Co2-utfordringene med kan overvinnes med GMO-druer

- Jeg gir vinproduksjon, slik den ser ut i dag, tjue år til. Vi vil kunne lage vin på samme måten, med de samme druesortene som vi bruker i dag, i maksimalt tjue år til.Professor Mario Pezzotti sparer ikke på kruttet når vi møtes for en samtale om en av de mest betente temaene innen jordbruk, nemlig genmodifisering. Han mener klimaendringene vil påvirke verdens vinproduksjon betydelig i en nær framtid. Og at en av løsningene kan være å jobbe med genmodifisering av vinplantene slik at de tåler varmen bedre, modner tidligere og er tilpasset et framtidig varmere klima.Han prater med stor innlevelse om sine medarbeidere og sitt laboratorium som er en referanse for genteknikk for vinifera, ikke bare i Italia, men også på verdensbasis. Merio Pezzotti er professor i genetikk ved universitetet i Verona. - Tenk om vinprodusentene i Veneto kunne gi oss en eurocent for hver flaske de selger, kunne jeg klare meg i flere år og ansette ytterligere tjue personer. Men alle tenker bare på seg selv, å selge sine viner og fortelle sin egen historie. De ser ikke faren som lurer bak hjørnet at vi må gjøre noe nå om vi skal kunne tilpasse oss klimaendringene og den økte konkurransen fra nye vinproduserende land, som for eksempel Kina. Å ta i bruk genmodifiserte og mer resistente vinplanter vil også bety at man kan bruke mindre plantervernmidler, forteller han og sukker høyt mens han viser meg veksthuset hvor hans genmodifiserte planter dyrkes.Corvina er forsøkskaninenMens vi går videre snakker han hele tiden energisk og forteller om sine mange prosjekter.- Her studerer vi om det er mulig å korte ned på modningsprosessen ved å modifisere enkelte gener. Vi benytter oss av tomatplanter akkurat til dette siden de vokser raskere enn vinplanter, sier han og peker på et par krukker med noe som ser ut som en hvilken som helst tomatplante. Vi fortsetter til laboratoriet og titter inn i et varmt og fuktig rom der bittesmå genmodifiserte planter skyter oppover. Han tar meg med til et lite kjøleskap som inneholder frøene som skal bli til genmodifiserte planter. Jeg får også se på protoplasma i et mikroskop, det er celler som kan beskrives som nøytrale, og som tilføres genet man er interessert i år styrke. Det er en fascinerende og ikke minst kompleks verden jeg får innblikk i. Corvina er druesorten som er utgangspunkt for forskningen som altså ikke kan rulles ut i Europa på grunn av GMO-forbudet. Det viktigste arbeidet Mario Pezzotti og teamet han har gjort så langt, sammen med universitet i Udine, er at de har kartlagt alle vinplantens 30.000 gener. Et enormt arbeid som startet i 2007 og ble publisert i 2012.- Vi delte en vinplante av typen corvina inn i 52 ulike deler, fra blad til røtter, fra skall til fruktkjøtt og så videre. Deretter studerte vi alle dens organer hvert og et for seg. I dag vet vi derfor eksakt hvilke gener som gjør hva til hvilket tidspunkt i vinplantens livssyklys. Totalt har en vinplante 30.000 gener og vi har altså kartlagt hver og en av disse, forteller han.Mais og potet har flere gener enn en vinplante, men det er ikke så viktig, sier han og forteller at det er måten genene fungerer på som er interessant.Jeg spør om det var noen av resultatene fra kartleggingen av vinplantens genmateriale som overrasket ham?- Jeg trodde vi skulle finne flere gener knyttet til klasen og selve druene, men de er egentlig ganske få. Derimot ble jeg veldig overrasket over å se hvor mange gener som er knyttet til slyngtrådene. Vi vet fortsatt ikke hvorfor. En slyngtråd som tilsynelatende er en liten og enkel del av en vinplante, bruker 25.000 gener for å utføre sitt arbeid.Rettede mutasjoner rammes også av EU-forbudSlyngtråden er altså utveksten som vinplanter og andre slyngplanter bruker for å slynge seg rundt andre planter eller gjenstander slik at planten kan vokse oppover.Hvordan genmodifiseres så en organisme? En god og enkel beskrivelse av hvordan det hele går til, finnes på den svenske genteknikknevndens nettside: «For å genmodifisere en organisme behøver man en bit DNA som man setter inn i organismens arvemateriale. Denne DNA-biten kan være et nytt gen som produserer et protein som ikke fantes før, eller en bit av et DNA som forstyrrer et gen slik at det ikke fungerer. »Når man innfører en ny DNA-bit til arvematerialet, skapes et nytt DNA-molekyl som kalles rekombinant-DNA. Hvis DNA-et man tilfører kommer fra en annen art eller organisme, kalles det for et transgen. Kommer det i stedet fra samme art, kalles det cisgen.På samme nettside kan man også lese at innen blant annet vekstforedling, benytter man seg av genmodifisering for å få et rekombinant-DNA, mens man bruker bestråling og kjemikalier for å få tilfeldige mutasjoner. Metoden med bestråling ble brukt på begynnelsen av 1970-tallet for å skape en ny hvetesort, creso, som var mye lavere enn tidligere sorter og som ga høyere avling. Sorten er fortsatt i dag svært utbredt flere steder i verden.De siste teknikkene innen genmodifisering som brukes for å oppnå rettede mutasjoner (i motsetning til tilfeldige mutasjoner) er TALEN (transcription activator-like effector nucleases), CRISPR (clustered regularly interspaced short palindromic repeats) og ZFN (Zinc finger nucleases). Ifølge en EU-lov av juli 2018 sidestiller EU vekster som er kommet til gjennom rettede mutasjoner med genetisk modifiserte organismer. Dette reagerte mange på siden slike mutasjoner vanligvis ikke regnes som GMO.Genmodifisering er mer presistMario Pezzotti benytter seg av rettede mutasjoner som er det siste innen genteknikk. Det betyr at man i dag med stor grad av presisjon kan gå inn og endre gensammensetningen. Han hevder at den klassiske måten å modifisere på, altså å krysse planter gjennom befruktning, også er en form for genmodifisering selv om krysninger ikke regnes som GMO.Krysninger er en måte å overføre og sette sammen enkelte gener man antar er positive for sluttresultatet. Men metoden er ikke like eksakt som den for rettede mutasjoner.Han forklarer det slik: - Om du eksempelvis krysser cabernet sauvignon med en resistent vinplante som jeg bare vil ha ett av de resistente genene fra, vil det ta meg uendelig med tid for å få resultatet jeg er på jakt etter. Gjennom krysing får man ikke bare det ene genet, men også mange tusen andre som man egentlig ikke er interessert i.Han sier at man ved å krysse vinplanter ikke lenger har det opprinnelige arvematerialet fra den opprinnelige druesorten, i dette tilfellet cabernet sauvignon, men en hybrid som minner om cabernet sauvignon. Celler uten vegger der de modifiserte genene injiseres. Cellene deler seg og blir til en plante. - Med de nye teknikkene kan vi gå inn og endre eller deaktivere et spesifikt gen. Det er mer presist og tar kortere tid og vi har fortsatt arvematerialet fra den opprinnelige druesorten. Vi gjør det naturen og mennesket alltid har gjort, men forskjellen er at vi i dag har teknikk og kunnskap til å gjøre det raskt, sier genprofessoren.Begrenset bruk på verdensbasisMange er skeptiske til genmodifisering fordi de mener det går for raskt og at naturen ikke klarer å holde tritt. Hva mener du om disse motargumentene?Mario Pezzotti virker nesten irrritert over mitt spørsmål: - Hva er for raskt? At det tar fem i stedet for tjue år? Hvilken rolle spiller det om tusen år?I dag er det ikke tillatt å plante GMO-vekster i naturen innen EU (og EØS), med noen veldig få unntak, men om du fikk lov, hvor lang tid ville det ta før vi kunne forstå konsekvensene av genmodifisering?- Det tar fire-fem år, minst. Vi måtte plante i mange ulike miljøer, for å se om vinplantene faktisk er bedre enn de som allerede finnes og for å forstå hvordan de reagerer under forskjellige forhold. Det betyr at vi må gå gjennom all lovgivning i dag. Det er nemlig ulovlig å ha eksperimentelle felt i Italia, vi får bare dyrke disse plantene innendørs i veksthus her på universitetet, forteller han.Siden 1994 har arealene med genmodifiserte planter vokst jevnt og trutt utenfor EU/EØS. I 2017 fantes til sammen 190 millioner hektar med GMO-planter i verden. Det er ca 12 prosent av klodens dyrkbare areal.I boken Pros and Cons of GMO Crop Farming (Rene Van Acker, Motior Rahman, og S. Zahra H. Cici) kan man lese at 30 land i verden produserer GMO-vekster og at fem land, USA, Brasil, Argentina, Canada og India, står for nesten 90 prosent av totalen. 99 prosent av dette er det fire vekster alene som står for: soyabønner, mais, raps og bomull. Nesten alt av GMO-vekster er genetisk konstruerte med intolerans overfor sprøytemidler og insekter.Mener skepsisen er dobbeltmoralDen generelle holdningen til folk er negativ, og spesielt i Europa. En del av motargumentene dreier seg om at slike resistente planter i sin tur produserer skadedyr og ugress som er resistente mot plantervernmidler. Mange mener også at det er en risiko for økte frøkostnader og at multinasjonale selskap kan få for stor makt. Andre bekymrer seg for potensielle negative effekter av GMO på menneskenes og naturens helse.På den andre siden gjør introduksjon av GMO-vekster at bruken av plantervnmidler kan reduseres, at maskinbruken i jordbruket går ned og at CO2-utslipp dermed kuttes. Produksjonen kan økes i områder der jordbruk tidligere ikke var mulig.Mario Pezzotti provoserer når han sier: - Om du spør en forbruker om han eller hun vil bo i et område der man ikke sprøyter med verken sykdomsbekjempende eller soppdrepende midler, er svaret ja. Men på spørsmålet om de kan tenke seg å bo i nærheten av areal hvor GMO-planter dyrkes, er svaret nei. Han mener det vitner om dobbelmoral, mer enn logikk. En genmodifisert ung vinplante. Når jeg spør om det finnes noen steder i vinverden hvor man arbeider med dette i større skala, svarer han:- I Australia og Sør-Afrika er det en kontinuerlig dialog mellom forskere, institusjoner, bidragsytere og forbrukere. I resten av verden og særlig i Europa, er vinverdenen veldig arrogant og tenker mest på seg selv og glemmer hvor viktig det er å ha en bredere og felles framtidisvisjon. Forskning er det mest kostnadskrevende og risikofylte man kan drive med her på jorden, men også det som finner løsninger og tar oss inn i framtiden. Så til spørsmålet mange stiller: Finnes det noen risko for at menneskets DNA kan forandre seg ved å spise GMO-vekster?- Den første genmodifiserte planten ble skapt i 1983, det har gått nesten 40 år og det finnes ingen informasjon om at genmodifiserte vekster kan skade. Alt vi spiser og drikker medfører en risiko for både mutasjoner og at enkelte gener kan deaktiveres. Men denne risikoen finnes alltid selv om veksten eller produktet ikke er genmodifisert, sier Mario Pezzotti avslutningsvis.

Menu

Logg inn

Co2-utfordringene med kan overvinnes med GMO-druer

Events

Kommende Kurs

Du kan fint se mot Libanon for eleganse i rødvinen

Forsiden akkurat nå - 2

I basis er det en liten håndfull nye viner - med og uten - som er verd din oppmerksomhet

Forsiden akkurat nå - 3

Et av de aller beste kjøpene i basis

Forsiden akkurat nå - 4

Gjør et kupp med denne Nahe-rieslingen

Forsiden akkurat nå - 5

Bakt potet er festmat midt i uka

Forsiden akkurat nå - 6

Knallbillige viner uten kompromisser