Krøkebær eller krekling - kjært barn har mange navn.
Krøkebær eller krekling - kjært barn har mange navn. (EsbenAF)

Hardfør arktisk vinbonde

I Lakselv fører Øyvind Finne med bærvinproduksjon i nedlagte meierilokaler sin kamp mot myndighetenes alkoholpolitikk. Den skaper en livsfarlig spritkultur som den tidligere sosionomen har sett skadene av med egne øyne.

Verdens nordligste vinprodusent kan Øyvind Finne og Bio Nordkapp i Lakselv kalle seg. Det er ikke vindruer som danner basis for produksjonen, for den slags har ikke vokst på våre breddegrader siden før forrige istid, men bær som vi har mer enn nok av i skog og mark. 

Finne har siden guttedagene eksperimentert med skogens avlinger på grunn av en lidenskapelig interesse for planter. Men det er en tilfeldighet at det er det som er hans levebrød i dag. De første dunkene med vin av krøkebær, eller krekling, 71° Nord ble den døpt, ble produsert i kjelleren hjemme. Han kalte sammen alt som kunne krype og gå av slekt, venner og bekjente til å begi seg ut på Porsangers lyngmoer med bøtter og bærplukker. Den ivrigste plukkeren er for øvrig læstadianer, tilhørende en sekt med et svært pietistisk livssyn, KrF’er og kommunestyrerepresentant, og en støttespiller i mange henseender. Snart måtte han ekspandere til kjøkkenet på barneskolen og kjelleren på helsesenteret i bygda. I 1994 overtok han det tidligere øllageret som nå skal forlates til fordel for det nedlagte meieriet. Og volumet for krøkebærvinen har vokst til 20.000 flasker årlig. 

- Vi ødela nok noe for oss selv med de første produksjonene som ikke var gode nok kvalitetsmessig, og dessuten var vinene for dyre. Nå har jeg presset mine marginer maksimalt for å få prisen under 90 kroner ved siden av at selve produktet er langt bedre. Målet er ikke å tilfredsstille vinskribenter eller vinsnobber, eller å prøve å lage fransk vin i Lakselv. Jeg lager norsk fruktvin, noe vi har lange tradisjoner med i landet. Vin for turister på jakt etter noe annet enn souvenirer laget i Kina, for naturvenner og de som leter etter økologiske produkter, hevder Finne. 

Alle vinene, både de to av krekling, multer og blåbær har årgangsbetegnelse. Stort sett følger årgangen hvilket år råstoffet stammer fra, slik som i det store utland. Årgangsvariasjonene er i følge Finne kun av en sort, det går bare rette veien. Bio Nordkapps utstyr ligner til forveksling det du finner hos enhver annen vinprodusent lenger sør i Europa. Blanke ståltanker og hygieniske flater. Det er råvarene og rammebetingelsene som er forskjellige. 

- Å videreforedle regionens ressurser er mitt mål - og alle kommunenes, og myndighetenes mål. Men det er jo bare snakk! I dag må jeg sende varene til Trondheim for videredistribusjon. All krøkebærvin som serveres nord for Polarsirkelen har altså hatt seg en ufrivillig tur sørover. Og turistene som kommer innom må kjøre 15 mil til nærmeste polutsalg for å få kjøpt en souvenir. Derfor har jeg søkt om tillatelse til å åpne fabrikkutsalg slik at jeg kan by turistene en smak av Norge, forteller den ustoppelige finnmarkingen. 

Han har sågar sendt søknad til Sosialdepartementet om økonomisk støtte til opprettelse av vinutsalg i Lakselv. De nye lokalene vil han skape om til Arcticus Vinland hvor turistene skal få et innblikk i både regionens historie gjennom et kombinert galleri og museum, samt i vinproduksjon.

 - Hvis hver tiende turist kjøper en flaske hver, kan Bio Nordkapp overleve rent bedriftsøkonomisk. Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke myndighetenes penger til å fremme vinproduksjon all den tid EU subsidierer hver dråpe vin som importeres derfra til Norge. Ingen nordmann ville betale 500 kroner for en torskemiddag i Spania, hvorfor skal tyskerne tvinges til å betale 250 kroner for en tynn Liebfraumilch når det finnes norske alternativer? Derfor søker jeg om alle tenkelig midler og støtteordninger. I påvente av fabrikkutsalg har jeg ambulerende skjenkebevilling og serverer turistene vinen gratis, eller som en del av inngangsbilletten. Tre turistbusser tilsvarer 100 flasker og en flylast 50 flasker, så slik får jeg det til å røre på seg, understreker Finne som samtidig med at han tar i mot Apéritif organiserer servering av 170 tyskere som kommer med fly til Lakselv ens ærend for å skue midnattsola og nippe til Nordkapp som aperitiffvinen av krekling heter. 

Det er ikke bare turister som stikker innom. Finne har hatt besøk av mange politikere i de fire årene han har holdt på. Representanter for motparten. Deriblant sju av Bondevik-regjeringens medlemmer. Jon Lilletun er en svoren tilhenger av Finnes kreklingvin, uten at han drikker den selv, og Anne Enger Lahnstein sendte til og med takkebrev etter å ha smakt markens grøde. 

- Min største drivkraft er ikke å produsere vin av bær, men å få erkjent den norske alkoholpolitikken ulovlig. Mye vinsalg går tapt på grunn av en livstruende spritkultur. I Oslo er det en folkerett å drikke cognac på julaften, mens her oppe må vi nøye oss med ulovlig sprit fra en tiliters dunk, sier Finne og fortsetter: 

- Stortingsrepresentanter og andre offentlig ansatte byråkrater burde for øvrig ha forbud mot å handle taxfree-varer. Det er en hån mot den norske befolkning, hevder Finne med smilet på lur. - Dette er 50 prosent humor, ellers hadde jeg ikke holdt ut, sier en som er vant til å takle vanskelige situasjoner. Og som lar motgangen uttrykke seg som kreativitet i stedet for depresjon. 

PR er den godeste Finne flink til å skaffe seg. Han leverte krøkebærlikør til 1000-årsjubiléet i Trondheim. Og da Volvo skulle lansere sine 97-modeller, skjedde det i Lakselv. Som souvenir fikk journalistene med seg en flaske krøkebærvin. TV-kokken Keith Floyd la turen innom Bio Nordkapp da han laget Norges-serien i sommer. En av rettene var lundefugl marinert i 71° Nord! Våre hjemlige TV-helter, Gutta på tur, laget et av høstens programmer hos Finne. 

Kanskje fikk de smake Finnes bjørkevin? Et spennende produkt, eller arktisk vår i flytende form. Denne duft- og smakskraftige vinen er laget av sevjen fra den arktiske bjørka. Stappfull av livskraft og sikkert bedre for slappe japanere enn reinsdyrhorn? 

Finne grubler litt på storhusholdningsmarkedet også. Med geléer, marmelade og saft av blåbær, multer og krøkebær. Siste produktidé som Finne har tappet i flasker er Arctica Blåbærvin. Arktisk, men ikke helnorsk. - Dessverre er det ikke mange nok som gidder å plukke blåbær, derfor må vi importere frosne bær fra Nord-Sverige, hvor tydeligvis flere har funnet denne nisjen lønnsom, beklager Finne. 

Blåbærsaft gjærer vanskelig derfor knuses de tinte bærene i en sentrifuge. Bærmassen gjæres for seg i en måned, og Finne bruker fransk vingjær, mens saften overføres til tank. Deretter blandes masse og saft og alt gis et opphold på to måneder i tank. Vinen omstikkes og grovfiltreres. For å gjøre vinen fyldigere tilsettes 10 g sukker pr liter. Finne anbefaler litt lufting ved å dekantere vinen før den serveres. Slik kommer aromaene mer fram. Duften er behagelig, en del sødme i smaken som er bløt med et godt blåbærpreg. For folk som ikke tåler rødvin på grunn av tanniner og syre er denne et alternativ. Finne leker med tanken om hetvin av blåbær i tillegg til av multer. Med en alkoholstyrke på 17 prosent. 

- Hvorfor importerer vi lavprosentig multebærlikør nå vi kan lage den like bra i Norge, spør han seg selv. - I 400 år har vi hatt hetviner med 17-18 prosent. Det er her vi oppnår den riktige balansen mellom sødme og styrke. Hvorfor måtte myndighetene ødelegge hele fruktvinmarkedet ved å avgiftslegge alt sterkere enn 14,9 prosent? Antakelig for å beskytte pensjonistene mot alkoholens farer, noen annen grunn kan jeg ikke se, påpeker Finne.

Fargen på Finnes multevin som heter Tana, er vakker oransje. Stilig er også etiketten som, på samme måte som de andre etikettene, er designet av en populær samisk kunstner, Britta Marakat Labba. Halvtørr multerosé står det på flasken: Intens multeduft, med innslag av multehams, frisk og syrlig med godt multepreg og en viss sødme. Vinen har OK syrenivå og går derfor til forretter, gjerne med innslag av multer. 

Finne begynte sin kamp mot myndighetene ubevisst da han rapporterte om overgrep mot psykiatrisk pasienter på Reitgjerdet. Det var ved midten av 70-tallet at han som student tok ekstravakter der. Og senere skrev hovedoppgave i sosiologi med tittelen Rettsikkerheten i offentlige institusjoner. Han fikk en meget stygg medfart, ble stemplet som løgner og banditt, av både politi, kolleger og venner fra sykehusmiljøet i Trondheim. Han flyktet i 1980 til Lakselv, hvor han arbeidet som sosionom med ungdom som spesiale. Lakselv hadde store problemer med ungdomsvold, først og fremst på grunn av konflikter mellom nordmenn, deriblant 1000 unge soldater tilhørende Porsangermoen, samer og kvæner, innvandrede finner. Slåsskamper med nær-døden-følger var ukentlig kost. Finne etablerte en bokseklubb for villmennene og to uker etterpå var all voldsbruk blant ungdom fjernet. Deretter arrangerte han en årlig rockefestival, fra 1983 til 1989, som var første springbrett for mange av dagens norske toppartister, Mari Boine, Bel Canto og Dum Dum Boys. De tidligere slåsskjempene holdt streng kustus under festivalene, og det var aldri noe bråk. Og fortsatt, nesten to tiår etter, ligger Lakselv nederst på voldsstatistikken i Finnmark.

Finne har sittet mange år i fylkeskommune- og i kommunestyret. Alle disse årene og møtene har gitt han god tid til å lage motto og ordtak som han strør om seg med ustanselig:

- Alle som drikker seg overstadig beruset er agenter for KrF.

- Det bor en bosnia-serber i oss alle.

- Det er bedre å være utbrent enn å aldri ha tatt fyr.

 - I Oslo er det en folkerett å drikke cognac på julaften, mens her oppe må vi nøye oss med ulovlig sprit fra en tiliters dunk 

- Jon Lilletun er en svoren tilhenger av Finnes kreklingvin, uten at han drikker den selv”

Hans fremtidsprosjekt er en bok om Kunsten å lyge. De mislykkede løgnerne er de som havner i fengsel. De som lykkes er de som evner å få andre til å handle annerledes enn de ville gjort, hevder han. Det er sikkert en evne Finne gjerne skulle hatt overfor myndighetene når han gang på gang får avslag om sin etterlengtede vinbutikk. Trolig kommer han lenger med det han har: -Min største svakhet og styrke er at jeg aldri er redd for noe, og tror på det positive, innrømmer Øyvind Finne.

 

Alta Kreklingpjolter

 

2 cl Nordkapp

2 cl vodka

fyll opp med Farris

 

Bio Nordkapps bærviner

 

Tana Multerosé                               (7917)         kr 82,49

Arctica Blåbærvin                           (34648)       kr 74,30

71° Nord Kreklingvin                      (5900)         kr 84,61

Nordkapp Krekling Aperitiffvin     (5901)         kr 113,90

Distributør: Arcus Distribusjon

Kommende kurs

Forsiden akkurat nå

Til toppen