Fastelavn kommer fra ordet "fastelabend" og betyr egentlig "kvelden før fasten".
På neste side finner du oppskriftene du trenger
Dette var opprinnelig en tre-dagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg kjenner vi til uttrykket feitetirsdag som en del av fastelavn.
Mardi gras
Gjennom fasten skulle man delvis eller helt avholde seg fra å spise. Derfor var det viktig å spise mye før fastetiden satte inn.
Askeonsdag innledet fastetiden som varer i 40 dager frem til første påskedag, dagene før skulle man derfor spise mye og feit mat.
Siste dag før fasten begynner, på feitetirsdag, spiste man "hvit mat", gjerne av melk og mel. Dette var overgangen til fasten, og dagen feires over hele verden og er nok mer kjent under sitt franske navn - mardi gras.
I forbindelse med mardi gras-feiringen har det siden middelalderen blitt arrangert karneval flere steder i verden, hvor karnevalene i Venezia, New Orleans og Rio de Janeiro er de mest berømte.
Fastelavnssøndag og kremboller
I våre dager bryr de færreste seg om fastetiden, men noe av skikken henger igjen.
Vi har samlet de tre dagene i fastelavn til én dag, fastelavnssøndag. Da unner vi oss både det hvite og det feite, og serverer boller med krem.
Å bake boller var først et velstandsfenomen i byene, mens på landsbygda i Norge hører vi først om det i begynnelsen av det forrige århundre.
I tillegg til krem kan vi også fylle bollene med annet godt og spennende fyll, som marsipanmasse/mandelfyll, sjokolade, syltetøy eller vaniljekrem.
Andre boller og fristende bakverk finner du her
Bak de lekreste sjokoladekaker med disse oppskriftene
På neste side finner du oppskriftene du trenger
.png)
