Bartender Jay A. Tucker fikk dermed medhold etter å ha tapt i første rettsinstans.

 

Ankesaken dreier seg om bruk av vikarer og deres ansettelsesforhold og bruk av midlertidige innleieavtaler for å dekke et fast bemanningsbehov.

 

Gulating Lagmannsrett sier at et vikariat må være konkret begrenset i en eller annen form.

 

I juli 2005 inngikk Tucker en midlertidig arbeidsavtale med Banco Restauranter AS, som var Mood Restauranters daværende navn. Han ble ansatt i stilling som bartender/servitør 94 timer per måned, men kunne i følge avtalen arbeide ekstra etter avtale med arbeidsgiver.

 

Så ble det inngått en ny avtale. Vilkårene var de samme. Etter dette fikk Tucker en ny midlertidig ansettelse, men nå i et selskap med navn Bartenderutleie AS.

 

Da bartenderen påpekte at han var ulovlig innleid, ble det avholdt forhandlingsmøter i juni 2006. Partene ble enige om at arbeidsgiveren skulle oversende et forslag til ansettelseskontrakt. To dager senere fikk Tucker oversendt forslaget - med en ukes svarfrist.

 

Ett av punktene i forslaget til arbeidsavtale inneholdt en klausul om at Tucker ikke skulle kunne arbeide i potensielt konkurrerende virksomheter til Mood Restauranter uten samtykke fra arbeidsgiver.

 

Tucker ønsket dette punktet endret, men det aksepterte ikke arbeidsgiver.

 

Tucker reiste sak i juli 2006 med krav om fast ansettelse samt erstatning. Senere ble påstanden endret til kun å gjelde krav om erstatning.

 

Gulating Lagmannsrett mener at det ikke fremgikk noe konkret, verken av arbeidsavtalene eller på annen måte, hvem det ble vikariert for eller om Jay Tucker i det hele var ansatt i et vikariat.