Meldingene om at norskprodusert kylling inneholder antibiotikaresistente bakterier (ESBL) burde ikke komme som noen overraskelse på noen. Aller minst på produsentene som vet hvor stort dette problemet er i andre europeiske land. Og at siden avlsgrunnlaget i all hovedsak kommer fra samme leverandør, nemlig stamkyllingen Ross fra Skottland, er faren i like stor grad til stede her som ellers i Europa.
Fortsatt urovekkende
Det er lett å skjønne at landets kyllingprodusenter skjelver i buksene når ekspert på antibiotikaresistens, Marianne Sunde, ber myndighetene vurdere merking i form av helseadvarsel. Hun uttalte til Nationen tidligere i høst at norsk kylling bør håndteres som et risikoprodukt.
Selv om det var færre kyllinger som var smittet av ESBL i 2012 enn i 2011, 32 prosent mot tidligere 43 prosent, så er det fortsatt veldig høye tall.
Det verste er egentlig at både faginstanser og myndigheter synes å være tatt fullstendig på senga. Fagdirektør for husdyr Ola Nafstad i Animalia, fagsenter for kjøtt- og eggproduksjon, sier til Nationen at det er et krav om at det ikke skal brukes antibiotika i produksjonen av kyllinger som importeres til Norge fra Skottland via Sverige. Men han innrømmer samtidig at de ikke aner hvordan de skal bli kvitt ESBL som trolig overlever både nedslakting og desinfisering. At ESBL også er utbredt blant norske hunder er en like stor utfordring for folkehelsa.
Større og billigere er best?
Men problemet stopper jo ikke her, for også norske griser er smittet, men da med MRSA, multiresistente gule stafylokokker. Situasjonen er ikke like ille her til lands som i Danmark, hvor 77 prosent av grisene er smittet, men når smitten overføres til mennesker som den har gjort i noen tilfeller i Norge, er det alvorlig nok.
Årsaken til alle smittetilfellene er at svin avles etter samme prinsipp som kylling, industrielt og effektivt og på grensen til hva som er akseptabelt rent dyreetisk.
Dette gjøres selvsagt ikke av smaks- eller kvalitetsmessige årsaker, men ene og alene for maksimal profitt og for å kunne tilby lav pris.
Med andre ord medisinen som er blitt landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs mantra: Jo større enheter, jo billigere mat. Hun har blant annet anbefalt en dobling av størrelsen på dagens kyllingbruk for å øke produksjonen og kunne tilby sulteforete nordmenn kylling til Nordby-priser.
Lukker øynene
Da er det sikkert litt ubehagelig at det regjeringsutnevnte ekspertutvalget som har vurdert faren for spredning av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker og dyr, advarer mot store bruk. Større husdyrbesetninger øker faren for smittespredning og antibiotikaresistens og er ikke å anbefale, ifølge ekspertuvalget. Til Nationen svarer Listhaugs statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal i kjent stil at de der i gården fastholder at det ikke finnes en direkte sammenheng mellom bruksstørrelse og antibiotikabruk. Det er blitt nærmest en (u)vane i Landbruks- og matdepartementet å lukke øynene for det som skjer utenfor dørstokken. Men kanskje det nå er på tide å avlyse denne forfeilete politikken?
De store går mot Listhaug
Også store aktører som Nortura advarer nå mot galimatiasen som innebærer dobling av maksgrensen for kyllingbesetningene til 280.00, ifølge abcnyheter.no. Forslaget ble sendt ut på høring i september:
«Vi finner det urovekkende at Departementet ikke omtaler den økte risikoen for dyrehelsa, og dermed risiko for økt medisinbruk, som Departementets forslag kan innebære....Vi tviler på om Departementets forslag samlet sett vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, særlig fordi eksisterende bygningsmasse med lang gjenværende brukstid kan gå ut av bruk som relativt ulønnsomme i en ny struktur med større og færre enheter og bygninger.».
Politisk rådgiver for Listhaug Lars Joakim Hanssen avviser kritikken. – Høringssvaret fra Nortura er basert på udokumenterte spekulasjoner om administrative og økonomiske konsekvenser for næringen og samfunnet som vi er uenig i, svarer han og får støtte fra Næringsorganisasjonen Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund. Det brygger med andre ord til hane/høne/kyllingkamp.
