Den totale avlingen i verden forventes å bli et sted mellom 227 og 238 millioner hektoliter (mhl), ifølge OIV – den internasjonale organisasjonen for vin. Det er det laveste volum siden 1961.
Så sent som i 2018 var verdensvolumet på 293 mhl, så fallet er dramatisk.
Det er særlig Frankrike som blør mest, ned 23 prosent fra 2023, så mye at posisjonen som verdens største vinnasjon måtte overlates til Italia.
Italias produksjon økte med 7 prosent sammenlignet med «katastrofeåret» 2023 som var rekordlav, så noen reell vekst er det ikke snakk om. Og i 2024 ble de nordlige vinområdene rammet av haglstormer som kan gjøre enorm skade på kort tid.
Spania som er verdens tredje største vinland, opplevde det samme som Italia: 18 prosent vekst siden 2023 var hardt rammet av tørke.
Reduksjonen i volum er altså så å si utelukkende knyttet til klimatiske utfordringer. Som ekstreme nedbørsmengder, stormer og tørke. Som i sin tur reduserer avlingene gjennom henholdsvis at blomstringen svikter, at sykdommer sprer seg, at vinmarker ødelegges og at modningen stopper opp.
Ekstremvær koster dessuten vinbønder, lokalsamfunn og nasjoner store beløp årlig, både i form av investeringer i beskyttelse og reparasjoner, og i 2024 antas regningen å bli svært høy.
For Frankrike gjelder også at arealer i Bordeaux, Languedoc-Roussillon og Rhône var tatt ut av produksjon fra 2024, som er en planlagt reduksjon.
For redusert volum i seg selv skaper ingen krise, all den tid det parallelt skjer en nedgang i etterspørsel på globalt nivå. Det er mye usolgt vin på lager, og det blir derfor ikke på generell basis mangel på vin.
For enkeltområder og -produsenter er bildet selvsagt et annet. Når volum i Burgund reduseres med 25 prosent, ifølge Bureau Interprofessionnel des Vins de Bourgogne (BIVB), så kan det potensielt presse prisene opp. Både 2022 og 2023 var imidlertid store årganger i Burgund, så om etterspørselsnedgang sprer seg også til Burgund, vil disse forholdene muligens utligne hverandre.
