. Som souvenir fikk journalistene med seg en flaske krÞkebÊrvin. TV-kokken Keith Floyd la turen innom Bio Nordkapp da han laget Norges-serien i sommer. En av rettene var lundefugl marinert i 71° Nord! VÄre hjemlige TV-helter, Gutta pÄ tur, laget et av hÞstens programmer hos Finne. 

Kanskje fikk de smake Finnes bjÞrkevin? Et spennende produkt, eller arktisk vÄr i flytende form. Denne duft- og smakskraftige vinen er laget av sevjen fra den arktiske bjÞrka. Stappfull av livskraft og sikkert bedre for slappe japanere enn reinsdyrhorn? 

Finne grubler litt pÄ storhusholdningsmarkedet ogsÄ. Med geléer, marmelade og saft av blÄbÊr, multer og krÞkebÊr. Siste produktidé som Finne har tappet i flasker er Arctica BlÄbÊrvin. Arktisk, men ikke helnorsk. - Dessverre er det ikke mange nok som gidder Ä plukke blÄbÊr, derfor mÄ vi importere frosne bÊr fra Nord-Sverige, hvor tydeligvis flere har funnet denne nisjen lÞnnsom, beklager Finne. 

BlÄbÊrsaft gjÊrer vanskelig derfor knuses de tinte bÊrene i en sentrifuge. BÊrmassen gjÊres for seg i en mÄned, og Finne bruker fransk vingjÊr, mens saften overfÞres til tank. Deretter blandes masse og saft og alt gis et opphold pÄ to mÄneder i tank. Vinen omstikkes og grovfiltreres. For Ä gjÞre vinen fyldigere tilsettes 10 g sukker pr liter. Finne anbefaler litt lufting ved Ä dekantere vinen fÞr den serveres. Slik kommer aromaene mer fram. Duften er behagelig, en del sÞdme i smaken som er blÞt med et godt blÄbÊrpreg. For folk som ikke tÄler rÞdvin pÄ grunn av tanniner og syre er denne et alternativ. Finne leker med tanken om hetvin av blÄbÊr i tillegg til av multer. Med en alkoholstyrke pÄ 17 prosent. 

- Hvorfor importerer vi lavprosentig multebÊrlikÞr nÄ vi kan lage den like bra i Norge, spÞr han seg selv. - I 400 Är har vi hatt hetviner med 17-18 prosent. Det er her vi oppnÄr den riktige balansen mellom sÞdme og styrke. Hvorfor mÄtte myndighetene Þdelegge hele fruktvinmarkedet ved Ä avgiftslegge alt sterkere enn 14,9 prosent? Antakelig for Ä beskytte pensjonistene mot alkoholens farer, noen annen grunn kan jeg ikke se, pÄpeker Finne.

Fargen pÄ Finnes multevin som heter Tana, er vakker oransje. Stilig er ogsÄ etiketten som, pÄ samme mÄte som de andre etikettene, er designet av en populÊr samisk kunstner, Britta Marakat Labba. HalvtÞrr multerosé stÄr det pÄ flasken: Intens multeduft, med innslag av multehams, frisk og syrlig med godt multepreg og en viss sÞdme. Vinen har OK syrenivÄ og gÄr derfor til forretter, gjerne med innslag av multer. 

Finne begynte sin kamp mot myndighetene ubevisst da han rapporterte om overgrep mot psykiatrisk pasienter pÄ Reitgjerdet. Det var ved midten av 70-tallet at han som student tok ekstravakter der. Og senere skrev hovedoppgave i sosiologi med tittelen Rettsikkerheten i offentlige institusjoner. Han fikk en meget stygg medfart, ble stemplet som lÞgner og banditt, av bÄde politi, kolleger og venner fra sykehusmiljÞet i Trondheim. Han flyktet i 1980 til Lakselv, hvor han arbeidet som sosionom med ungdom som spesiale. Lakselv hadde store problemer med ungdomsvold, fÞrst og fremst pÄ grunn av konflikter mellom nordmenn, deriblant 1000 unge soldater tilhÞrende Porsangermoen, samer og kvÊner, innvandrede finner. SlÄsskamper med nÊr-dÞden-fÞlger var ukentlig kost. Finne etablerte en bokseklubb for villmennene og to uker etterpÄ var all voldsbruk blant ungdom fjernet. Deretter arrangerte han en Ärlig rockefestival, fra 1983 til 1989, som var fÞrste springbrett for mange av dagens norske toppartister, Mari Boine, Bel Canto og Dum Dum Boys. De tidligere slÄsskjempene holdt streng kustus under festivalene, og det var aldri noe brÄk. Og fortsatt, nesten to tiÄr etter, ligger Lakselv nederst pÄ voldsstatistikken i Finnmark.

Finne har sittet mange Är i fylkeskommune- og i kommunestyret. Alle disse Ärene og mÞtene har gitt han god tid til Ä lage motto og ordtak som han strÞr om seg med ustanselig:

- Alle som drikker seg overstadig beruset er agenter for KrF.

- Det bor en bosnia-serber i oss alle.

- Det er bedre Ă„ vĂŠre utbrent enn Ă„ aldri ha tatt fyr.

 - I Oslo er det en folkerett Ä drikke cognac pÄ julaften, mens her oppe mÄ vi nÞye oss med ulovlig sprit fra en tiliters dunk 

- Jon Lilletun er en svoren tilhenger av Finnes kreklingvin, uten at han drikker den selv”

Hans fremtidsprosjekt er en bok om Kunsten Ä lyge. De mislykkede lÞgnerne er de som havner i fengsel. De som lykkes er de som evner Ä fÄ andre til Ä handle annerledes enn de ville gjort, hevder han. Det er sikkert en evne Finne gjerne skulle hatt overfor myndighetene nÄr han gang pÄ gang fÄr avslag om sin etterlengtede vinbutikk. Trolig kommer han lenger med det han har: -Min stÞrste svakhet og styrke er at jeg aldri er redd for noe, og tror pÄ det positive, innrÞmmer Øyvind Finne.

 

Alta Kreklingpjolter

 

2 cl Nordkapp

2 cl vodka

fyll opp med Farris

 

Bio Nordkapps bĂŠrviner

 

Tana Multerosé                               (7917)         kr 82,49

Arctica BlÄbÊrvin                           (34648)       kr 74,30

71° Nord Kreklingvin                      (5900)         kr 84,61

Nordkapp Krekling Aperitiffvin     (5901)         kr 113,90

DistributĂžr: Arcus Distribusjon

Norges stĂžrste vindatabase er blitt enda bedre
Annonse

Norges stĂžrste vindatabase er blitt enda bedre

Du kan filtrere pÄ en lang rekke egenskaper, lete i historiske vindata, legge i vinkjeller og fortsatt bestille direkte fra pollisten.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Poteter er en super base for smaksrike middagsretter uten kjÞtt. Her fÄr du ekstra krydder med pÄ kjÞpet
Dagens rett

Poteter er en super base for smaksrike middagsretter uten kjÞtt. Her fÄr du ekstra krydder med pÄ kjÞpet

NÄ nÄr butikkene fylles med nyhÞstede norske poteter finnes det ingen unnskyldning for Ä bruke dem, ogsÄ som hovedingrediens i middagen.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

By pÄ denne kraftpakken av en fiskerett: Kveite à la plancha, linseragout med chorizo og serranoskinke
Dagens rett

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Coq au vin er kanskje den beste mÄten Ä servere kylling pÄ
Dagens rett

Coq au vin er kanskje den beste mÄten Ä servere kylling pÄ

Coq au vin er bÄde sÄ fransk og sÄ klassisk som en rett kan bli. Rett og slett den perfekte sÞndagsmiddagen.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Feir de norske eplene i en drink med en ny akevitt du finner pÄ polet
+
Ukens drink

Feir de norske eplene i en drink med en ny akevitt du finner pÄ polet

Dette er en vri pÄ en drink to ganger norgesmester i bartending, Bread Christensen, laget med vanlig Linie Aquavit, men som her er laget med en annen akevitt, som heter det samme som den opprinnelige drinken.

Les hele saken
Forsiden akkurat nÄ
Poteter er en super base for smaksrike middagsretter uten kjÞtt. Her fÄr du ekstra krydder med pÄ kjÞpet
Dagens rett

Poteter er en super base for smaksrike middagsretter uten kjÞtt. Her fÄr du ekstra krydder med pÄ kjÞpet

NÄ nÄr butikkene fylles med nyhÞstede norske poteter finnes det ingen unnskyldning for Ä bruke dem, ogsÄ som hovedingrediens i middagen.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 2

By pÄ denne kraftpakken av en fiskerett: Kveite à la plancha, linseragout med chorizo og serranoskinke
Dagens rett

Forsiden akkurat nÄ - 3

Endelig tid for barolo – disse er uberklassiske og godt priset
+
Godbiter i pollisten

Endelig tid for barolo – disse er uberklassiske og godt priset

Med 2021-Ă„rgangen lever de fullt opp til forventningene – og litt mer.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 4

Santa Barbara-pinot til knallpris
+
Ukens vin

Santa Barbara-pinot til knallpris

Den fÄr druer fra noen av «gullkystens» beste vinmarker uten at det reflekteres i prisen.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 5

Moderne julemat mĂžter prisbelĂžnte toppviner fra Tyskland
Matkurs og vinkurs
Winemakersdinner 05. november i Oslo

Moderne julemat mĂžter prisbelĂžnte toppviner fra Tyskland

Opplev en helt spesiell kveld der moderne norske juleklassikere mĂžter noen av Badens mest spennende viner. Her fĂ„r du mĂžte «Next Generation Winemaker of the Year”, Johanna Bernhart.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 6

Coq au vin er kanskje den beste mÄten Ä servere kylling pÄ
Dagens rett

Coq au vin er kanskje den beste mÄten Ä servere kylling pÄ

Coq au vin er bÄde sÄ fransk og sÄ klassisk som en rett kan bli. Rett og slett den perfekte sÞndagsmiddagen.

Les hele saken
FÄ ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver sÞndag fÄr du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene vÄre her