Og hvis de ønsker det, mater servitørene dem mer enn gjerne.

- Det var under Sildajazzen i 2002. Vi hadde booket flere selskaper en av kveldene, disse skulle opprinnelig få servert canapéer. Et av selskapene ble svært lystige og tok seg bedre tid enn vi hadde beregnet. Vi kom i tidsnød i forhold til neste gruppe. Det var ikke tid til å dekke opp, enda mindre tid til å lage canapéer. Vi la maten opp på spiseskjeer og beordret servitørene til å mate gjestene. Det vi fryktet kunne bli en katastrofe, ble en braksuksess, sier Kjetland.

Fem år senere kan han presentere konseptet med seksten munnfuller av førsteklasses råvarer anrettet og servert på en måte han er alene om i hele verden.

- Vi ønsker at måltidet skal være en eneste lang reise i smak, atmosfære og god service. Gjestene skal sitte igjen med følelsen av å ha vært med på noe sjeldent, kall det gjerne en euforisk matopplevelse, sier Kjartan Kjetland.

Utvalgte viner som matcher maten optimalt skjenkes til. Kjøkkenet er åpent, midt i lokalet står et stort bord, og rundt langs veggene står det divaner og sittegrupper. Innredningen er en blanding av Thai, Marokko og India og gjestene kan velge om de vil ligge, sitte eller stå under måltidet.

- Det forårsaket blant annet rabalder med Fylkesmannen i Hordaland i forbindelse med helikopterlanding på Folgefonna under servering av et ekstremt måltid der oppe, 1600 meter over havet, smiler Kjetland.

For tiden utgjør Meny Arrabiata om lag 60 prosent av omsetningen, resten er catering med andre menyer.

Matglad og kreativ

- Folk får velge om de skal bli matet eller ikke, vi er forsiktige med å tre innenfor intimsfæren til folk med en skje, de fleste liker imidlertid å bli matet av servitørene våre, noen påstår til og med at det er litt erotisk, flirer Kjetland. Menyen, vinen og innredningen kan du like gjerne bestille til festen eller seminaret i Stavanger som til Oslo eller andre steder.

Det er tid for brandade av breiflabb, bakt torsk med puré av Puylinser og rosmarinvelouté og kalveplomme med friterte kapers, sukkererter i gremolata og hvitløksjy. Til dette skjenkes Mas dels Mets 2005, vin fra Montsant i Spania.

Kjartan Kjetland har en noe sjelden bakgrunn. Født på Island, oppvokst i Sverige, Tanzania og Sør- Afrika. Faren var misjonærlege og var stasjonert rundt på forskjellige steder.

- Jeg skulle egentlig bli lærer eller bonde, og har fusket litt i faget når det gjelder utdanningen i begge yrker, sier han. Matglad har han imidlertid alltid vært, i tillegg til å være kreativ i matveien. - Vi tror vi har truffet en nerve hos folk med denne menyen og denne smaksopplevelsen, sier han.

- Vi tar gjerne med konseptet vårt ut i den store verden. Det fortjener egentlig å bli presentert i større byer enn Oslo og Stavanger, sier Kjetland, som rangerer verdensmetropolene matmessig: - London er uten tvil den beste matbyen i verden, sier han, og legger til at etter hans mening er Paris på tredjeplass etter New York. Han har hatt god anledning til å teste ut påstanden.

Vi nærmer oss slutten på menyen. To retter gjenstår, finalen. Brente fiken med lavendelpanering, vaniljekrem og cognacsirup. Sjokolademousse med pulverkaffe, syltet appelsinskall og Valrhona-brownie. Siste vinen skjenkes: Viña Naranja, Bodegas Oliveros, Condado de Huelva.

- For oss er det viktig å bruke norske, gjerne lokale, råvarer til menyene våre, sier Kjetland. Dessuten er vi kompromissløse når det gjelder kvalitet, både råvarene, tilberedningen og servicen, sier han. Det var kanskje derfor han stakk av med den gjeveste prisen av alle på Gladmatfestivalen i Stavanger 2007, nemlig Gladmatprisen.