- Vi ble egentlig overrasket over hvor omfattende dette var. Vi skulle bare ta en titt på utestedene, men fant en mye større overvåkingstetthet enn vi hadde regnet med, sier leder for tilsynsavdelingen i Datatilsynet, Leif T. Aanesen til aftenposten.no.
Åtte utesteder i Oslo, Stavanger og Trondheim fikk meldte tilsynsbesøk i 2007. Disse stedene hadde tilsammen over 50 kameraer som fulgte alle bevegelsene til gjester og ansatte.
Kameraene var plassert ut både inne i lokalene og utenfor.
Kunne styresEnkelte kameraer kunne styres slik at man kunne følge en gjest på nært hold. Andre var koblet opp mot Internett, slik at alle kunne se hva som foregikk.
- Ett sted må grensen gå, sier Aanesen.
Hovedregelen for kameraovervåking er at om kameraene ikke er nødvendige, er de heller ikke lovlige. Dermed må det brukes skjønn når det skal vurderes om bruken er lovlig eller ikke.
- Noen av utestedenes eiere hadde tenkt relativt godt gjennom motivene for å overvåke. Andre satt på bakrommet med spaker og styrte kameraet etter utvalgte gjester. Noen hadde plassert kameraene inne i en rund glasskuppel slik at det var umulig å se dekningsvinkelen for kameraet, sier Aanesen.
Kan hindre bråk
Flere mener at kameraer kan være nyttige for å hindre bråk og vold.
- Der publikum går inn og ut av lokalet og ved sentrale passeringssoner kan det muligens forsvares å ha et kamera. Men at man begynner å overvåke publikum der de sitter inne i lokalene, er etter vårt syn å gå for langt. Det er dessuten et hensyn til de ansatte i dette bildet. Også her bør det være en rimelig balanse mellom sjefens trang til å være filmskaper og nødvendig overvåking, sier Aanesen.
En annen begrunnelse for overvåkingen var mistillit til de ansatte.
- Det var åpenbart en holdning hos flere innehavere at de var svært utsatt for svinn.
.png)
