For første gang på 40 år topper Smirnoff vodka listen over verdens største brennevinsmerker.
Smirnoff omsatte for 100 millioner dollar mer enn Bacardi, som lenge har tronet listen. I 2004 omsatte Smirnoff vodka for 2,29 milliarder dollar på verdensbasis (kilde: Impact 2005).
Sist år ble Smirnoff vodka igjen Norges mest solgte brennevin, med 532 000 liter. I dag har Smirnoff 14,1 prosent av vodkamarkedet.
-Smirnoff er et rent kvalitetsprodukt med en solid historisk forankring. Dette er to viktigte årsaker til vodkaens popularitet i Norge, sier Dennis Saarman, Markedssjef i DIAGEO Norge.
-En annen grunn til at Smirnoff stadig blir større på markedet er at vi satset tungt på innovasjon og relansering av merket i 2004. Vi lanserte nye smaksvarianter av Smirnoff. Disse har blitt veldig populære på kort tid - da særlig Smirnoff Green Apple, sier Saarman. Nytt design på flasken har spilt en viktig rolle i å bringe varemerket videre inn i 2005, forteller han.
Hoffleverandør av vodka
Smirnoff kan spore sin histore tilbake til 1860 da Poitr Arsenyevitch Smirnov oppnådde privilegiet å bli "hoffleverandør" av vodka til Tsarens hoff. Smirnov var også mannen som revolusjonerte vodkaproduksjonen ved å filtrere væsken gjennom kull. I dag brukes denne teknikken av produsenter hele kloden over.
I januar testet New York Times en rekke vodkaer i "super premium/eklsusiv"-kategorien. Smirnoff ble tatt med i smakingen som et "wild card" og gikk seirende ut av testen.
Kilde: DIAGEO
Et beskjedent gammelt merke fryser ut rivalene
Av ERIC ASIMOV
Det var ikke akkurat en seier for den svake part, men la oss si en triumf for det uventede.
Ideen til smakspanelet fra restaurantseksjonen var å prøve en rekke nye av de mest kostbare vodkaene, uten smakstilsetninger, som har kommet på markedet de siste årene. De finnes i nydelige designerflasker og skulle sammenlignes med et knippe etablerte toppmerker. For å utvide sammenligningen, eller kanskje bare for å drive litt gjøn, la vår smakskoordinator, Bernard Kirsch, en flaske Smirnoff til i testen. Dette er bestselgeren i segmentet for vodka uten smakstilsetninger i USA, men helt klart et skritt ned når det kommer til status, markedsføring og flaskedesign.
Etter at de 21 vodkaene var smattet og smakt på og resultatene lagt sammen, var Smirnoff vår soleklare favoritt.
Sjokkerende? Kanskje. Når man dykker ned vodka-verdenen blir man klar over en sprit nesten ulik noen annen, med standarder som gjør den totalt forskjellig å bedømme fra vin, øl, whisky eller til og med ingeferøl. En malt whisky må være distinkt, ualminnelig. Det samme gjelder en Bourgogne eller en belgisk øl. Men vodka? Vodka måles etter sin renhet, ved en nesten platonisk nøytralitet som gjør at den må smakes på samme måte som en flaske vann, eller snøflak.
Likevel har vodka, bare på et par tiår, blitt den mest populære spriten i landet. Det er nå det brennevinet som oftes erstatter gin i drinker, og med sine glinsende varer har den satt en markedsføringsstandard for de mest kostbare spritproduktene som annet brennevin strever etter å oppnå. Det er en stor bragd for noe som den amerikanske regjeringen definerer som "nøytral sprit, dernest destillert, eller behandlet etter destillering med kull eller andre materialer, sånn at det er uten en særegen karakter, aroma, smak eller farge".
En mangel på særegenhet er et noe annet en mangel på særpreg. Vodkaene vi smakte på hadde karakter og sine egne smaker og lukter, selv om forskjellene på dem gjerne var subtile og vanskelig å sette ord på.
"Jeg ser etter interesse," sa Eben Klemm, en drinkekspert som var med på smakingen, i tillegg til mine kollegaer Florence Fabricant og William L. Hamilton, som står bak spalten Shaken and Stirred i New York Times Sunday Styles-bilag. "Noen var så unike at de stakk seg ut," skrev han, "mens andre var rene, enkle og barske".
Mr. Klemm, som går under den imponerende tittelen Direktør for cocktailutvikling for B.R. Guest, en restaurantgruppe som inkluderer Dos Caminos, Fiamma og Vento i New York, oppdaget at han følte seg dradd i to retninger når han skulle bedømme vodka. Fordi vi smakte på spriten bar, bedømte han den som solodrikker, men kunne ikke dy seg med å spekulere i hvordan de ville smake i drinker, som tross alt er hovedmåten vodkaen serveres på.
Mr. Hamilton lurte også på om hans oppfatning kunne endre seg. "Når den blandes i drinker, vil disse forsiktige smaksprofilene som jeg har satt pris på kunne forårsake trøbbel," sa han.
Ms. Fabricant, på sin side, avviste slike eksistensielle tema. "Følg strømmen," foreslo hun, og la til at de kvalitetene hun så etter i vodkaene inkluderte eleganse, nøytralitet og balanse. "Som vodkadrikker som liker bar vodka med is, valgte jeg ut det merket jeg ønsket å drikke," sa hun.
Jeg er ikke selv den store vodkadrikkeren, men jeg liker en god bloody mary. Jeg foretrekker gin i klassiske gindrikker som martini og gimlet, som har utviklet seg til vodkadrinker. Men jeg setter pris på renheten og dybden i en delikat vodka. De merkene jeg likte best var alle glatte i stede for harske, og balanserte og harmoniske i stede for å være overdynget av alkoholens hete. De fikk en tilstedeværelse i munnen som gjerne refereres til som struktur eller substans.
Når det er sagt, var det Smirnoff som til slutt toppet listen vår, foran mange navn som uten tvil har høyere status på moderne barer og salonger. Noen av disse navnene kom ikke engang på vår topp 10 liste. Grey Goose fra Frankrike, en av de mest populære vodkaene, mente vi manglet balanse og hadde for mye søthet i seg. Ketel One fra Nederland, et annet høyt respektert merke, føltes for skarp og kjedelig, selv om Mr. Klemm beskrev den som "en god mikser".