Opp i en li, forbi et byggefelt troner Hjelseng GĂ„rd pĂ„ en hĂžyde utenfor StjĂžrdal. Her finner vi LangĂžra kaffebrenneri â det eneste kaffebrenneriet i Nord-TrĂžndelag. Â
Â
Â
I et knÞttlite rÞdt stabbur romsterer kaffebrennerne Renate Aune og Kristian Helgesen. Det som fÄr dem til Ä holde pÄ der inne, er hangen til god kaffe.
- Jeg har lenge hatt en drĂžm om Ă„ starte eget kaffebrenneri, og vi forsĂžker Ă„ lage kaffe i verdensklasse fra et lite stabbur i StjĂžrdal, sier Kristian og fĂžrer kaffekoppen opp mot snakketĂžyet fĂžr han legger til:
- Vi lager ren kaffe, med kvalitet i alle ledd og der kaffebÞnnene er plukket for hÄnd. Da smaker kaffen godt.
- Og kaffen handles etter sesong, sier Renate, som satser pÄ kaffe pÄ fulltid etter Ä ha vÊrt glassblÄser i TromsÞ. Kristian jobber som frilansfotograf ved siden av kaffebrenningen.
Et godt utgangspunkt
Nordmenn drikker nest mest kaffe i verden per innbygger. Det er bare finnene som slÄr oss. Vi hiver i oss tre kopper hver eneste dag, ifÞlge Norsk Kaffeinformasjon, som har hentet tallene fra Markeds- og mediainstituttet (Ipsos MMI). De fleste kommer vel i hu at det var en kaffebÞlge her til lands pÄ begynnelsen av 2000-tallet. FÞrst ute var Oslo og de store byene, siden forgrenet kaffebarene seg til de mindre byene, til slutt til smÄ steder uten lyskryss. En naturlig forlengelse av kaffens utbredelse, er at det fÞr eller siden burde finnes et kaffebrenneri i et stabbur. Men likevel; fremdeles drikkes det mye dÄrlig pulverkaffe pÄ jobb eller hjemme. Kaffebrennerne i stabburet gjÞr i alle fall sitt for Ä heve nivÄet pÄ smaksopplevelsene.
Etter Ä ha utvidet dÞren for Ä fÄ inn et monster av en kaffebrenner og plassert et elghode ved
Slik lages kaffe
Det er grovt sett to mÄter Ä lage kaffe pÄ: Ved hjelp av soltÞrking eller vann.
Den tradisjonelle mÄten er Ä tÞrke hele kaffebÞnnen med fruktkjÞttet, som gir en kaffe full av sÞdme og kraftfulle smaker.
I den andre metoden â vasket kaffe â der fravĂŠr av fruktkjĂžtt ofte gir en frisk og ren smak med en markant syrlighet.
Og ikke uventet; det finnes utallige avarter av disse to prosessene, der bĂžnnene tĂžrkes med fruktkjĂžttet mer eller mindre intakt. Denne prosessen kalles gjerne sukkerhinnetĂžrket.
Som om det ikke var nok; noen av foredlingsprosessene er sĂ„ sĂŠregne at de har fĂ„tt egne navn, ofte knyttet til ulike land tradisjoner og dyrkeomrĂ„der: I India har de en metode som kalles âmounsuneringâ, der hele kaffebĂžnner spres over hele gulvet for sĂ„ Ă„ bli utsatt for den asiatiske monsunen. I Indonesia har de noe som kalles âwet hullingâ, som gĂ„r ut pĂ„ Ă„ tĂžrke bĂžnnene uten sitt beskyttende skall rett pĂ„ bakken.
Kilde: Solberg & Hansen, Wikipedia
mÞnet, Äpnet LangÞra kaffebrenneri hÞsten 2015. Selv om det kan virke litt nerdete og til og med pussig Ä holde til der de gjÞr, kan en likevel pÄstÄ at hele verden mÞtes der inne i det knÞttlille stabburet i StjÞrdal. For bestillingene renner inn fra hele kloden, det vÊre seg fra Kirkebyfjellet i MerÄker og Eidum GÄrdsbakeri, til mer fjerntliggende kaffebarer som TOS Café i Taiwan, Bean Burters i Budapest, ja, Hong Kong og Japan. Og dermed nÊr sagt selvsagt tilgjengelig pÄ kafeer og restauranter som Credo/Jossa mat og drikke i Trondheim, via Fuglen, Hendrix Ibsen og The Room i Oslo, samt med forgreininger i Bergen, TromsÞ, Haugesund, Stavanger og Lillehammer.
- I tillegg er det vanlige folk som tegner kaffeabonnent hos oss. Folk fra Nederland, Irland, Taiwan, USA, Tyskland og Norge, sier Helgesen.
Verden i et stabbur
Det har sine grunner til at LangÞra kaffebrenneri huser i et stabbur. Over tunet holder StjÞrdalsbryggeriet til, med tilstÞtende landhandel og restaurant for forskjellige anledninger. Hjelseng gÄrd er blitt moderne pÄ sitt vis, og da var det kanskje naturlig Ä fÄ et kaffebrenneri i et stabbur fra 1850. Kaffebrennerne stuer sammen kaffesekkene med bÞnner i enden av en trÞnderlÄn, sÄ plass er det likevel nok av.
Men det er ikke bare slik at verden kommer til stabburet, stabburet drar ogsÄ ut. For siden god kaffe dyrkes i den store verden langt unna, har de to kaffebrennerne tatt konsekvensene av det. Hvis en virkelig skal vite hvordan kaffen smaker, ja, da bÞr en ogsÄ hÄndhilse pÄ de som dyrker kaffebÞnnene. GÄ til kilden, sÄ Ä si.
Â
HÞsten 2015 dro da nystartede LangÞra kaffebrenneri til en liten kaffegÄrd et par timer utenfor Bogotå, hovedstaden i Colombia. PÄ 1800 meters hÞyde, mellom fjellene, holder kaffegÄrden La Palma & El Tucan til. KaffebÞnder er en utdÞende gjeng, de fleste er passert seksti Är og rekrutteringen til yrket er dÄrlig siden bÞndene i Colombia fÄr mer penger ved Ä hÞste kokablader. I et av gÄrdens prosjekter er kaffebÞnder i en radius pÄ ti kilometer invitert til Ä plukke de beste kaffebÞnnene mot femti prosent bedre betaling for kaffen enn vanlig ellers i landet.
For bÞndene som fortsatt dyrker spesialkaffe er ofte desto mer dedikerte. Gjerne er det flere generasjoners kunnskap og kjÊrlighet til hÄndverket og kaffen som er drivkraften, ikke ulikt vingÄrder som gÄr i arv.
- Det er imponerende mye arbeid som ligger bak de rÄvarene pÄ plantasjen: MÄnedsvis med arbeid pÄ plantasjen, plukking, sortering, prosessering, tÞrking og enda mer sortering, fÞr rÄkaffen pakkes og sendes, sier Kristian Helgesen.
De forteller at gÄrden La Palma & El Tucan har et eget team med drevne plukkere som lÊrer opp nabogÄrdene i kunsten Ä hÞste de beste kaffebÞnnene. Slik kan kunnskapen gÄ videre til neste generasjon kaffebÞnder.
- La Palma & El Tucan er en bĂžlge av nye kaffeprodusenter som gjĂžr det lille ekstra, sier Helgesen.
Verdenskjent illustratĂžr
To av de smĂ„ familiedrevne kaffegĂ„rdene som sogner naturlig til La Palma & El Tucan, plantasjen Granja Colegio AnatolĂ og Las Palmas, er nĂ„ blitt lĂžftet frem som eget, eksklusivt kaffemerke, takket vĂŠre kaffebrennerne i stabburet. KaffebĂžndene JosĂ© MartĂŹnez og Rosalba Castro som driver de to sistnevnte gĂ„rdene, er blitt gjengitt pĂ„ kaffeposene av den anerkjente illustratĂžren Sam Brewster, kjent fra New York Times, BBC, The Guardian, Financial Times â og nĂ„ â LangĂžra Kaffebrenneri.
- Fra La Palma & El Tucan kjĂžpte vi 25 kilo kaffe som de fĂžrste i Europa. Denne kaffen selger vi i begrenset utvalg til folk hele verden, sier Helgesen.
Kaffen fra stabburet har allerede rukket Ă„ bli lagt merke til. Barista Idar Ellingsen, som jobber pĂ„ LangĂžra kaffebrenneri et par ganger i uken, vant det regionale mesterskapet i kaffebrygging i Trondheim i mars i fjor med nettopp Rosalba Castros kaffe.    Â
At det lille kaffebrenneriet nÄ har fÄtt to nye fjes med pÄ laget, sier ogsÄ sitt. I januar 2016 kom Idar Ellingsen inn i stabburet. Han er ikke hvem som helst, med 15 Ärs kaffeerfaring i nese og gane innabords. I fjor ble han Norgesmester i kaffesmaking, med sÞlv i kaffebrygging i tillegg. UtpÄ vÄrparten i fjor kom ogsÄ Kristin SjÞlie inn i varmen, hun er kaffegjengens potet.
Eget kaffeĂžl
Mens det helles inn pÄ kaffe, er det sÄ godt som umulig Ä ikke legge merke til det svÊre metallbeistet i det ene hjÞrnet: kaffebrenneren som tar sÄ mye plass at dÞren pÄ stabburet mÄtte utvides. De forklarer at denne brenneren ikke er hvilken som helst kaffebrenner. For én ting er Ä ha et kompromisslÞst forhold til kaffebÞnnene, men det hjelper lite hvis en slurver med detaljer underveis.
Ă brenne bĂžnnene er en vitenskap i seg selv. Det kan kanskje sammenlignes med et skihopp, der tillĂžpet er bĂžnnene som hĂžstes og gir fart til selve brenningen. Brenningen er satsen og
Kaffemyte
Det sies at en gjeter ved navn Kaldi for 1500 Är siden opplevde noe hÞyst merkelig. Etter at geitene hans hadde spist noen rÞde bÊr i det som senere ble kalt Etiopia, fikk de ikke sove om natten.
Da gjeteren fortalte historien til en munk som hadde problemer med Ä holde seg vÄken under bÞnnemÞtene, fikk munken en idé: Hva med Ä helle varmt vann over bÊrene?
Etter Ä ha gjort som tenkt, var munken lutter Þre under de tidligere sÄ trÞttende bÞnnestundene. Om dette er sant, er vanskelig Ä bedÞmme. Men det er en god historie.
Kilde:Â Wikipedia
hoppet, hvor det gjelder Ä finne det riktige punktet der bÞnnene utvikler alle de gode aromastoffene, syrlighet og sÞdme i kaffen. Det er nettopp jernbeistet i hjÞrnet i stabburet som pÄvirker balansen av smakene.
- Det gjelder Ä finne «en sweet spot», et ekvilibrium hvor alt stemmer, sier Renate Aune om brenneprosessen.
For strengt tatt er kaffe et bĂŠr. Kaffen skal derfor smake av bĂŠr og jordsmonnet det kommer fra.
- Selve brenningen skal ikke sette smak. Det unngÄr en her ved at kaffebrenneren har et infrarÞdt gasselement som gjÞr at bÞnnene kun frigir kun sine egne aromastoffer, sier de to.
I en hylle stÄr kaffeposene pÄ rekke og rad. MartÏnez og Castro er her, ved siden av kaffe fra Kenya, Burundi og Rawanda. Etter Ä ha fÄtt tilsendte smaksprÞver, plukker kaffebrennerne i stabburet ut tre-fire typer som de mener er de beste.
- Det kan vĂŠre en fordel at kaffen er Ăžkologisk og debiogodkjent, men det er ikke det viktigste. Det er smaken er det som avgjĂžr. Og siden smaken gjerne varierer fra person til person, velger vi ut kaffe med ulikt smaksbilde, sier Aune.
For feinschmeckere er alltid jakten pĂ„ den nye smaken det som driver en, uavhengig av drikkestĂ„sted. I fjor hĂžst lanserte kaffebrenneriet og StjĂžrdalsbryggeriet som altsĂ„ holder til sĂ„ Ă„ si vegg i vegg, en ny kaffeporter. Ălkaffen selges nĂ„ pĂ„ 150 ulike pol, og vant pris under Nordic Beer Challenge i KĂžbenhavn. PĂ„ nyĂ„ret lagde kompanjongene pĂ„ Hjelseng GĂ„rd et nytt Ăžl, denne gang kaffe-IPA-en LangĂžra, som rapporteres Ă„ vĂŠre med fruktige og tropiske humlesorter, iblandet en kaldbrygget, fruktig kaffe fra Etiopia.