Heimkunnskap ikke trendy nok for utdanningsdepartementet

I år er det 25 år siden Faglig Matråd ble startet som en forening for husstellærere innen opplysningskontor, næringsmiddelbedrifter eller media. Foreningen ønsker å markere sitt jubiléumsår med å sette viktige temaer på dagsorden. Nylig stilte de spørsmål ved om heimkunnskapsfaget nærmest er i ferd med å bli et teorifag.

Man trenger ikke lytte lenge for å forstå at heimkunnskapsfaget er et hjertebarn for Maria Sundal, leder i Faglig Matråd. - Heimkunnskap er så mye mer enn bare et fag på timeplanen. Det er gjennom et sunt kosthold og tilstrekkelig mosjon at vi legger grunnlag for helsekvalitet og får styrke til å gjennomføre våre daglige gjøremål, sier Maria Sundal.

Leder av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF), Knut-Inge Klepp, er også opptatt av at elevene må få grunnleggende kunnskaper i faget. - Det er utrolig viktig at elevene får praktisert matlaging på skolen, sier Klepp. Han ønsker dessuten at kravet til lærerutdanningen skal styrkes, og at alle høgskolene skal kunne tilby utdannelse i faget. I følge Klepp ønsker også SEF at timetallet i heimkunnskap må økes med minst 1 time per uke, og at økonomien må sikres til innkjøp av råvarer og utstyr.

Heimkunnskap og kroppsøving blir definert som praktiske fag. Praktisk/estetiske fag foregår ved høgskolene i Tromsø, Stord, Nesna og Notodden. Harman understreket at ingen av disse høgskolene vektlegger heimkunnskap.

Heimkunnskap er et obligatorisk fag på alle tre grunnskoletrinnene, og er ett av fire praktisk/estetiske fag. De øvrige er kunst og håndverk, musikk og kroppsøving. Heimkunnskap er det minste faget, med sine 266 årstimer. De andre fagene har henholdsvis 836, 494 og 798 årstimer.

Statssekretær Helge Ole Bergersen var på sin side mest opptatt av at faget ikke var trendy nok og at faget burde døpes om. - Selve navnet heimkunnskap er modent for fornyelse, i likhet med mye av innholdet, uttalte Bergersen. Han fremhevet likevel viktigheten av at elevene får glede ved å lage velsmakende og sunn mat, og at de får formidlet kultur og dannelse knyttet til mat. Han mente videre det var av stor betydning at elevene opparbeider seg kvalitetssans i forhold til det som lages.

Etter seminaret uttalte Maria Sundal i Faglig Matråd at hun ble skuffet over statssekretærens uttalelser. - Jeg forstår ikke hvordan elevene skal få matglede ved å måtte tegne maten. Det heimkunnskapsfaget trenger nå er mer enn bare "blanke ark og fargestifter", avslutter Sundal.

Kilde: News Online