Det er langt mellom Den Norske Opera og en mikroskopisk landsby ved foten av Massif Central. Ikke desto mindre er det rammen rundt Bridget og David Pughs liv. De gikk fra en krevende tilværelse som henholdsvis prima ballerina og fiolinist ved vår egen opera; de var der faktisk hele 11 år, til et enda mer arbeidsfylt liv som restauranteiere i Frankrike i 1982.
-Det har vært veldig tøft. Mye tøffere enn vi noen gang hadde kunnet forestille oss, forteller Bridget og fortsetter: - Først for fem år siden så vi lyset i tunnelen i form av positive tall i regnskapet. Det første året var det bare oss to og en niese. Og jeg hadde kjøkkenet alene. Og selv om jeg har flere kokker med meg i dag, og tar en tørn som hovmester under lunsjen, er jeg alltid på plass i kjøkkenet når kvelden kommer.
Hotellperle
Bakgrunnen for dette dramatiske karriereskiftet var at paret kjøpte et hus ikke langt fra der hvor deres restaurant Mimosa ligger. - Vi fant dette nydelige huset som vi brukte et helt år på å pusse opp. Så våknet etter hvert ideen om å åpne en restaurant. Vi gjorde overhodet ingen markedsundersøkelser for å vurdere om det var noe potensial for en restaurant her. Hvilket selvsagt var vanvittig dumdristig, ler David og fortsetter:
- Men vi hadde ingen kommersiell erfaring. Vi skapte den restauranten vi som gjester alltid hadde drømt om. Derfor nærmest klamret vi oss til konseptet gjennom alle disse tunge årene. Vi måtte lykkes! Vi brød oss overhodet ikke om hva andre mente, trodde vi, men det er klart du lytter til dine kunder og lar deg påvirke av hva du ser andre gjør, så helt egenrådige har vi dog ikke vært, selv om det ikke er langt unna.
Vinskatter
Restaurantguidene og artikler i internasjonal presse har vært til stor hjelp for å skaffe Mimosa gjester. Etter hvert har David og Bridget også fått god støtte fra det lokale klientellet, både fra business- og privatmarkedet, og kanskje særlig de som disponerer fritidseiendommer i området. For tre år siden åpnet paret også en liten perle av et hotell i nabolandsbyen. - Mange av våre gjester følte behov for et overnattingstilbud i denne delen av Languedoc. Særlig siden folk drikker vin til maten, de smaker ikke bare på den. En gjennomsnittsgjest konsumerer opp i mot en flaske vin i løpet av en middag, og mange har lang vei hjem, så hotellet går allerede med overskudd, sier David.
Mimosa har et meget godt utvalg av Languedocs vinskatter. - Da vi åpnet restauranten i 1984, var områdets vinprodusenter i ferd med å våkne opp og bryte med etterkrigstidens masseproduksjon. Derfor kan vi si at restauranten har utviklet seg parallelt med Languedocs viner. Vi var dessuten de første til å plukke opp de produsentene som utmerket seg. Nå har utviklingen, heldigvis, får vi si, vært så sterk at vi ikke klarer å få med samtlige gode produsenter. Men vi er stolte over å kunne vise til at de vi begynte å samarbeide med for 15 år siden, fortsatt er helt i toppskiktet, understreker David.
Davids vinkompetanse kommer også det kvalitetsorienterte kooperativet i nabolandsbyen Saint-Felix de Lodez til gode i og med at han hjelper dem med å lage et stadig bedre produkt og samtidig finne nye markeder. Norge er et av dem. La Cardine de Saint-Felix Côteaux du Languedoc er tilgjengelig i 1997-versjon til kr. 99,90 (varenr. 31694, bestillingsutvalg) og er et elegant uttrykk for området: Nydelig parfymert duft med lavendel og lakris, aromaer som også følges opp i smaken, lett fylde og mye jordsmonnspreg i avslutningen. 98-utgaven som kommer i salg neste år er av en annen dimensjon: Stoffrik og røff med masse mørke bær og tanniner. Og det uten bruk av fat overhodet! Den vil trenge to-tre år på å kunne tilnærmes.
Tekst: Aase E. Jacobsen
Foto: Jan H. Amundsen
