Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Moldova sliter på mange fronter, men mange setter sin lit til at den nye og mer vestligorienterte regjeringen vil løfte landet ut av den økonomiske hengemyra. Selv om nasjonen har få naturressurser utover landbruket, og et ikke veldig lønnsomt sådan, og heller ingen industri, har det en stolt historie. Blant annet har det nesten 5000 år lange vintradisjoner.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
At det har et uoppdaget potensial som vinnasjon, er hevet over enhver tvil. Så langt er det stort sett den tidligere østblokken som har nytt godt av moldovsk vinproduksjon, og det til tross for at landet er verdens sjuende største eksportør av vin. Etter å ha prøvd denne håndfullen med viner bør selv den mest fordomsfulle bli overbevist. For det er grunn til å ha fordommer mot en del vin fra den tidligere østblokken. Selv om prisene er lave, er ikke alltid kvaliteten høy. Hundre år med sosialisme i vinmarkene og -kjellerne har ikke vært av det gode for den kvalitetsmessige siden.
Fruktig og lettlikendes
Mangelen på kapital har imidlertid sine gode sider. Vinprodusentene har ikke hatt råd til plantevernmidler, og vinene blir fremstilt relativt tradisjonelt. Nye fat er heller ikke i hyppig bruk. Men det finnes heldigvis dynamiske og entusiastiske vinprodusenter som utstyrt med en stor porsjon idealisme ikke har gitt opp troen på å realisere Moldovas vinpotensial. Og som har skjønt at for å få innpass på de vesteuropeiske markedene, så må vinstilen gjøres tørrere og mer moderne.
Som Château Vartely, en ung bedrift, men med hele 250 hektar til disposisjon godt fordelt i de sentrale og sørlige deler av landet, og primært dyrket med internasjonale druer. Som den tørre Ch. Vartely Traminer 2007 (80021), fra vinmarker i sør, eller skotuppen av den moldovske støvel. Dette er en veldig frisk og vellaget traminer som mange vil like, mye på grunn av god fruktighet og det karakteristiske blomsterpreget. Deilig til alt av laks eller ørret, både røykt, stekt, grillet, kokt eller gravet.
Mye gammel vin
Moldovas klima er kontinentalt med varme sommere og svært kalde vintre. Isvin er derfor blitt en tradisjon. Den lages av druer som får henge til den første natten med kuldegrader mellom 7 og 10. De frosne druene presses deretter forsiktig og gjærer sakte. Isvin kjennetegnes av en veldig ren og svært konsentrert frukt sammen med høy syre. Ch. Vartely Riesling Ice Wine 2005 (50847) har i tillegg veldig god rieslingkarakter og en balansert sødme. En herlig vin til gode epledesserter - eller for kjelleren hvor den vil utvikle seg lenge.
Når det gjelder lagringspotensial, har moldovsk vin mye dokumentasjon. Her finnes nemlig noen av de største samlingene i hele verden med gammel vin. Og den kan til og med smakes. Selv har jeg noen flasker med rumensk pinot gris fra 1962 som bærer alderen ikke bare med verdighet, men den er faktisk uforskammet ungdommelig fortsatt.
Velsmakende rødtCabernet sauvignon og pinot noir er viktige druer på den røde siden, også hos Aurvin Winery, for øvrig en svært så avansert produsent rent teknologisk, med hele 2000 hektar vinmarker på den sørligste spissen av landet, på grensen til Romania. To vellagete eksemplarer derfra er verd å smake, Firebird Cabernet Sauvignon 2006 (50539) og Firebird Pinot Noir 2006 (50540). Rene og gode viner med god druekarakter, helt uten noen form for fatsminke. Og til imponerende lave priser. I fullsortimentsbutikkene finnes en rimeligere, men også noe enklere moldovsk rødvin, Bostavan Cabernet Sauvignon 2007 (80062).
Det er ikke bare det forrige århundrets sosialisme som har skapt problemer for moldovsk vin. 300 år med tyrkisk styre som forbød vinfremstilling, satte nasjonen kraftig tilbake etter en blomstrende middelalder. Fra 1812 ble Moldova en del av det russiske keiserriket, og druedyrkingen skjøt atter fart. Mot slutten av 1800-tallet fant stadig flere franske sorter veien inn i de moldovske vinmarker, som var de største i hele det russiske imperiet.
Vinlusa satte en kortvarig stopper for velstanden, men de to verdenskrigene skapte nye problemer. I løpet av 1950-årene fant en stor oppblomstring sted med stor vekst i arealet til 220.000 hektar mot dagens 120.000. Bakgrunnen for tilbakegangen er primært Sovjetunionens oppløsning, men også den russiske boikotten av moldovsk vin fra 2006-2007 etterlot landet i en dyp vinkrise. Volum falt med 63 prosent i 2006, noe som merkes på kroppen all den tid vin er landets viktigste eksportindustri.
