Tidligere i år oppstod det et sjeldent akevittrabalder da Arcus, med destillatør Halvor Heuch i spissen, ba Mattilsynet om å få på plass et nasjonalt regelverk for å beskytte den norske akevitten.

 

Skjebnen til danske og svenske akevittprodusenter ligger fortsatt på vent. Brand Manager i V&S Norway, Martin Pira, sier til Apéritif at akevittprodusentene nå må stå samlet for å utvikle kategorien, og ikke ødelegge markedene for hverandre.

 

Bakgrunnen for at Arcus søkte om beskyttelse hos Mattilsynet, var i følge Heuch å sikre norske akevittradisjoner og å hindre at markedet oversvømmes av billige kopier. EU-reglene krever at akevitt skal være laget på jordbrukssprit, med en alkoholstyrke på minst 37, 5 prosent.

 

Arcus ønsker at Mattilsynet endrer reglene slik at akevitt kun skal kunne lages på potetsprit og fatlagres en viss periode.

 

- Ren proteksjonisme, var reaksjonen fra produsentene av danske og svenske akevitter.

 

Danske og svenske akevitter har ikke tradisjoner for fatlagring og lages på kornsprit. I vår ble derimot den første fatlagrede danske akevitten, Aalborg Nordguld, lansert.

 

- Det er lange og stolte tradisjoner knyttet til akevitten og dens historie i alle de skandinaviske landene. Det er ulike måter å fremstille den på, og den ene er ikke nødvendigvis bedre eller dårligere enn den andre. Fatlagring gir en spesiell karakter, mens tilhengere av å ikke fatlagre akevitt mener det gir en renere smak av akevittkrydderene karve og dill. Det spennende med akevitten er nettopp mangfoldet i kategorien, sier Pira i V&S Norway, som blant annet importerer svenske OP Andersen og danske Aalborg.  

 

Tradisjonene for å lage akevitt i de nordiske landene går flere hundre år tilbake, og startet trolig i Danmark. Akevitt var opprinnelig et medikament og ble tilsatt krydder for å bli drikkbart.

 

I dag er akevitten de Skandinaviske landenes viktigste bidrag til drikkekulturen og regnes som det nasjonale brennevinet både i Sverige, Danmark og Norge. I Norge foregår fortsatt mesteparten av akevittsalget til jul, mens både svenskene og danskene har tradisjon for å drikke akevitt året rundt.

 

- Vi må innse at akevitt ikke på langt nær har oppnådd den internasjonale statusen som whisky eller cognac har. Selv om noe akevitt eksporteres, drikkes det foreløpig i liten grad utenfor Skandinavia. Vi bør konsentrere oss om å utvikle produktkategorien akevitt i stedet for å rakke ned på hverandres produkter. I fellesskap bør produsentene drive opplysning om at akevitten har mange bruksområder utover det å være tilbehør til ribben på julaften, sier Martin Pira.

 

Mattilsynet har nå sendt saken videre til Mat- og landbruksdepartementet, for at det skal vurdere om et norsk regelverk skal på plass. Mat- og Landbruksdepartementet sier at saken fortsatt ligger til behandling og at ingenting er avgjort i saken foreløpig .