Long Meadow Ranch’ 6 hektar med vinmarker ligger over morgentåken.
Long Meadow Ranch’ 6 hektar med vinmarker ligger over morgentåken.

I Napa søkes det stadig høyere og grønnere

Klimaendringene gjør Napa-produsentene som holder til i de høyereliggende vinmarkene stadig mer ettertraktede. Med på kjøpet får forbrukeren en mer bevisst og helhetlig bærekraftig praksis.

Hess Winery Collection ligger en småkronglete kjøretur oppover langs Mount Veeder Road fra Napa-dalbunnen og med en avstikker langs Redwood Road som ender i Mayacamas Mountains. Som navnet antyder er dette midt i skogen og med glissen, om noen bebyggelse.

Overraskelsen er derfor stor når Hess åpner dørene til ikke bare en unik kunstsamling, men den nest mest omfattende av moderne kunst i det vestre USA, etter LA, som også er åpen for alle, ikke bare vintørste kunder.

Men vi er selvsagt i Napa, et område som i flere tiår har tiltrukket seg pengesterke, men også alternativt tenkende investorer. Som sveitsiske Donald Hess som oppdaget denne avsidesliggende delen av Napa i 1978. Tyskættede pionerer hadde vært her før ham, allerede i 1876 som et resultat av Homestead Act, hvor amerikanske myndigheter tilbød en acre (0,42 hektar) gratis land om de valgte å flytte vestover. Men så kom forbudstiden (1920-1933) og krakket i 1929, og de tungdrevne arealene i høyden ble forlatt til fordel for dalbunnen eller industrien i storbyene.

Fra Hess-anlegget. Foto: Sara Sanger

Takket være at en munkeorden overtok vinkjelleren og vinmarkene i 1930, forble området befolket, men fortsatt beskyttet.

Av de 375 hektarene som Donald kjøpte, ble derfor 250 satt av til «uberørt natur» for at mangfoldet av flora og fauna, ville dyr og ferskvannsfisk skulle være upåvirket av moderne jordbruk.

Og det på et tidspunkt hvor den type ideer ikke hadde særlig stor gjennomslagskraft i forretningsverdenen. Likevel er ikke Hess verken økologisk eller biodynamisk sertifisert i dag, men tilhører gruppen av produsenter kalt Napa Green (se ramme).

Gjennom jevnlige oppkjøp er antall hektar nådd drøyt 300, som er mye for en boutique-vinkjeller, men ikke nødvendigvis for Napa.

Alison Rodriguez, nummer to fra venstre, med sine vinmakerkolleger. Foto: RARusso

Kunsten ble først flyttet hit da familien solgte Glen Carlou i 1989. Nå er det datteren Sabrina og mannen Tim Persson som har ansvaret, og Hess’ fem personer sterke vinmakerteam inkluderer erfarne Alison Rodriguez med ønologutdannelse fra Geisenheim i Tyskland.

Trenger malbec

For Hess er først og fremst en vinkjeller. Hovedattraksjonen er nemlig at Hess er en av få produsenter innen Mount Veeder AVA, et av Napas kjøligste underområder som ligger ved 400 m.o.h. (mot 6 m.o.h. for Napa by) og som bare dekker 400 hektar. Et areal som fordeler seg på en myriade av små vinmarker innimellom all skogen.

I en av de kjøligste nordvendte «lommene» dyrker de chardonnay av typen musque, det betegner en mutasjon som er mye mer aromatisk med florale og krydderaktige toner, trolig ved at monoterpener (ligner på barnål) akkumuleres under modningen, og derfor gir en annen karakter. – Den er ikke direkte utbredt, men vi har en del av den her oppe, og Donald har alltid vært opptatt av å ta vare på denne druen som er typisk for Napa-tradisjonen for chardonnay siden mange produsenter bruker den for å «krydre» opp den vanlige chardonnayen, sier Alison.

Av denne lager de en unik og annerledes Napa-chardonnay som bare ser ståltank og ingen malolaktisk gjæring. Alison mener denne klonen kun er interessant når den får minst mulig sol, altså når barnålskarakteren ikke får utvikle seg for mye.

Hesss Winery huser også en unik kunstsamling som også er åpen for alle. Foto: 

Høyden over havet er positivt for syreutviklingen, men kan være en utfordring for cabernet sauvignon. - Tanninene her oppe kan bli litt for dominerende. Derfor trenger vi malbec for at vår cabernet skal få den rette balansen, sier Alison. Hun viser fram deres Mount Veeder 19 Block Cuvee 2015 som er en blanding av cabernet, syrah og malbec fra 19 ulike parseller. Selv i Mount Veeder Cabernet Sauvignon 2014 er det 17 prosent malbec. En kompleks og elegant syrefrisk Napa-cab med lang og intens ettersmak. Hess er for øvrig den største malbecdyrkeren i Napa. Fascinasjonen for denne drue henger sammen med at de også eier Amalaya og Colomé i Argentina.

Eldste olivenlunden

Ved siden av jordskjelv som det i 2014, er erosjon og jordskred en stor utfordring her oppe hvor vinmarkene har en helning på inntil 30 prosent. Og ikke å forglemme skogbrann, som sist slo til i 2017.

Long Meadow Ranch som ligger langs samme fjellkjede, men lenge nord i dalen, i åssidene over St. Helena og Rutherford AVA, gikk akkurat klar av denne skogbrannen som ved et mirakel stoppet rett ved.

Long Meadow Ranchs vinkjeller I høyden er bygget etter adobeprinsippet med minst mulig miljøpåvirkning. Foto: 

– Rutherford AVA går opp til 165 m.o.h., Long Meadow Ranch ligger ved 180 m.o.h. og høyere. Vinene merkes derfor med Napa Valley AVA. Dette er nesten ingenmannsland, men også et monopol for vi er helt alene, forklarer eksportsjef Brad Cooper. I sør ligger Mount Veeder, og i nord Spring Mountain District AVA.

Mayacamas Mountains er av vulkansk opprinnelse, men på grunn av tektonisk forskyvning er det veldig variert. Vinplantene dyrkes i veldrenerende steinete leirjord som en gang har vært sjøbunn. Noe av arealet er såkalt serpentine, et blålig jordsmonn med høyt innhold av magnesium som ikke er så bra for vindruer, men ettertraktet for andre planter som frukt og grønnsaker.

Av 280 hektar er derfor bare drøyt 6 hektar med vinplanter og like mye med oliventrær. – Dette er den aller eldste olivenlunden i Napa, mer enn 100 år gammel, som ble oppdaget ved en tilfeldighet, forteller Brad. Og Long Meadow Ranch var den første vingården i USA med egen olivenpresse.

Chris Hall viderefører farens grønne filosofi og tar den et steg lenger. Foto: Shea Evans

Resten av arealet disponeres av Napa Valley Landtrust. - Eierne er veldig opptatt av å gi tilbake til samfunnet mer enn de henter ut, forklarer Brad og presenterer, dog in absentia, Ted Hall som kan vise til en imponerende business-cv.

Høytliggende eller ingenting

Det er derfor vanskelig å forestille seg at han egentlig er en typisk representant for California-garagistene – altså hippiene som satte i gang med å lage vin fra garasjen. Men det var der bondesønnen fra Pittsburgh startet sin vinkarriere da han tidlig på 1970-tallet, og mens han studerte på Stanford, besluttet han at det var vin han ville drive med. Han var en samtidig med Paul Draper, legenden bak Ridge, og begge kjøpte druer fra Dr. David Bruce, deres felles lærers vinmarker i Santa Cruz Mountains.

Slik holdt han det gående i 18 år parallelt med at han var en svært så suksessrik rådgiver i McKenzie. Dermed hadde han på det rette tidspunktet nok midler til å kjøpe seg en eiendom i en av Napas fjellsider. – Han var fast bestemt på at det måtte bli en høytliggende vingård, og da denne eiendommen som har en historie tilbake til 1872, kom for salg i 1989, slo han til, forklarer Brad.

Long Meadow Ranchs historie inkluderte så vel vin som epler, oliven, ysteri og beitemark (derav navnet), men forbudstiden tok knekken på gården. Den ble brukt som feriebolig for en familie fra San Fransisco fram til Ted Hall dukket opp.

Nedbøren i høyden er det dobbelte av Napa-dalbunnen som speiles i den frodige naturen. Foto: 

Som en hyllest til den opprinnelige eieren, har Ted kalt opp sin toppvin fra den høyestliggende parsellen ved 426 m.o.h. etter ham; EJ Church Cabernet er så kompleks og elegant som en Napa-cab kan bli. Nydelig solbærfruktighet, super syre, perfekt integrert eik og 13,5 prosent alkohol. Og det til tross for at det er snakk om en sørvestvendt parsell som får sol til langt på kveld.

Napa er 50 kilometer lang og 8-12 kilometer bred. Tåken fra San Pablo Bay i sør legger seg som et teppe over Napa-dalbunnen og forsvinner først utpå formiddagen. I høyden derimot får druene sol hele dagen, og samtidig avkjøling fra høyden og den konstante vinden.

Verdens dyreste gjødsel?

– For denne cabernetfrukten behøver vi ikke bruke like mye ny eik, bare rundt 60 prosent, forklarer Chris Hall, sønnen i huset.

Han startet sin karriere som tolvåring med å selge grønnsaker han hadde dyrket selv, og er ikke uventet dypt involvert i familiens jordbruksaktiviteter.

De jobber økologisk og lager sin egen gjødsel av rester fra vin- og olivenoljeproduksjonen sammen med ku- og kyllingmøkk. Det siste kommer fra dyreholdet som forsyner deres populære restaurant Farmstead i St. Helena.

Farmstead er Hall-familiens populære restaurant i St. Helena. Foto: 

- Alt Long Meadow Ranch gjør følger prinsippene til såkalt full circle farming. Om vi bare hadde pressrestene fra vinproduksjonen, ville vi ikke hatt nitrogen som er nødvendig for en god gjødsel, men siden vi har avfall fra alle de andre vekstene og ikke minst fra dyreholdet, får vi en kompost som er fullverdig, sier Chris.

- Det er en veldig kostbar møkkahaug siden den opptar en hel acre med fantastisk utsikt over Napa Valley, men vi er avhengig av den, sukker Brad.

Dyrkbart vinmarksareal er svindyrt i Napa, rundt 1 million dollar per acre, altså godt over 20 millioner NOK per hektar.

Den omtalte møkkahaugen gir 500 tonn gjødsel i året. Filosofien gjennomsyrer ikke uventet alt som gjøres her. Selve vinkjelleren som ble oppført fra 1989 og utover, er inspirert av adobe-arkitektur.

Først i verden

– På den måten utnyttet vi all massen som ble gravd ut for å få på plass vinkjelleren. Kun 1 prosent sement ble tilsatt for å holde karbonavtrykket nede, og på grunn av måten vinduene er plassert er behovet for elektrisitet til belysning minimal, forteller Brad. Strømforsyningen kommer forresten fra solcellepaneler.

Fra Long Meadow Ranch’ vinkjeller som er bygd inn i fjellet og derfor har naturlig kjøling. Foto: 

De opererer også nede i dalen ved Rutherford hvor de på 40 hektar dyrker både sauvignon, cabernet og merlot. I en vin som Long Meadow Ranch Cabernet er det druer både fra høyden og fra Rutherford. Mens den som heter Rutherford Cabernet er 100 prosent dalbunn.

Forskjellen er betydelig både aromatisk og strukturmessig, også ved at eikebruken er tydeligere og gir en eksotisk cedertrelignende karakter på toppen av den fyldige og rike mørke frukten som har gjort Napa-cab så ettertraktet.  

De holder nå på å bygge en ny vinkjeller i Rutherford som er klar for vinhøsten 2020. Den vil være 100 prosent karbonnøytral, ikke ulikt den originale i høyden, men med et forsterket fokus på vannressursene, og ifølge Chris på en måte ingen andre har gjort før. – Vi kan takket være den nye teknologien, en videreutvikling av CIP - cleaning-in-place, bruke vannet til rensing 6-7 ganger, forklarer Chris.

Ashley Anderson-Bennett har vært ansvarlig for Cains vinmarker i 20 år.

For å lage 1 liter vin trengs normalt 8 liter vann, men med denne teknologien reduseres vannbehovet til 1 liter. – Vi skal heller ikke bruke grunnvann eller andre ressurser som er begrenset, i vinkjelleren, påpeker han. Derfor har de installert den samme tankkapasiteten for å lagre regnvann som de har for å lage vin. – Selv om vi ikke bruker særlig med vann i vinmarkene sammenlignet med vinkjelleren, blir også dette gjenvunnet 100 prosent, påpeker Chris.

Langsiktighet

For å kjøle vintankene brukes is (glykolavkjøling) og energien som trengs for dette kommer fra solvarmeoppsamling. Karbonoverskuddet – for eksempel det som oppstår under gjæringen – samles opp, gjenbrukes eller selges til andre.

For å holde forbruket ytterligere nede, er selve bygningsmassen 100 prosent isolert. – Derfor er behovet for energi fra våre solcellepaneler nesten lik null, smiler Chris.

Ytterveggene brukes til å drive fram stiklinger som senere skal plantes i vinmarkene. – Det er selvsagt en stor investering, men vi bygger ikke for de neste seks årene, men for de neste generasjonene og i det perspektivet er kostnadene lave, understreker han som selv så langt har bidratt med en toåring til Long Meadow Ranchs framtid. Han understreker at de til tross for at de har denne natur- og framtidsorienterte filosofien i ryggmargen, driver også sunt i et kortere forretningsmessig perspektiv.  

Totalt dyrker familien 235 hektar vinmarker og mer enn dobbelt så mye land går med til det øvrige jordbruket, mye er rett og slett beite, alt fordelt på Napa, Anderson Valley i Mendocino og Marin County, rett nord for San Fransisco.

Fra Cains høytliggende vinmarker skaper tåken i dalbunnen en spesiell følelse.

Kontrasten til Cain som holder til høyt oppe i Spring Mountain District AVA er stor. Ikke når det kommer til filosofi, men hvor arbeidskrevende Cains vinproduksjon er. De har nemlig alle sine 37 hektar her oppe, og deres høyestliggende vinmarker er ved 700 m.o.h., i et dramatisk og ekstremt naturskjønt landskap. Cain som opprinnelig var en sauefarm på 1800-tallet, ble etablert i 1980 av Jerry og Joyce Cain, men eies siden 1991 av deres «partners in crime» Jim og Nancy Meadlock. Eierne bor for det meste i Alabama, men teamet i vinkjeller og vinmarker har i stor grad vært her siden den gang.

Mer enn plantehelse

Ansvarlig for vinmarkene gjennom 20 år, Ashley Anderson-Bennett, er en av dem:

- Vi var først i Napa til å ta i bruk Fish Friendly Farming-sertifiseringen, i 2001, og bakgrunnen er at våre vinmarker ligger så høyt at det vi gjør vil påvirke elvene som renner både ned mot Sonoma i vest og Napa i øst, forklarer Ashley, og fortsetter:

- Vi har ikke de peneste vinmarkene, men de er levende, og det må vi jobbe hardt for. Jordlaget er mye tynnere enn i dalbunnen og erosjonsfaren er derfor betydeligere. Dessuten er biomangfoldet her oppe mye større, og det må beskyttes. Alt dette gjør at druene våre smaker annerledes enn ellers i Napa, og for å ta vare på det velger vi å dyrke økologisk. Det er også av omtanke for dem som jobber i våre vinmarker, de fleste har vært her i mer enn 10 år.

Ashley er veldig opptatt av hvor viktig det er å ha et fast team i vinmarkene gjennom hele året. –  På grunn av erosjonsutfordringene har vi oppgaver som skal løses i vinmarkene også om vinteren, sier hun og legger til: - Hver ansatt har sine faste rader og setter sin stolthet i at plantene skal ha det så godt som mulig, ikke bare det ene året, men år etter år.

Dette bidrar til bedret plantehelse, som altså også henger sammen med de ansattes helse.

Den spesielle formasjonen øverst i vinmarken består av greywacke, en type sandstein som også dominerer leirjordsmonnet her.

- Når det kommer til sprøyting, så ja, vi sprøyter mer siden de økologiske midlene er mindre effektive enn de konvensjonelle, men vi bruker ikke gift, og har så å si kuttet ut kopper. Dessuten praktiserer vi biodynami i enkelte parseller, foreløpig på testnivå, men min erfaring så langt er at plantene er sunnere i vanskelige årganger, de behøver ikke like mye vanning.

Dalbunn vs høyde

For i høyden må det vannes siden det tynne jordlaget tørker fortere ut enn i dalbunnen. Men ifølge Ashley er vannforbruket nøye regulert, også ved doble sett med slanger som gjør at bare de mest utsatte stedene blir vannet i perioder med tørke. – Vi har svært begrenset tilgang til vann, alt kommer fra to dammer som samler regnvann, forteller Ashley.

Beliggenheten på grensen mellom Napa og Sonoma gjør at nedbøren er det dobbelte av dalbunnen, det betyr 1500 mm. Høyden sørger for at de befinner seg over tåkelaget i dalen og har sol hele dagen, og når 26 grader allerede tidlig på formiddagen. Denne temperaturen holder seg gjennom hele dagen og kommer på det varmeste opp mot 35 grader, mens man i dalbunnen har en rask økning i temperaturen fra 26 grader rundt kl 12 og over 40 grader utpå ettermiddagen.

Både knoppskyting og blomstring starter to uker senere enn i dalbunnen. - Men vi tar det igjen innen innhøstningen siden vi plukker ved lavere brix, men med modne tanniner, forteller Ashley og fortsetter:

- Sukkernivåene øker raskere nede i Napa enn her, men utviklingen stopper ofte opp på grunn av den intense varmen. Druene kan likevel ikke plukkes før tanninene er modne.

Modningskurven for dalbunn og høyde er med andre ord forskjellige. 

– Disse mer moderate temperatursvingningene har en effekt på hvordan tanninene oppleves i munnen, mener Ashley.

Det illustreres med å sammenligne deres Cain Five med Cain Concept, begge i 2014-årgang og begge blandinger av henholdsvis fem og fire bordeauxdruer. Den første laget av druer fra eiendommen, den andre av kjøpte druer fra dalbunnen. Mens Five er slank og elegant i en klassisk bordeauxstil med myke, men likevel fine tanniner, er Concept nærmest massiv i en mer typisk Napa-stil med bredere tanniner og mer sødmefylt frukt. Forskjellen i alkohol er 14 mot 14,8 prosent.

 

- Vi plukker forholdsvis tidlig for å beholde mest mulig friskhet og holde oss under 14 prosent, forteller vinmaker François Bugué, som har jobbet her siden 1994, men har ikke glemt sin tidlige karriere i Frankrike.

Tørke er alltid et tema

- En dårlig årgang her er som en topp årgang i Bordeaux, ler François, og mener at selv om det kan være utfordringer i enkelte år i Napa, blir sluttresultatet så å si alltid godt. Det er lett å forstå at han, som egentlig bare kom hit for ferie, ikke lenger har hjemlengsel.

I høyden plukkes druene under kjølige forhold og de behøver vanligvis ikke å kjøles ned. François følger tradisjonell bordeauxvinmaking som betyr spontangjæring i 10-12 dager, malolaktisk gjæring i fat og modning samme sted i 2 år. Bruken av ny eik er minimal.

At vinene likevel har godt lagringspotensial, dokumenteres med Cain Five 2007, som årgangsmessig er ganske lik 2014, bare at 2007 ikke hadde tørke. Den har et lett utviklet preg av bakt paprika, modne solbær og gode jordsmonnstoner, og med Cain-elegansen intakt.

Hele arealet på 37 hektar ble omplantet på slutten av 1990-tallet på grunn av phylloxera, og med hjelp av 14-15 ulike rotstokker. – Vi prøver å mathce rotstokkene til jordsmonnet, men siden det varierer så mye, er det en utfordring, men uansett mener vi at det viktigste er at de er tørkeresistente, noe annet er uansvarlig her i California, hvor vi hele tiden må være forberedt på tørke. Når det kommer til kloner, er de av mindre betydning her oppe av samme grunn, terroriet overstyrer klonene, og sågar druesortene, mener Ashley.

Avlingen er på 35-45 hl/ha som er en del lavere enn nede i dalen. En annen forskjell, ifølge Ashley, er at de kutter mye mindre gjennom såkalt green harvest enn det som praktiseres i selve Napa-dalen.

– Forholdene her og måten vi jobber på gir planter som er mindre produktive, sier hun.

Det tynnere jordlaget gjør også sitt til at plantene vokser saktere. Jordsmonnet er blandet som resten av mektige Mayacamas.

 

Dette er Napa Green

 

Napa Green er en del av Sustainable California, de bærekraftorienterte programmene i staten. Alle har en felles plattform i The Code fra 2002, en 500 siders rapport som dekker 140 ulike jordbruksmetoder og 104 vinkjellermetoder. Den kommer snart i sin fjerde utgave. Fram til 2010 fungerte den som en frivillig veiledning, men deretter mer forpliktende med en tredjepart som godkjenningsinstans. Sustainable California har nå 1000 medlemmer og 231.000 hektar, som likevel bare utgjør 1 prosent av statens areal.

I Napa startet det først som Fish Friendly Farming, og deretter utviklet seg til å gjelde mer enn å beskytte elvene. Den første vingården kom med i 2004 og i dag er mer enn 50 prosent av arealet innen Napa Valley AVA sertifisert, altså 11.000 hektar.

Sertifiseringen omfatter hele eiendommen, ikke bare vinmarkene, men også bygningene, veiene og selvsagt alt som har med avfallshåndtering å gjøre. Dessuten er erosjonshindrende tiltak regulert. Og ikke å forglemme forvaltning av vannressursene. Samt ikke minst at rettighetene til dem som jobber i vinmarkene er sikret når det kommer til opplæring og andre sosiale behov.

Alle medlemmer må lage en plan for eiendommen som gir et rammeverk for driften. Napa Green kommer derfor i tillegg til økologisk eller biodynamisk sertifisering. Forskjellen kan forklares ved at Napa Green tar seg av det som kommer ut fra eiendommen og dermed lokalsamfunnet bredt definert, mens øko-bio regulerer det som påvirker plantene og sluttproduktet mer direkte.

Kommende kurs

Forsiden akkurat nå

Til toppen