Slovenia har lange tradisjoner for vinproduksjon som går helt tilbake til middelalderen, men i perioder har mengde vært viktigere enn kvalitet. Dette skyldes politiske forhold. Slovenia var lenge del av det østerriksk-ungarske imperiet og ble fra 1918 en del av Jugoslavia.
Landet ble imidlertid den første republikken i eks-Jugoslavia som fikk et selvstendig styre i 1991. De har siden utviklet en fremgangsrik vinindustri som har strengt kontrollerte vinlover å forholde seg til.
Vinmessig er Slovenia delt i tre regioner: Podavje i nordøst, Posavje i sørøst og Primorska som ligger i vest mot Italia. Primorska er den aller viktigste regionen og har hatt stor suksess med sine kvalitetsviner siden 1990-tallet. Vinområdet Primorska er delt i fire underregioner – Goriska Brda, Vipava Valley, Istria og Koper. De to første gjør det betraktelig bedre enn de to siste underområdene.
Goriska Brda er rett og slett forlengelsen av Collio i Italia. Skråningene på den slovenske siden er mye brattere enn på den italienske siden. Jordsmonnet kalles opoka og er en blanding av mergel og sandstein med høyt innhold av mineraler.
De produsenter som utmerker seg i Goriska Brda er Simcic og Carga. Men Scurek, Sibau og Sirk lager også flere gode viner. Simcic-vingården drives i dag av Marjan Simcic som er femte generasjon på gården. Han overtok i 2008 og har gjort store forbedringer produksjonsmessig, noe som har høynet kvaliteten vesentlig. Vingården ligger helt på grensen til italienske Collio og har 18 hektar med vinmarker. 12 av hektarene er på slovensk side mens 6 hektar ligger i italienske Collio.
Kraftig mineralkarakter
Simcic produserer 90.000 flasker året, fordelt på tre serier: Classic, Selection og Opoka. Classic-serien er produsert fra de yngste vinmarkene og er klare til å drikkes etter et par år. Selection-serien er mer komplekse viner laget av de beste druer fra de eldre vinmarkene. Opoka er den mest prestisjetunge serien med en elegant mineralsk struktur. - Vinene er en signatur fra de aller beste vinmarkene, vinmakerens karakter og vinmarkens terroir, forteller Marjan.
Simcic Sauvignon Blanc 2012 er fra serien Selection, den har en fin druekarakter med rene stikkelsbær- og sitrusaromaer. Med middels fylde, frisk syre og høy konsentrasjon som ender i en lang mineralsk avslutning. En elegant og vellaget vin i hvit Bordeaux-stil. Rebula 2009 tilhører Opoka-serien og er laget av ribolla gialla-druer som her heter rebula, og fra 47 år gamle vinmarker. Vinen får fire dagers kontakt med drueskallet før gjæring og modnes deretter to år i eldre eiketønner. Det gir en kraftig mineralsk vin med gule plommer, fenoler og balsam i nese, og en flott syrestruktur som gjør den velegnet til kraftige matretter. En spennende stil som kan minne litt om Alsaces viner.
Simcic Pinot Noir 2011 er en veldig tiltalende rødvin med aromaer av røde kirsebær, moreller og skogbunn. Den er balansert med sine 13,5 prosent alkohol og har fine silkeaktige tanniner. En flott pinot noir i Volnay-stil. Deres Merlot 2009 er fra Opoka-serien. En kraftig rødvin som har vært fire år i små eiketønner hvor tretti prosent er nye. Den har en velduftende bouquet av røde plommer og lær med et svakt hint av krydder. En fyldig og intens vin med fint integrerte tanniner. Skal man plassere denne vinen i en stil må det bli Pomerol som kommer nærmest.
Carga er en familiebedrift hvis historie går helt tilbake til 1767. Det ble imidlertid et brudd i rekkefølgen i 1945 da Donna Regina Cargo som ikke hadde barn selv, ga vingården videre til sin tante i Erzetic-familien. I dag er det Martin Erzetic som driver gården. De har 15 hektar med vinmarker som alle er i stupbratte skråninger som ligger rett nedenfor fjellene.
Også rød musserende
Carga produserer flere musserende viner på tradisjonell metode i tillegg til hvite og røde viner. Donna Regina 2007 er laget av rebula og chardonnay. Den har modnet 70 måneder med bunnfallet som gir den en fin autolysekarakter av brød og kjeks. Aromaene går i retning av modne røde epler, med en frisk syre og fine små bobler som strømmer jevnt oppover i glasset.
Den andre musserende vinen deres er rød og laget av merlot og cabernet sauvignon. Den har hatt fire dager med kaldmaserasjon, deretter åtte måneders modning før andregangsgjæring på flaske. Etterpå ble den modnet med bunnfallet i flasken i 2,5 år. Vinen har en klar rubinrød farge med rene aromaer av moreller og plommer. Den har fine bobler og er balansert med en forfriskende ettersmak. En artig og velsmakende rød musserende vin som kan drikkes til mat eller også alene.
Rebula 2013 er en hvitvin som Carga har endret en del på de senere år. Den var før en typisk frisk og fruktig hvitvin, mens den nå har fått mer struktur. Vinen får noen timers kontakt med drueskallet før den gjæres ved 14-16 grader og modnes deretter syv måneder på bunnfallet før den tappes på flasker. Den har delikate aromaer av gul steinfrukt, med middels fylde, frisk syre og flott balanse.
Jakot 2012 er Carga sin tokaj friulano hvitvin, men siden de ikke har lov til å bruke tokajnavnet lovmessig lenger, har de snudd navnet bakfrem til jakot. Mens Friuli i Italia, som var i den samme situasjonen da Ungarn vant retten til tokajnavnet, valgte å kalle druen friulano. Cargas Jakot 2012 har syv måneder med bunnfallet bak seg og er gjæret i eiketønner hvor ti prosent er nye. Vinen har en spennende og kompleks nese av nøtter og smørbukkarameller. En matvin med god struktur og god fylde.
Sterk vind fra fjellene
Scurek-vingården drives av Tomas Scurek som er femte generasjon i firmaet. De satser spesielt på druen rebula. Stara Bradja 2011 er en fyldigere matvin hvor halvparten er rebula mens resten er en blanding av fire druer. Brut Zero er laget med klassisk metode av druene rebula, chardonnay og glera. Den har fått to års kontakt med bunnfallet i flasken som gir vinen en fin autolysekarakter av brød og brioche. En spennende musserende vin med forfriskende syre og små bobler. Kontra 2012 er en håndlaget vin i oransjestil. En ganske vellaget vin for kategorien med aroma av nektarin og en anelse volatil avslutning.
Vinprodusenten Sirk lager en delikat pinot grigio, og en vellaget og strukturert matvin på malvasiadruen. Samt en moden og elegant merlot fra 2007 som er konsentrert med fint modne tanniner. Sibau på sin sida kan vise til hvitviner i en lettere, mer delikat vinstil som en lett, fruktig rebula og en tiltalende urteaktig sauvignonasse.
Vipava Valley ligger et stykke sørøst for Goriska Brda og er omgitt av forlengelsen av Alpene på den ene siden av dalen, og Karsk-fjellene på den andre siden. Vinden (borda) er derfor meget sterk her. Dette er en region med mange lokale druer som dalens entusiastiske vinprodusenter satser sterkt på for tiden, deriblant zelen, og pinel.
I Vipava utmerker produsentene Guerila, Burja og Lepa Vida seg. Guerila ble etablert i 2004 av Zmago Petric. I dag driver han den sammen med sin sønn. De startet med økologisk vinproduksjon i 2008 og vil neste år være fullt sertifisert biodynamisk. Vingården har 11 hektar med terrasserte vinmarker.
Guerila Zelen 2013 har en fremtredende aroma av middelhavsurter som rosmarin og timian, fint blandet med sitrusfrukt. En delikat, middels fyldig hvitvin med balansert alkohol på 12 prosent og en ren, mineralsk avslutning. Pinela 2013 er mindre aromatisk, men i en fyldigere utgave. Den har fin viskositet og er nydelig balansert med 12,5 prosent alkohol og en tiltalende kremaktig karakter. En flott, mineralsk matvin med høy konsentrasjon. Guerila lager den røde Cuba 2012 av merlot og barbera. En middels fyldig rødvin med attraktiv nese av krydrete mørke plommer. Den er strukturert med fine tanniner og fint integrert alkohol på 13,5 prosent som gjør den anvendelig til mat.
Lokale druer for særpreg
Burja Estate er et nytt prosjekt som er startet av Primoz Lavrencic, og bygger på hans erfaringer fra mer enn 20 års erfaring i området. Han satser mye på lokale druer som zelen, rebula (ribolla gialla), malvazija (malvasia d`istria) laski riesling (welschriesling), pokalca (schioppettino), modra franinja (blaufränkisch) og refosk (refosco).
Primoz Lavrencic sier han har stor respekt for vinmarkenes mikroflora og mener at mikroorganismer i ens vinmark representerer et viktig aspekt for et områdets identitet. Han utfører derfor spontangjæring av vinene for å få et avtrykk av dette i vinene sine. Et annet av Primoz’ prinsipper er at han har bestemt seg for å kontrollere kun to faktorer i vinkjelleren, og det er temperatur og oksidasjon. Alt det andre lar han gå sin egen gang, men under hans strenge tilsyn. For tiden bygger Primoz en helt ny vinkjeller etter likevektsprinsipper, fordi han nå vil ha bort alle pumpene, som ikke gjør noe godt for vinene, etter hans mening.
Burjas Zelen 2014 var ennå ikke tappet på flasker da den ble smakt. Det er en ren, fruktig og frisk hvitvin med karakter fra bunnfallet den hadde ligget på i nærmere fem måneder. Burja Bela 2012 er en blanding av en tredel hver av laski riesling, rebula og malvazija. Den er dypere i gulfargen med gul steinfrukt og stråaromaer. En fyldig strukturert hvitvin som vil passe godt med smakfulle retter med hvitt kjøtt og kraftige fiskeretter.
Burja Noir 2013 er en rødvin laget av hundre prosent pinot noir fra en 20 år gammel vinmark som Primoz har kjøpt. Pinot noir-klonene er franske. Denne vinen var ung da jeg smakte den, men den har attraktive aromaer av røde bær som bringebær og moreller. En lett til middels fyldig rødvin, med frisk syre, finkornede tanniner og balansert alkohol på 12,5 prosent. Burja Reddo 2013 er en blanding av pokalca, franinja og refosk. Her tilfører pokalca krydret karakter, franinja fruktighet og refosk fylde. Denne vinen var tappet på flaske en uke før den ble smakt, så den trenger litt mer tid på å gå seg til. Men det er en spennende rødvin med aromaer i retning mørke krydrete bær med middels fylde og fin balanse samt 12,5 prosent alkohol.
Matilja Gerzina er svigerinnen til vingården Lepa Vidas eier Romain Ipavec. Hun viser frem MI 2013, en aromatisk hvitvin med aromaer av blomster og pasjonsfrukt, strukturert med en frisk urteaktig avslutning. Malvazija 2013 er en fyldigere hvitvin med aromaer mot gul steinfrukt og strå. Også den er strukturert med forfriskende syre og lang mineralsk ettersmak. oOo (som betyr out of office) 2011 på den annen side, er en mer spesiell vin laget i oransjestil av malvasia og litt rebula. Den får tre ukers kontakt med drueskallet og gjæres spontant før den lagres seks måneder i en blanding av fransk og amerikansk eik. En vin med dyp gyllen farge og en rik bouquet av acasiahonning og aprikos. Helt klart en ganske så vellaget vin i denne stilarten.
