Frem til nå har fiskeforedlingsbedriften Villfisken på Renna i Ådal solgt ferskvannskaviar fra sitt eget utsalg, men er nå i ferd med å gjøre avtale med tre - fire forhandlere i Oslo. Og forhåpentligvis vil den fargesterke kaviaren også bli å finne i sortimentet på Gardermoen.

Ferskvannskaviaren til Villfisken er allerede blitt et så godt betalt produkt at fiskerne tjener mer på å sprette ut rognen og selge den for seg i stedet for å levere fisken hel. Det forteller Helle Dulin Hetland, daglig leder ved Villfisken.

Hetland er spent på fremtiden og responsen fra Oslo-publikum. Men fortsatt vil ferskvannskaviar forbli et nisjeprodukt kun forbeholdt noen få. Det vil aldri bli en salgsvare til kjedebutikkene. Til det er bedriften i Ådal for liten.

- Gjedderogna er lys og har store egg, opplyser Hetland og skryter av ferskvannskaviar som er et kvalitetsprodukt i særklasse.

- Rakingen setter i gang en modningsprosess som gir mer smak og aroma. Man utnytter på den måten naturlige melkesyrebakterier og enzymer. Rognen modnes på noen uker. Man får et godt produkt som er ferdig konservert uten bruk av kunstige tilsetningsstoffer, opplyser hun. Villfisken produserer bortimot et halvt tonn med slik kaviar i året og har ingen problemer med å få den solgt.

Ferskvannskaviar er slett ikke et nytt produkt i Ådal. Hetland vet at rogn av ferskvannsfisk fra Sperillen har blitt saltet og satt til lagring i generasjoner.

Det var imidlertid først på 70-tallet da Ole Rustand begynte å ta imot sik i Ådal og laget raket sikrogn, at tradisjonen ble utnyttet kommersielt.

- Det var han vi lærte det av, opplyser Hetland som også bruker rogn fra lagesild i kaviarproduksjonen.

- Til påske laget vi et halvt tonn røkt fisk. Alt ble solgt på åtte dager, opplyser Hetland. Kapasiteten i tomannsbedriften er sprengt, men på grunn av beliggenheten så nær E 16 får de ikke lov til å utvide. Helle Dulin Hetland kunne ønske seg en større produksjon med flere ansatte og dermed skape arbeidsplasser. Daglig leder innrømmer de er på jakt etter større lokaler, fortrinnsvis ved Sperillen.

Selv om Villfisken kjøper inn fisk fra andre vassdrag og fra oppdrettsanlegg, er Sperillen en uvurderlig ressurs. Sik er det mye av, og abboren er usedvanlig stor.

- Vi tar opp mellom 10 - 15 tonn sik i året. De siste tre - fire årene er det blitt mye gjedde her, noe ikke alle er glad for, sier Hetland som derimot jubler over den glupske rovfisken som i hennes hender forvandles til kaker og paté. Lutefisk av gjedde er et suksessprodukt som ga damene på Villfisken reklame i Vi Menn før jul.

Tekst og foto: Eli Bondlid Sund