Kanskje vår aller dårligst utnyttete ressurs?

Kråkeboller

(Bilde: Jordi Ramisa)

Kanskje vår aller dårligst utnyttete ressurs?

Kråkeboller er sterkt etterspurt, men potensialet for denne sjømatressursen langs norskekysten er ennå ikke helt utredet. Om de ikke kan erstatte oljen, er de i alle fall et godt og svært bærekraftig bidrag.

For den som har fulgt litt med kommer det neppe som en overraskelse at rogn fra norske kråkeboller er i ferd med å seile opp som ny gourmetmat. Både Trevor Gulliver ved Michelin-restauranten St. John i London og den danske stjernekokken René Redzepi ved Noma i København har uttalt seg rosende om rogn fra den grønne norske kråkebollen.

Kråkebollegonader brukes rått i sushi, men kan også stekes og blandes med for eksempel egg eller pasta. De smaker friskt av hav og smaken kan sammenlignes med østers. Du spiser dem enklest ved å fjerne piggene og kakke av toppen slik man gjør med et hardkokt egg. Det er gonadene som spises, som er både hunnens rogn og hannens kjønnsorganer. Hele det indre på den øverste halvdelen av kråkebollen bør være fylt av de fem rognsekkene, som ofte har en nydelig gyllen ravgul farge. Gonadene har et høyt innhold av vitamin A og det påstås at de inneholder viktige enzymer som er gode for oss dagen derpå.

 

Det er gonaden som brukes i en kråkebolle og den har ulike grader av oransjefarge.
Det er gonaden som brukes i en kråkebolle og den har ulike grader av oransjefarge. Foto: Jordi Ramisa

 

Underlig nok har de samme kråkebollene i over 40 år blitt sett på som en pest og en plage langs norskekysten, der de har beitet ned store deler av tareskogen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) anslår at kråkebollene har beitet ned et område som tilsvarende Vestfold fylke. Problemet har vært størst i Nord-Norge, men situasjonen har bedret seg noe i Trøndelag og Nordland de par siste årene. Slik nedbeiting er også kjent fra Japan. Der kaller de det isoyake og har slitt med dette i hundrevis av år. Nedbeiting er altså intet nytt problem.

Mengden rogn avgjør kvaliteten

Store ansamlinger av kråkeboller kan beite vekk all tang og tare, og stopper all ettervekst. De

Slik får du tak i kråkeboller

Sesongen for norske kråkeboller er litt avhengig av hvor de høstes, men strekker seg vanligvis fra oktober til februar. Når rognen blir rennende i mars måned, er de ikke lenger et godt produkt. I Norge kan du kjøpe høstete kråkeboller av skotten Roderic Sloan som holder til i Steigen. Sloan har dykket etter kråkeboller i over 15 år og har blant annet solgt kråkeboller til Noma i København. Ifølge NRK tar han rundt 100 kroner kiloen for levende kråkeboller av høy kvalitet. Når det gjelder Drøbak-kråkebollen bør den være i en størrelse fra 4,5 til 6 centimeter i diameter. Sloan dykker etter kråkeboller fra oktober til februar.  I Japan oppnår rogn av høy kvalitet regelmessig over 6000 kroner kiloen.

 

piggete «panservognene» etterlater seg ofte kun blankskurte berg, og ødelegger dermed barneværelset til mange viktige fiskearter, blant andre torsk og sei. Når fiskeyngel og andre sårbare arter mister sine gjemmesteder i tang og tare, bryter denne delen av økosystemet sammen. Dette er ingen god situasjon for et hav som ofte sliter med et for hardt fiskepress. Enklest kan dette sammenlignes med flotte høyreiste byer som bombes til grushauger. Effekten av kråkebollenes beiting er svekkete fiskebestander og mindre fangster.

I Japan og Frankrike og andre deler av verden er kråkeboller sett på som en stor delikatesse og det betales høye priser. I både Japan, USA, Canada og Chile er bestandene av kråkeboller overfisket, og mange befinner seg på et lavmål. Norge har derfor en unik mulighet til å utvikle enda et marint produkt som vi kan leve av etter olje- og gassalderen.

Men vil vel de fleste si, da er det jo bare å høste kråkeboller og eksportere dem og bli kvitt problemet. Og dette er faktisk en meget god ide, bortsett fra at kråkebollene nå ofte er så mange og små at de ikke lenger er et godt produkt. De er ofte halvtomme, med en alt for liten og for dårlig rogn. Rognposene bør helst fylle det indre av kråkebollen og utgjøre opp mot 20 prosent av vekten for at kvaliteten skal være så god at japanere og andre vil betale en god pris for den. Kråkebollene på den renspiste havbunnen nordover inneholder ofte bare 5-6 prosent rogn.

Japanerne er ville etter kråkeboller.
Japanerne er ville etter kråkeboller. Foto: gontabunta

Stort japansk marked

Da kan vi vel høste dem og fôre dem opp og så selge dem? Ja, det er også en god ide, og det har

Fakta om kråkeboller

Kråkeboller, også kjent som sjøpinnsvin, er en klasse pigghuder som omfatter mer enn 1000 arter, hvorav 14 i Norge. Ved siden av den grønne norske kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis), også kjent som Drøbak-kråkebollen, kan den røde kråkebollen (Echinius esculentus) samt et par andre av de øvrige norske artene spises.

Mat for kråker

Kråkeboller er runde og dekket av et hardt skall som er fullt av pigger som beskytter dem mot fiender. På undersiden av skallet sitter et kraftig nebb som blir kalt for «Aristoteles lykt» og som brukes til å beite tang og tare, men også rur og fastsittende alger. Kråkeboller lever langs hele kysten og kan bli liggende igjen på tørt land når tidevannet trekker seg tilbake og da kan kråker spise dem. Derav navnet.

Som pigghuder flest er de «delt» i fem, og derfor er også gonadene fordelt på fem sekker. På latin kalles pigghuder for Echinodermata, der echinos er gresk og betyr «pinnsvin».

Nedbeiting av tareskogen

I Troms og Finnmark har 40 til 60 prosent av tareskogen vært beitet ned av kråkeboller siden 1980-tallet. Forskere tror at denne voldsomme oppblomstringen skyldes at kråkebollenes naturlige fiender mangler, og at de formerer og vokser uhemmet slik at bestanden eksploderer. Lenge antok man at nedfiskingen av steinbit var årsaken, men i dag tror man at årsaken er at annen bunnfisk er blitt borte. Dermed har det ikke vært nok fisk til å beite ned tidlige stadier av kråkeboller. Også ærfugl beiter på små individer, samt at krabber tar større individer.

også vært forsøkt, men oppdrett har vist seg å være vanskeligere enn først antatt. Lenge slet man blant annet med å utvikle et bra nok fôr. Nå har forskingsfondet NOFIMA utviklet et nytt og løfterikt fôr, som den canadisk-japanske Brian Takeda i selskapet Kaston i Herøy prøver å introdusere for japanske oppdrettere. Brian falt i sin tid for en norsk jente fra Gurskøy og håper å gjøre fôret til en suksess.

 

Foto: siculodoc

 

Oppdrett av kråkeboller har lenge

 
 

Forsiden akkurat nå

Til toppen