Så er det vi begynner å bla i en forøvrig lekkert fotografert bok (Espen Grønli). Umiddelbart møter vi chilimarinerte scampi, kamskjell med rognsaus og korianderdressing, kamskjell med sprøstekt serranoskinke og ruccolasalat i balsamico. De parmesanstekte aspargesene har slått følge med sprøstekt chorizopølse. Med andre ord: flere råvarer har lagt mange mil bak seg før de endte på kjøkkenbenken i fjellheimen. Og bruken av krydder er en smule mer dristig enn antydet. Det som kunne se ut til å bli "å, nei, ikke nok en kjedelig kokebok fra Lom-eller-hva-det-nå-heter", gjøres til skamme.

"Når jeg setter opp en meny, skal det være et spill av farger", skriver Ingrid Hov Lunde innledningsvis, og har sine ord i behold. Breiflabb med spekeskinke og rødbetsaus (pyntet med grønne asparges) er direkte flott, og noe så enkelt som rakefisk tartar med hakket rødløk er ikke bare en påminnelse om at sesongen nærmer seg, men det ser også nydelig ut. Den kanskje eneste fotograferte retten som ikke umiddelbart er til å spise opp, er stekt rypebryst med rørte bringebær. Brystene ser både gjennomstekte og stusselige ut.

Men, altså: ei bok som overrasker i positiv retning. Her er til og med ei veldig fristende Middelhavsgryte (avbildet på bokas forside), med kaskade av snadder fra havet. Dessertene er slett ikke glemt, og Morten Schakendas lokale bakeri er presentert i et eget lite kapittel.

Og skulle du få behov for å røre litt på deg etter maten, er det snedig nok lagt inn en liten avslutning der det anbefales tre turer med Røisheim med utgangspunkt. Hva med å tusle en tur opp på Galdhøpiggen etter middagen? Her får du kart, men kompass må du holde selv. Det samme gjelder kondis.