Utvalget av roseviner øker for hvert år. Det gjør også etterspørselen, ikke bare i årets lyse måneder, men også midtvinters. Salget av rosevin på polet økte med 23.8 prosent i årets første fire måneder sammenlignet med samme periode året før.
Dette er en global trend, og produsenter fra alle verdenshjørner melder om at en stadig større andel av druene brukes til rosevin.
Du finner alle de testede rosévinene listet etter poeng på neste side
Det som er aller mest spennende er at rosevin er en vinstil som er i konstant endring, og at det kan være vanskelig å trekke klare grenser. En hvitvin med skallkontakt kan være mer rosa enn en rosevin laget av røde druer. Og hvor går grensen for når en rosevin blir rødvin?
Selv om tendensen uomtvistelig er at stadig flere blekrosa utgaver fyller polhyller og pollister, hvilket er litt trist siden de blir til forveksling lik hverandre, er det fortsatt mulig å finne roseviner med mye karakter og innimellom farge. De fire toppskårerne representerer fire ulike stiler. Vacheron XVII er en svært kompleks rosestil som er laget på en helt annen måte enn alle andre roseer. Hele drueklaser presses, den er spontangjæret og modnet i ståltanker før den tappes i flasker uten verken klaring eller filtrering.
Terre Nere Etna Rosato er en uhyre transparent og delikat versjon av de lyseste roseene, men med mye karakter fra vokststedet som er Etnas vulkanske jordsmonn.
Ch. Miraval tilhører den samme ultralyse stilen, men likevel med veldig god saltaktig karakter ved siden av lekker frukt.
Riedlin Rose skiller seg mest ut; en tysk pinot noir-rose som er nærmere rødvin enn rosevin, bortsett fra at den har litt restsødme hvilket gir en veldig god munnfølelse og mykhet.
Dette er altså rosevintoppen. Men de er minst 325 andre på markedet.
Så hva risikerer du om du får et tilfeldig glass rosevin?
Heldigvis er kvaliteten på roseviner i Norge generelt god, men det finnes absolutt mye rosevin i en mer kommersiell stil på markedet.
Risikoen er altså ikke veldig stor så lenge du holder deg unna de aller billigste, de er ofte for sukkertøypregete og søtlige frukten.
Selv om de beste rosevinene gir god valuta for pengene, og ligger rett over 200 kroner i pris, er det mulig å finne supre løsninger under 200 kroner.
Best i denne prisklassen er to gamle kjenninger, Dom. la Suffrene, en klassisk Bandol-rose, hvilket betyr noe større kraftig enn de fleste blekrosa Provence-roseeene. Det gjør at nok fylde til å møte selv (sjø)mat fra grillen.
Den andre kjenningen, Il Mimo, er i 2018-utgave i bedre form enn noensinne. Den er utsolgt, men finnes fortsatt i svært mange polutsalg. Norge er største marked for denne rosevinen og det kom noe slikt som 50.000 flasker til landet denne våren.
Roseviner koster av produksjonsmessige årsaker alltid litt mer enn om druene hadde vært brukt til en rødvin (uten fatmodning).
Her kan lese mer om hemmeligheten bak en god rosevin
Det finnes også riktig gode roseviner til rundt 150 kroner som Ch. Val d'Arenc Bandol Rosé, Villa Guelpa Longitudine 8-11 Rosato og Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo Rusin som sågar finnes i en magnum til akkurat det dobbelte av normalflaske som er et skikkelig kupp. Og ikke nok med det, den finnes til og med som treliter.
Mens den første er en svært prisgunstig Bandol-rose, er de to siste røverkjøp innen den førnevnte superpopulære sjangeren nebbiolo-rose.
Slik er testen gjennomført :
De 329 rosévinene er smakt over en periode på under to år. Noen kan ha fått ny årgang siden vurderingen ble gjort, men for de fleste viner i denne kategorien, er det gjenkjennelighet og et minimum av årgangsvariasjon som gjelder. Derfor gir poengene en god pekepinn når du skal handle inn til sommerfesten.
NB En vin kan ha en dato i tittelen og en annen i smaksnotatene, men det er ikke nødvendigvis tittelen som er aktuell årgang. Apéritifs polliste oppdateres en gang i døgnet mot Vinmonopolets data (api), primært for tittel som navn og årgang samt pris, og dermed er det disse opplysningene som overstyrer våre egne. Men smaksnotatene er alltid merket med årgang.
