Om Arne Berthelsen ikke akkurat rømte byen i 2003 da han kom til Skarsnuten i Hemsedal, så ligger det langt fra Oslos bortskjemte restaurantverden. Selv om han etter konkursen med Kastanjen i Bygdøy Allé neppe regner seg blant de bortskjemte. Mange vil kanskje likevel mene det motsatte, at det å komme til Skarsnuten er som å komme til dekket bord. For praktanlegget som ligger som et ørnerede høyt hevet over Hemsedal-bygdas masseturisme ser ut som en drøm som blir virkelighet. I alle fall på overflaten. Skarsnuten fikk nemlig en ikke helt gloriøs start på livet. Det hele endte i en dundrende konkurs. 
Og det kort tid etter at de første eierne hadde brent av et tosifret millionbeløp.
Knut Kloster overtok konkursboet siden Skarsnuten passet så godt inn i "kjeden" av gode spisesteder og hoteller under navnet Det virkelig gode liv. Konseptet som alle de 21 medlemmene må bekjenne seg til er "godt for magen, godt for øyet og godt for sjelen". Alt ligger til rette for at Skarsnuten skal kunne oppfylle disse forventningene. Derfor fikk Berthelsen tilnærmet carte blanche. - Vi fjernet raskt de hvite dukene og kandelaberne siden vi ønsket å skape et mer avslappet miljø enn det Skarsnuten hadde startet med. 
Men aller mest vekt legger vi på å oppgradere selve maten, vinen og servicen, forklarer han.
Berthelsen som er mest kjent for å stå på kjøkkenet har overlatt ansvaret til Geir Skeie som har lagt bak seg en lærerik tid hos Odd-Ivar Solvold, så til de grader at han vant NM i kokkekunst i 2004. Dessuten har han fått en velfortjent plass på det nye kokkelandslaget.
Å finne personale med samme innstilling som eier og ledelse er en utfordring. - Til Hemsedal kommer masse ungdom på jakt etter sesongjobb som kan kombineres med ski. Sist sesong fikk vi 600 søknader om sesongarbeid. Men det er sjelden noen god løsning for oss. Så snart det kommer nysnø, forsvinner de for å dukke opp noen dager senere. Slik kan vi selvsagt ikke ha det, og vi må derfor håndplukke de vi har tro på, sier Berthelsen.
Siden de aller fleste sesongarbeidende servitører ikke har noen spesiell kompetanse, må samtlige gjennom en grundig opplæring i både mat, vin og service. 
Og utholdenhet, skulle vi tro, for i sesongen går det i ett.
Det er naturlig nok i helgene i vinterhalvåret at trøkket er størst. Fra tidlig morgen med solide frokoster til gjestene på de til sammen 37 romslige hotellrommene. Til lunsj serveres rause porsjoner til skifolket som ønsker å bytte ut skistuenes gatekjøkkenmat med noe virkelig godt. Best av alt erat heisen går rett opp til restauranten fra løypa. Middagsgjestene tilbys dagens treretter, bortsett fra fredag som er tapaskveld.
HøstfestivalSkarsnuten er likevel ikke noe hvilehjem, for after ski-stemningen er høy også blant de over tretti. Hemsedal om vinteren er et sikkert kort. Og bygda som allerede er på norgestoppen med 90.000 gjestedøgn i året står foran en kraftig hytteutbygging.
Men sommeren er normalt heldød. Inntil nylig. - Vi prøver å etablere Hemsedal som et spennende alternativ til aktiv ferie også i sommerhalvåret, forklarer Berthelsen. Etter at snøen er smeltet klargjøres skiløypene for downhill på terrengsykkel. Og over Skarsnuten, i fjellnabben med samme navn, ligger Via Ferrata som er en klatrerute, bestående av stiger, jernbøyler, wire og hengebroer. 
For de som foretrekker mer jordnære aktiviteter er det muligheter for så vel hesteridning som golf.
Høstmånedene før snøen kommer, er en annen dødperiode. For å utnytte mulighetene som ligger i Hemsedals-naturen, arbeider Berthelsen med planer om en matfestival med et velsmakende program med blant annet kokekurs, vinsmakinger, urtekurs, guidete soppturer og introduksjon til lokalt produserte matvarer. Tanken er at festivalen skal være todelt, for vanlige gjester i helgen og for bransjefolk etter helgen.
Foto: Jan H. Amundsen, www.hemsedal.com
