Chablis-smakingen. Arne Ronold MW ledet deltakerne gjennom de fire appellasjoner i regionen. Han la særlig vekt på å forklare den historiske utviklingen i Chablis samt de ulike vinmarkenes egenskaper og fortrinn. Og at Chablis kan deles inn i to soner; en mineralsk sone representert ved de sju grand cru''ene beliggende i sydhellingen nord for Chablis by og en, eller flere, florale soner på motsatt side. Her finnes en rekke av premier cru''ene. Bortsett fra Montée de Tonnerre, Ronolds favoritt blant premier cru''ene, som ligger i forlengelsen av grand cru-åsen. Smakingen bød på sammenligning av 1995 og 1996-årgangene, hvor sistnevnte er klart bedre, men som helst bør få et opphold i kjelleren. Gode syrer og god modenhet i druene gir en klassisk årgang med lagringspotensial på 10-15 år. I alt 21 viner ble analysert. Selv om grand cru-vinene kommer fra bedre vinmarker og har en høyere status var det ikke gitt at de var bedre enn premier cru''ene. For smakingens aller beste var en Montée de Tonnerre 1995 fra Louis Michel med to fra Moreau hakk i hel, Vaillons 1996 og Grand Cru Clos des Hospices 1992. Moreau hadde også den beste standard-chablis''en, i 1995-versjon. Ellers er premier cru ofte det beste kjøpet. Prisforskjellen fra ordinær vare er minimal i norske kroner, og kvaliteten er på høyde med grand cru. Et problem med forsåvidt både premier som grand cru hos noen produsenter, er fatbruken. Mye fat har en tendens til å skjule den utpregede mineralske chabliskarakteren. Mens vinen ennå er ung, er det vanskelig å vite om fatpreget vil integreres noensinne. Siden de aller fleste chablis''er drikkes unge, er overdrevet fatbruk mer til sjenanse enn glede. Champagne-smakingen. Når det gjelder champagne, som var tema for årsmøtets andre smaking, er fatbruk lite utbredt og sjelden sjenerende. Bollinger er én av få som lar vinen som skal brukes til årgangschampagne og reservevin, gjære samt lagre i fat. Deres Spécial Cuvée pekte seg ut som en av favorittene i klassen non-vintage. Hvor for øvrig Billecart-Salmons versjon også gjorde god figur. Bollinger tok all oppmerksomheten i klassen årgangschampagne med sine RD''s, recently disgorged, fra årene 1985, 1979 og 1975. Så gammel champagne er ikke alle forunt å smake da tilfanget er meget begrenset, men utvilsomt en stor opplevelse. Blant de øvrige årgangschampagnene var det flere godbiter. Selvfølgelig Dom Pérignon 1990, men også Veuve Clicquots Grande Dame 1989, Bollingers Grande Année 1989, Alfred Gratien 1988 og Laurent-Perriers Grand Siècle 1990. Utvalget av topp champagner i de beste årganger har vel aldri vært bedre. Og best av alt; prisene er fortsatt lave, så her er det bare å velge og vrake. Årsmøtemiddagen ble holdt på Oslos tak, Holmenkollen Park Hotells Fem Stuer. Menyen bød på mange vinmessige utfordringer, blant annet riesling til pestomarinert oksecarpaccio, en spennende kombinasjon som mange applauderte. Under middagen ble det etterlengtede diplomet utdelt. Alle andre, som har betalt kontingenten, får det tilsendt.