I forbindelse med avsløringene av den såkalte Ekjord-saken besluttet styret i VBF å oppnevene et eksternt utvalg for å granske forholdet mellom foreningens medlemmer og Vinmonopolet. Utvalget, som har blitt ledet av høyesterettsadvokat Jan-Fredrik Wilhelmsen, har intervjuet samtlige av VBFs medlemmer og gransket annen relevant informasjon knyttet til sakskomplekset.

- Vinmonopolet har i dag et av de strengeste regelverkene i Norge for kontakt mellom ansatte og leverandører. Enhver bransje som oppstiller meget strenge rammer omkring formen og innholdet av den påvirking bransjen skal kunne ha med den i praksis sin eneste kunde, vil også måtte regne med brudd på dette regelverket. Utvalget kan imidlertid for sitt vedkommende ikke vurdere omfanget og arten av de brudd på Regelverket som ser ut til å forekomme, som svært alvorlige, sier Jan-Fredrik Wilhelmsen, som har ledet utvalgets arbeid.

Utvalget har i sitt arbeid funnet eksempler på at påvirkning av de ansatte hos Vinmonopolet foregår i noen grad og at dette skjer i form av betalte middager, bevertning og deltakelse i ulike sosiale arrangementer. Videre har utvalget, i svært begrenset utstrekning, funnet eksempler på utdeling av vareprøver. Utvalget har imidlertid ikke funnet noen indikasjoner på eksempler på det de betegner som alvorlig utilbørlig påvirkning, slik tilfellet har vært i det svenske Systembolaget.

- Utvalget mener for sitt vedkommende å kunne utelukke at Vinmonopolets leverandører og ansatte i Vinmonopolet har gjort seg skyldig i utilbørlig påvirking av den art og det omfang som vi har sett hos det svenske Systembolaget, sier høyesterettsadvokat Jan-Fredrik Wilhelmsen Andre enkelt eksempler på avvik fra regelverket som utvalget har funnet, er besøk i butikk som har skjedd uten skriftlig godkjennelse samt tilfeller av støttekjøp fra enkelte leverandører.

I sin rapport tar Utvalget til orde for at deler av Vinmonopolets regelverk og praktisering av dette bør revideres. Dette for å legge forholdene til rette for at regelverket følges enda bedre, og fjerne grunnlaget for at en ukultur kan etablere seg i fremtiden.

- Vi er glade for at gjennomgangen til Utvalget viser at forholdet mellom våre medlemmer og Vinmonopolet i all hovedsak er slik det skal være, og at omfattende regelbrudd helt klart er unntaket fremfor regelen. Når utvalget imidlertid har funnet eksempler på regelbrudd hos enkeltaktører er dette noe vi som forening tar alvorlig. VBF har derfor utarbeidet en handlingsplan hvor vi tar til orde for å styrke det etiske arbeidet internt i foreningen og konkretisere Vinmonopolets regelverk ytterligere, sier Ivar Amundsen formann i VBF.

Rapporten fra Utvalget ble i går presentert for Vinmonopolet og Arbeids- og sosialdepartementet.

- Vi har hatt en god og konstruktiv dialog med Vinmonopolet gjennom hele denne prosessen. VBF føler at begge parter har hatt et felles behov for å få alle fakta i denne saken frem i lyset slik at de nødvendige tiltakene kan bli iverksatt for å styrke tilliten til både leverandører og Vinmonopolet. Vi tror at den grundige rapporten fra vårt eksterne granskningsutvalg og foreningens 6 punkts handlingsplan, legger et godt grunnlag for dette. Vi håper derfor at forholdet mellom leverandørene og Vinmonopolet kan normaliseres så fort som mulig, sier Amundsen.

På bakgrunn av Utvalgets rapport foreslår Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) en 6 punkts handlingsplan for leverandører og Vinmonopolet.

VBF vil styrke arbeidet rettet mot medlemsbedriftene og ansatte i disse knyttet til etikk og ansvarlighet. Alle medlemsbedriftene må delta på årlige kurs om temaet og signere på at alle ansatte som har kontakt med Vinmonopolet er blitt opplært om de regelverk som gjelder for næringen (VBFs. Etiske regelverk, Vinmonopolets etiske regelverk, alkoholloven og lignende.). VBF vil ta initiativ til et samarbeid med Vinmonopolet og Sosial- og helsedirektoratet om å kurse foreningens medlemsbedrifter. VBF vil også oppfordre bedrifter som ikke er medlemmer til å gjennomføre dette.

I sin rapport peker granskningsutvalget på behovet for mer håndfaste regler og en enhetlig praksis i forbindelse med vareplassering i butikk. Styret i VBF deler denne vurderingen og mener det er viktig at regelverket er av en slik art at det reduserer mulighetene for at utilbørlig påvirkning kan finne sted. Foreningen mener at den beste løsningen på dette er at regelverket for plassering av produkter baseres på klare "space management" prinsipper.

Utvalgets rapport konkluderer med at regelestridige støttekjøp fortsatt pågår i noen utstrekning. Dette er noe VBF tar alvorlig og styret vil ta initiativ til at VBFs etiske regelverk omfatter et forbud mot støttekjøp. VBF vil imidlertid vise til Utvalgets vurderinger om at Vinmonopolets praktisering av hva som skal defineres som støttekjøp er for vidtrekkende. I praksis medfører Vinmonopolets praktisering av støttekjøp, som her defineres også til å gjelde kjøp som foretas av tredjepart kun på grunnlag av anbefalinger fra leverandørene, til store uklarheter og en uforutsigbar situasjon for leverandørene. VBF støtter derfor Utvalget som konkluderer med at regelverket må praktiseres i samsvar med formålet om å avgrense forholdet til de tilfeller "hvor det bakenforliggende motiv har vært å påvirke salgsvolum av betydning for inngang eller utgang av basisutvalget". VBF tror på samme måte som utvalget at dette vil bidra til økt respekt og praktisk forståelse for regelverket.

Vinmonopolets sentrale innkjøpsordning er selve kjernen i Vinmonopolordningen og det er derfor helt avgjørende at systemet er utformet på en slik måte at mulighetene for potensiell utilbørlig påvirkning ikke er tilstede. Arbeids- og sosialdepartementet tok høsten 2004 initiativ til en revisjon av Vinmonopolets innkjøpsforskrifter og etter planen skal de nye forskriftene tre i kraft fra sommeren. Dette er et arbeid som VBF har ønsket velkommen, og foreningen har sammen med Vinmonopolet utarbeidet innspill til departementet i saken. VBF har stor tro på at de nye forskriftene vil være en betydelig forbedring for å sikre at Vinmonopolets innkjøp skjer basert på en reell og likeverdig konkurranse.

VBF mener at antallet spesifikatører som arbeider med Vinmonopolets markeds- og produktplaner bør økes fra dagens 3 til minimum 6. Dette for å redusere risikoen for utilbørlig påvirkning. VBF vil også peke på viktigheten av at Vinmonopolet legger vekt på faglig mangfold ved rekruttering av nye spesifikatører. VBF mener videre at spesifikatørene ikke skal ta del i selve utvelgelsesprosessen for de innkomne tilbud. Dette da spesifikatørene dermed får en uheldig dobbeltrolle ved at de både utformer tilbud og innstilling på kjøp av produktet.

VBF mener at det er helt avgjørende at det ikke kan stilles spørsmålstegn ved kompetansen og arbeidsmetodene til Vinmonopolets sensoriske panel. Foreningen mener derfor at panelet må akkrediteres slik at det kan dokumentere objektivitet av sitt arbeid ved hjelp av Norsk Akkreditering, slik tilfellet er i en rekke andre bransjer.

VBF viser til at utvalget i sin rapport har etterlyst et klarere og mer konsistent regelverk for hvordan prøvesmakninger bør foregå (matservering, antall leverandører som kan arrangere smakning og lignende). VBF mener at slike retningslinjer vil kunne bidra til en homogen forståelse og korrekt praktisering av regelverket på dette området.

I forhold til EØS- avtalen er det helt avgjørende at det ikke kan stilles spørsmålstegn ved om konkurransesituasjonen for å listeføre produkter på Vinmonopolet er åpen og reell. For å ivareta tillitten til at regelverk og praksis til en hver tid er basert på dette prinsippet eller ikke, mener VBF at en uavhengig instans bør gjennomgå og vurdere konkurransesituasjonen på Vinmonopolet. En slik gjennomgang bør foretas jevnlig (eksempelvis hvert 2. år) slik at eventuelle avvik og problemstilinger kan identifiseres. VBF mener at Konkurransetilsynet kan være et eksempel på en instans som kan gjennomføre en slik gjennomgang.