Alle vi andre forstår at når svenskene senker avgiftene, fordi danskene gjør det som i sin tur ser at tyskerne gjør det, ja så får det en effekt som gjør dominoeffekten til å bli som den reneste pekeboka for treåringer. Da får det nemlig nordmenn til å handle mer alkohol i Sverige og de kriminelle til å gni seg i hendene fordi våre politikere ikke forstår det. Og vi sitter andre sitter der og klør oss i hodet og lurer på hvorfor våre politikere aldri lekte med dominobrikker som barn.

Men kanskje tar vi feil likevel. Regjeringen har jo tross alt foreslått en avgiftsreduksjon. Det er bare det lille minuset ved reduksjonen at den utgjør ca 30 øre pr flaske vin. Og så er vi tilbake til det samme spørsmålet. Det vi synes er temmelig opplagt; at 30 øre billigere vin ikke forhindrer noe fra å reise til Sverige for å handle enda billigere, ikke er like opplagt for regjerningen. Ei heller at smuglere fortsatt synes det er lønnsomt å bruke trailere til å forsyne det ganske land med både vin, brennevin og øl.

Regjeringen må jo ha ment noe med avgiftsreduksjonen. Spørsmålet er bare hva. Vi må ærlig innrømme at det kan vi med vår fantasi, selv om den er livlig, ikke forstå. Det er naivt av oss å spekulere i at den ikke tror vi kan regne. 30 øre finnes ikke engang i skillemynt. Var forhåpningen at vi ikke skulle reflektere over størrelsen på reduksjonen og bare bite på at avgiftene gikk ned og dermed at det ikke lenger er noen vits å ta turen over kjølen? Neppe. Var håpet at regjeringen ikke trodde at svenskene, danskene eller tyskerne likevel ville senke avgiftene så mye som de vitterlig gjør? Lite trolig. Er forklaringen rett og slett at regjeringen ville vise godvilje uten at det skulle gå ut over statsbudsjettet og tap av skatteinntekter? Ikke umulig.

Når nå statsbudsjettet skal opp til behandling i Stortinget blir det spennende å se hvor mange av representantene som kan dokumentere kjennskap til dominobrikker og om hvordan de oppfører seg. Eller kanskje de heller vil vise oss hvor flinke de er til å leke stolleken.