Bak H.Theoria-likørene står franske Marlene Staiger og Camille Hedin. At disse likørene kan sies å ha  skapt en egen kategori, skyldes deres svært høye intensitet og uvanlige aromaer.

De kan derfor brukes på forskjellige, men aldri like måter, siden de er så unike. Bruksområdene går fra toppdressing i en drink eller hemmelig ingrediens i en matrett, men også som en mer dominerende ingrediens i en drink, for eksempelvis bare med tonic.

Representerer kontraster

Perfidie er ifølge Marlene inspirert av «giftige» aromaer som slanger og planter, torner og skarpt metall samt røyk. Denne foruroligende opplevelsen som gjenspeiles i navnet (det betyr bedragersk), har hun skapt ved hjelp av en lang ingrediensliste: Tomat, solbær, blodappelsin, blåbær, slåpebær, rabarbra, kanel, lavendel, salvie, ingefær og svart pepper fra Tasmania.

En veldig intens og skarp likør med tydelig tomatpreg, tabasco og kjøttfull frukt. Den har svært høy konsentrasjon, er veldig intens med masse chiliskarphet som sitter lenge. Den er trolig for intens som dominerende element i en drink, men erstatter en vermut i en negroni. Med 34,1 prosent og 165 gram restsukker er den tørrest av de tre likørene.

Procrastination er inspirert av dype skinnstoler, løse former, mykt stoff, katter og ull. Navnet som betyr utsettelse, er den følelsen du har når du har det for komfortabelt, ifølge Marlene. Den er whiskyens venn, men fungerer også godt med gin eller vodka. Her er ingrediensene amerikansk eik, azukibønne (rød bønne mye brukt i japansk matkultur), rooibos-te, svart te, appelsin, jasmin og rosmarin.

Dette har gitt tydelig syrlighet og intensitet i duften, stor fylde og fruktighet i munnen samt et godt tanninbitt. En superkonsentrert og frisk likør som gjør jobben så vel alene til mat, som i sitronsorbet eller eplekake.

Søker det emosjonelle

Hysterie er floral og krydret i nesen og eksploderer i munnen. Derav navnet. Eksplosjonen sørger aromaer av kardemomme, pasjonsfrukt, tranebær, estragon, galangal, fiol og Espelette-chili for. Den er den svakeste rent alkoholmessig og søteste med 200 gram sukker. Fargen er lys rosa. Duften er veldig parfymert og intens med moden og tørket særpreget frukt. I munnen er den varm og intenst krydret med masse chili utover, tørr finish. Bruksområdene er on the rocks, men også med ulike fruktjuicer, agricole-rom, rå fisk som havbrasmetartar med pasjonsfrukt og koriander.

Det er ikke bare valg av aromaer som gjør at disse likørene fortjener en egen kategori. Måten H.Theoria er laget på er rett og slett banebrytende. For mens Camille har nese for business, har Marlene det samme for aromaer. Hennes bakgrunn er fra ISIPCA – det franske instituttet for parfyme, kosmetikk og næringsmiddelaromaer.

Hun havnet på Le Laboratoire – et møtested for kunst og vitenskap som holdt på mellom 2007 og 2014, på initiativ fra den amerikanske forskeren David A. Edwards. Her fikk hun muligheten til å jobbe på tvers av fagområder. Hun møtte blant andre parfymemesteren Christophe Laudamiel fra New York. – Det var et veldig inspirerende samarbeid, forteller hun. – Det gjorde at jeg ble veldig interessert i duft, og ikke bare smak. Dufter er mye mer emosjonelle enn smaker, og det gir helt andre muligheter å skape en unik historie ved hjelp av duft enn bare med smak.

Infusjoner og destillater

Camille og Marlene møttes første gang i 2011. Da Marlene tre år senere fortalte om sine opplevelser, fikk Camille som blant annet har jobbet for Lenotre – en bastion innen fransk gastronomi, ideen om å utvikle produkter som forente dette. – Når du jobber sammen med en berømt kokk, er det samme tilnærming. Hans eller hennes retter vil representere inspirasjon fra opplevelser og reiser, og ikke bare ingredienser, påpeker Marlene og legger til at selv har hun siden hun var liten, vært veldig opptatt av kunstneriske og poetiske uttrykksformer.

H.Theoria-likørene handler derfor vel så mye om duftmessige som smaksmessige aromaer.

At det ble likører og ikke andre produktformer, skyldes at Marlene som student var trainee for Gabriel Boudier i Burgund – kjent for sin cassis – solbærlikøren som er basen

for drinkklassikeren kir – men som bare er ett produkt i en stor portefølje. Det er derfor hos Gabriel Boudier at Marlene utfører sine likøreksperimenter.  – Vi er veldig heldige, for gjennom dem har vi tilgang til alle tenkelige typer råvarer innen næringsmidler, som frukt, grønnsaker, blomster, krydder, te og kaffe, sier Marlene og legger til:

- Siden jeg tenker veldig fritt når jeg skal skape duftstemninger, er dette en veldig god situasjon. Vi bruker selvsagt bare naturlige råvarer, og kraften i aromaen kommer fra å balansere infusjoner og destillater.

En fjerde kommer snart

Da Marlene komponerte likørenes aromaprofil, isolerte hun seg fra andres påvirkning. – Hvis jeg hadde hørt for mye på hva andre mente, ville min kreativitet bremset opp, hevder hun.

Selve prosessen tok drøye to år – de første forsøkene startet i 2015 og de tre likørene ble lansert i 2017. Flasken er nøye utvalgt siden den gir assosiasjoner til både vintage parfyme- og medisinflasker.

Så langt har hun utviklet tre likører, men er i gang med en fjerde. Den blir klar i september. Det eneste Marlene kan si nå er at den blir noe helt annet. – Det blir samme prosess som før, følelser er som alltid utgangspunktet, det er som en film som avspilles i hodet mitt, og så skal jeg formulere den ned i dufter og smaker, forklarer hun.

Gabriel Boudier har ni prosent eierandel, ellers er det Camille og Marlene som tar alle beslutninger. Og som står for utviklingen av nye markeder, ett etter ett. Først nå står England for tur, som begge tror kommer til å bli minst like stor som det franske.