De lar chardonnay spille hovedrollen på en ny måte

Jeg møter Sebastian Nickel mens han er i Oslo for å promotere J. Vignier-champagnene. Han er vinmaker og partner i prosjektet som eies av Nathalie Vignier. Hun har tilgang til vinmarker gjennom familiens virksomhet Champagne Vignier LeBrun i Cramant. Familiens varemerke Paul LeBrun som er mest kjent i Frankrike, ble skapt av bestefaren til Nathalie, en typisk «champagne de vigneron» – eller «grower’s champagne» som er begrepet utenfor Frankrike.Mellom de to verdenskrigene var det som nå er veldig trendy, en sjeldenhet, så bestefaren Paul var en framsynt kar. Han var en av de første småbøndene i Côte des Blancs og Champagne som sådan, som gjorde seg uavhengig av négociantene og skapte sitt eget varemerke.Men med Nathalie tas konseptet mye lenger. - De første forsøkene med å separere enkeltparseller startet i 2006, men tanken bak var ikke å skape et nytt varemerke. På den tiden jobbet jeg i Sør-Frankrike, så det var i første omgang en vennetjeneste siden Nathalie ikke turte gjøre det selv, sier Sebastian. Innhøstning i Cramant. Sebastian er tysk, men har jobbet i Frankrike som vinmaker og konsulent. Likevel er grunnen til at han lager champagne, at Sebastians og Nathalies familier har vært venner i flere generasjoner.Og Vignier-LeBrun-familien har laget champagne i seks generasjoner i Cramant og Sézanne, på far- og morsiden respektive, og har tilhørighet i Champagne helt tilbake til 1530. Den første Vignier var Nicolas Vignier som var hoffhistoriker for Henrik III og samtidig teolog og advokat i Bar sur Seine i det sørlige Champagne. Så her er røttene dype, og selv navnet Vignier betyr «den som tar seg av vinmarkene».Rockestjernen og managerenNathalie kom tilbake til Cramant for 30 år siden, etter å ha jobbet utenlands noen år. På den tiden mente faren hennes at det var utenkelig at en kvinne kunne ha ansvaret for vinmarkene. Men til slutt ba han henne komme hjem og innrømmet sågar at det var et større potensial i vinmarkene enn hva han hadde klarte å hente ut. Da han døde for 12 år siden, overtok Nathalie og broren Jean.Og det er litt av en arv søsknene nå forvalter. 40 prosent av de 16,5 hektar vinmarker ligger i grand cru-landsbyene Cramant, Oiry og Chouilly i Côte des Blancs, resten er fordelt på tre områder i Côte de Sézanne; Barbonne-Fayel, Saudoy og Vindey.Sebastian forteller om alle spørsmålene han får om forholdet dem imellom, og da liker han å beskrive det som at «Nathalie er rockestjernen og han er manageren».Nathalies ektemann Hubert Soreau er foreløpig enda mer rockestjerne all den tid han står bak kultchampagnen Clos l’Abbé som får sine druer fra en av Champagnes aller eldste innhegnede parseller som ligger i Épernay. Den finnes fortsatt i 2011- og 2009-årgang på noen få polutsalg i Norge, og er en strålende, elegant, syrefrisk, mineralsk og vinøs champagne med et utmerket lagringspotensial. Innhøstning i Saudoy. Men Nathalie utfordrer helt klart mannen med sine nytolkninger av chardonnaychampagne. Det skulle gå helt til 2015 før forsøkene Nathalie og Sebastian hadde igangsatt, materialiserte seg i flasken.Den amerikanske importøren av Clos de l’Abbé kan gis litt av æren for at J. Vigniers champagner er på markedet. – De smakte champagnene våre og ville gjerne kjøpe, men vi hadde verken navn eller etiketter, og det var ikke aktuelt å bruke Paul LeBrun-navnet all den tid det er en helt annen tilnærming, forklarer Sebastian.60 prosent reservevinSiden debuten har de lansert fire ulike cuvéer, hvor forskjellen utelukkende avgjøres av hvor druene kommer fra. – Alle vinene er gjæret i stål, alle gjennomfører malolaktisk, og vinen modner lenge på bunnfallet. Vi bruker bare chardonnay og dosagen er 5 gram, så alle er extra brut, forklarer Sebastian.Han forteller at Nathalie, som den lite risikovillige kvinnen hun er, kviet seg for å sette extra brut på etiketten, siden det forpliktet for all framtid. – Men nå er vi helt sikre på at vi aldri kommer til å bruke en høyere dosage enn maksgrensen på 6 gram, sier Sebastian og legger til: - Når det er sagt, er målet aldri å være tørrest i klassen, det viktigste er at vinene er gode å drikke. Og at de er representative for sine respektive opprinnelser. J. Vignier plukker druene når de er slik de vil ha dem, uavhengig av «ban de vendange». Ora Alba er en blanding av druer fra i alt sju parseller i Cramant, Oiry og Chouilly Côte des Blancs og tre etterfølgende årganger. I øyeblikket er det snakk om 2009 til 2011, og med den eldste som hovedelement ved at den utgjør minst 60 prosent av blandingen. Hvilket er det motsatte av tradisjonen med reservevin i Champagne. Reservevinen modner lenge på det fine bunnfallet, noen ganger helt fram til flasketapping, men Sebastian forteller at de følger nøye med i denne delen av modningsprosessen slik at vinen utvikler seg i riktig retning.Det har gitt en champagne med veldig god fruktkarakter, lett sødme, fint mineral- og toastpreg samt innslag av blomster. I munnen er den fyldig og konsentrert med kremet skum, god syre og lang fruktig-mineralsk ettersmak. En solid champagne i den smaksrike gaten. Topp til så vel sjømat som lyst kjøtt.Vinen jeg smaker er omkorket sommeren 2017, altså mer enn to år tidligere. – I begynnelsen sendte vi nylig omkorket vin ut på markedet, gjerne etter bare tre måneder, men erfaringen er at vinen er best halvannet år etter omkorkingen, forklarer Sebastian. Et prakteksemplar av en flintstein som finnes i vinmarkene i Côte de Sézanne. En unik vinmarkNavnet Ora Alba betyr «hvit åsside» og peker på det sterkt kalkholdige jordsmonnet i området, og en erstatning for at de ikke fikk lov til å bruke Côte des Blancs på etiketten. Silexus Sézannensis er som navnet antyder, fra Côte de Sézanne og den får sine druer fra tre ulike parseller som ligger på toppen av en åsside. – Dette er et veldig spesielt sted, høyere enn landskapet rundt, veldig vindutsatt og ganske så meditativt, sier Sebastian.Også jordsmonnet er veldig særegent med høyt innhold av flintsten (silex), og denne sammensetningen finnes bare øverst i skråningen. - Her er jordsmonnet bare 30-40 cm tykt, og det er egentlig typisk for jordsmonnet vi foretrekker for J. Vignier-vinene: et øvre jordlag på maks 50-60 cm før du kommer rett på kalksteinen, forklarer Sebastian og legger til:- I Sézanne-vinmarkene er kalksteinen dessuten mye hardere enn i Côte des Blancs hvilket kompenserer for den noe varmere beliggenheten slik at du får viner med mye kraft.Sebastian sier de er veldig fornøyde med beliggenheten også fordi vinmarken ligger rett over Anselme Selosses’ vinmark i Sézanne, Champagnes kanskje aller største rockestjerne.I tillegg er mesteparten av plantene gamle. Vinmarken ble plantet av Nathalies bestemor på 1960-tallet, rett etter at området ble en del av Champagne AOC. Hun hadde endt opp med disse 6 hektarene da arven etter foreldrene skulle fordeles. Broren fikk velge først. Han valgte arealet i dalbunnen hvor jordsmonnet var mer fruktbart og hvor kuene kunne finne beite. På den tiden var vinbøndene også vanlige bønder. Om han angret valget, sier ikke historien noe om. Men bestemorens arvinger ble altså rikelig kompensert.Slik champagne trenger luftFor Silexus Sézannensis har de valgt ut druer fra én enkelt årgang. Utgaven som er i salg nå, er 100 prosent fra 2011-årgangen. – Det tok ganske lang tid før vi fant den endelige blandingen, innrømmer Sebastian.Og med champagne tar det ekstra lang tid siden en vin som denne har 5 år på bunnfallet etter andregangsgjæringen.Silexus Sézannensis 2011 er elegant med blomster, søte grønne epler, kalk, fine mineral- og kjekstoner. En lekker, knusktørr, stofflig og fyldig champagne som smaker fortreffelig til gode retter med sjømat, særlig skalldyr og som tåler mange år fortsatt. Chardonnaydruen har perfekte forhold i denne delen av Champagne. De har flere trumfkort i ermet. Det er snakk om to enkeltvinmarksviner fra henholdsvis Cramant og Vindey som fortsatt modner på bunnfallet i flaskene og lanseres først i 2022. – Vi gir vinene minst fire år og gjerne åtte år i flaskene før omkorking, sier Sebastian.Han ønsker også større tålmodighet når vinen har kommet i glasset. – Vi drikker champagne altfor raskt, det gjelder særlig champagne som har hatt lang tid på bunnfallet, den bør få 15 minutter i glasset for å åpne seg opp, forklarer Sebastian som ikke er redd for at den skal miste boblene.– Korrekt laget champagne beholder moussen lenge nok, mener han.Fra starten av hadde de ikke tenkt å satse på vintage champagne. – Men alle sa at det måtte vi ha, ler Sebastian. Den ene heter Deux Terres Blanc de Blancs og spiller på at den får druer fra både Côte de Blancs og fra Côte de Sézanne, vinmarker i henholdsvis Cramant og Barbonne-Fayel. Disse vinmarkene er knyttet sammen av plantematerialet, siden Nathalies bestemor tok med seg planter (massale selection) fra Cramant da hun plantet vinmarken i Barbonne-Fayel på 1960-tallet.2008-årgangen som har fått åtte år på bunnfallet, er svært kompleks, som en vellagret sentralburgunder med bobler, på grunn av dens preg av våt stein, sødmefylte grønne eplefrukt, men også gode syrestruktur og konsentrasjon. Her trengs det beste av sjømat med kremet saus.Unntaket fra regelenDenne champagnen lages ikke hvert år, men 2010, 2012, 2015 og 2017 kommer som perler på en snor i årene framover, men sjelden mer enn 2800 flasker i året.- 2008 og 2002 er de beste årene for oss, sier Sebastian, men han mener 2015 er tett på, selv om det var en varmere årgang enn de to andre. - Men så full av energi. Så det er ikke helt logisk. Det samme kan sies om 2018 som var et veldig tørt og varmt år, men som likevel har gitt mye godt vinmateriale. Vi lærer nye ting hvert år siden det med klimaendringene ikke lenger er like lett å forutse. Den første vinen med J. Vignier på etiketten kom i 2015, med denne etiketten. I 2018 droppet de malolaktisk for å beholde mest mulig syre. 2018 var dessuten den tidligste innhøstningen noensinne. – Vi plukker aldri når den offisielle «ban de vendange» er, men tar derimot beslutningen ut fra den enkelte vinmark, understreker Sebastian.Han tok ikke med seg deres andre vintage champagne til møtet vårt. Men Les Longues Verges er fra en parsell som ligger akkurat på grensen mellom grand cru-landsbyene Cramant og Chouilly. Parsellen som er oppkalt etter et gammelt landbruksmål, verge, som tilsvarer 1,3 mål, gir druer som modnes sakte og gir liten avkastning. Ifølge Sebastian er dette en champagne for meditasjon.Det er muligens i enda større grad QV FMR Les Vignes d'Henri Grand Cru. Den byr på uttalt kompleksitet fra vellagret Cramant-chardonnay, flott syre og konsentrasjon, sødmefylt grønt eple, kalkfedme, våt stein og overraskende nok, velintegrert eik. - Vi fatgjærer hvert år små mengder vin og innimellom lanserer vi disse mikromengdene om vi synes vinen er interessant nok å dele, forklarer Sebastian og legger til:- Nathalie har 2000 ideer daglig, og selvsagt er det umulig å gjennomføre alt, men samtidig er det viktig å få utløp for all denne kreativiteten, og stille spørsmål ved måten vi jobber på, slik at vi kan utvikle oss videre.Venter lengst muligDet er dette behovet som har gitt seg utslag i vinene de kaller QV FMR – altså cuvée ephemere – som enkelt forklart betyr en vin som bare lages én gang (egentlig flyktig/overgang).Om det blir fatgjæring for flere av vinene som inngår i J. Vignier-porteføljen, er opp til neste generasjon å avgjøre, ifølge Sebastian. J-en i firmanavnet står for Jean som er navnet på både broren og faren til Nathalie, og ikke minst sønnen Jacques. Så neste generasjon er allerede sikret. Det passer også bra inn i prosjektet som Sebastian beskriver som en prosess som fortsatt er i arbeid.QV FMR-en han lar meg smake ble lansert i 2018 og består av viner fra primært 2006 og en tredel 2007, som alle kommer fra vinmarkene som opprinnelig tilhørte oldefaren Henri.Neste QV FMR kommer i 2020 og er laget med druer fra Nathalies egne vinmarker i Cramant, en av dem er i hagen rundt huset hvor hun bor. Det er første gangen at disse druene kommer på markedet som vin. – Hun og mannen er like tilbakeholdne når det kommer til å slippe vinene sine. De vil helst vente lengst mulig, blir aldri egentlig helt fornøyde, ler Sebastian som kjenner dette på kroppen hele tiden all den tid han har rollen som markedsfører av begges porteføljer.Sebastian bor fortsatt i Sør-Frankrike hvor han også jobber som konsulent og lærer. – Nathalie trenger meg egentlig ikke som vinmaker, men hun vil at vi skal være to om å sette sammen den endelige vinen, samt når vi skal vurdere dosage i forbindelse med omkorkingen, forklarer Sebastian.Et forhold Nathalie er kompromissløs når det kommer til, er spørsmålet om svovel. Hun er nemlig veldig sensitiv overfor svovel. Derfor tilsettes lite, bare etter pressing og malolaktisk gjæring, slik at den endelige vinen aldri har mer enn 60 mg svovel totalt, og nesten ikke noe fri svovel. Det er bare mulig om man bruker helt sunne druer. De er derfor veldig stolte av å ha oppnådd Haute Valeur Environnementale (HVE) – som er en særfransk miljøsertifisering.

Menu

Logg inn

De lar chardonnay spille hovedrollen på en ny måte

Events

Kommende Kurs

Du behøver ikke være kommunist for å sette pris på denne drinken

Forsiden akkurat nå - 2

Slik inntok Texas Skåne - ingen røyk uten kjøtt er mottoet for Holy Smoke

Forsiden akkurat nå - 3

Den kuleste roséen er like kul i år

Forsiden akkurat nå - 4

Disse to tyske vinene gir usannsynlig god valuta

Forsiden akkurat nå - 5

Fredagen er reddet med denne på menyen

Forsiden akkurat nå - 6

Sjelden perle av en rødvin fra Alpene