Blodig godt

Aase Jacobsen Foto: Eva Brænd

Da jeg var liten, var skepsisen stor mot blodappelsiner. Var det sant det de store barna prøvde å innbille oss små og uvitende at det var ekte blod i disse appelsinene? Om vi ikke trodde helt på det, var vi i alle fall usikre. Helt unødig bekymring selvsagt, for appelsinene med det mørke røde kjøttet er de beste sitrusfruktene som finnes. En ting er fargen som forårsakes av et høyt betakaroteninnhold, det samme som gir gulrøttene farge, og som er ekstra sunt for deg.

Ekstra god på denne tiden, selvsagt under forutsetning av at den er blodfersk, er også hvittingen. En ikke veldig godt utnyttet fiskeressurs, dessverre, men under den meste intense gytingen i mars-april opptrer den i store stimer og havner dermed lettere i garnene. Hvittingen har et fast hvitt og magert kjøtt som er utmerket for de som ikke er så glad bløtere og mer finfibret fiskekjøtt. Dessuten tåler den veldig godt tilbehør med masse smak i som her.

Uten konkurranse

Med så mye rødt i maten, er det naturlig å satse på rødt i glasset. Og la oss starte der og da med viner som tar opp den litt animalske og jernaktige smaken av blod. I Abruzzo er joirdsmonnet jernholdig og vulkansk. Et godt men enkelt følge til retten derfra er Montepulciano d'Abruzzo Dario d'Angelo 2001 (13974) . En svært rimelig vin som vinner på gode syrer samt jordsmonns- og krydderpreget.

Sentrale deler av Spania har både lange tradisjoner med blodmat, der heter blodpølse morcilla. Abadia Retuerta Rivola 2001 (11809) kommer fra Castilla y Léon, helt på grensen til det svært ettertraktede området Ribera del Duero. Produsenten Abadia Retuerta ligger ikke på noen måte etter sine naboer kvalitetsmessig. Dette er en av husets enkleste viner, og likevel en svært vellykket en med deilig saftighet og krydderpreg samt rund god frukt, avslutningen byr på søte og syrlige skogsbær samt snev av sjokolade. Sammen med maten er den nesten perfekt.

Helt optimal men vesentlig dyrere er imidlertid Arzuaga Crianza 1999 (45876) som tilhører Ribera del Duero-sonen selv om avstanden fra den forrige bodegaen bare er noen kilometer. Der Rivola er sjarmerende på en lettfattelig måte er Arzuaga innsmigrende på en interessant måte. Mer kompleks med andre ord. 1998 var ikke en veldig stor årgang, i betydningen veldig varm, på de kanter, men det er faktisk en fordel for da blir den endelige vinen slankere i stilen. Og det er en fordel for vårt formål. Her er søte modne bær, jordsmonn, snev av animalskhet og karamell. Veldig god saftighet samt noe tanniner. Overfor maten er den nesten uten konkurranse.

Bortsett fra når vi beveger oss over på en annen farge. For hvitt er også veldig bra til. Fra Spania og samme område som blodappelsinene, kommer en svært rimelig og god hvitvin til mat, nemlig Los Monteros 2001 (20020) . Den gode fruktigheten i kombinasjon med fin friskhet gjør at den kommer fra oppgaven med æren i behold og vel så det.

Enda rimeligere er den søritalienske hvite boksvinen Trulli Chardonnay 2013 (45851) . Også den er overraskende frisk for en hvitvin fra et varmt klima og ikke minst godt laget til å være så rimelig. Her er aromabildet noe annerledes med mer tropisk frukt, sitrus, smør og krydder som hovedelementer.