V
Varietal: Engelsk uttrykk for vin laget av en drue.
V.D.Q.S.: (Frankrike)Vins Délimités de Qualité Supérieure. Fransk opprinnelsesgaranti. Alltid i forbindelse med geografisk begrensning.
Vecchio: (Italia) Gammel.
Vegetalsk: Gressaktig. Ofte brukt om Sauvignon Blanc og Cabernet Franc. Kan også brukes om cabernet sauvignon-viner laget av umodne/lite modne druer.
Velho/velha: (Portugal) Gammel.
Vendange: (Frankrike) Innhøstning.
Vendange Tardive: (Frankrike) Samme som late harvest; sent innhøstede druer.
Vendemmia: (Italia) Innhøstning.
Vendimia: (Spania) Innhøstning.
Vieilles Vignes: (Frankrike) Gamle vinstokker. Benyttes ofte om en vin laget av druer fra produsentens eldste vinstokker. Innebærer ofte viner med god konsentrasjon siden gamle vinstokker gir mindre avling og dermed mer næring til den enkelte drue.
Vigne: (Frankrike)Vinstokk.
Vignoble: (Frankrike)Vingård.
Villages: (Frankrike) Brukes ofte etter apellasjonsnavnet som for Côtes du Rhône og Mâcon. Betyr at vinen kommer fra de beste områdene innen appellasjonen. Men er ikke noen entydig kvalitetsbetegnelse.
Vin de garde: (Frankrike) Vin som kan/bør lagres..
Vin de Pays: (Frankrike) Opprinnelsesgaranti, som rangerer under A.O.C. og V.D.Q.S. men også med geografisk begrensning.
Vin de table (Frankrike) Den enkleste franske vinkvalitet. Uten opprinnelsesgaranti.
Vina de Meso: (Spania) Spansk for husvin. Brukes også i Portugal.
Vin de Paille: (Jura, Frankrike) Regional spesialitet. Søt, gylden vin laget av druer som er tørket på stråmatter.
Vin Gris: (Frankrike) Lys rosévin laget av røde druer som presses før gjæringen slik at kun den lyse druesaften benyttes. Lages hovedsakelig i Alsace og Jura.
Vin Jaune: (Jura, Frankrike) En spesialitet fra Arbois. Gylden og lettoksidert vin som påminner om en tørr sherry.
Vin Santo: (Italia) Lages av druer som tørkes på stilken ved at de henges i luftige låver i inntil seks år. Kraftig og søt vin til dessertbruk. Hovedsakelig fra Toscana og Trentino. 85 87 88 89 90 91 92.
Vinifikasjon: Prosessen der druemosten omdannes til vin.
Vinsten: Ses som små krystaller som ofte sitter på undersiden av korken eller finnes som bunnfall. Vinsten eller tartares er krystaller av vinens naturlige fruktsyre og dannes ved lave temperaturer. Ved ca. 3 grader celsius utkrystalliserer vinsyren kaliumsalter. Vinsten er totalt uskadelig og innvirker overhode ikke på smaken, – er reelt et kvalitetstegn som indikerer at vinen ikke har fått hard behandling før den er tappet.
Vino da Tavola: (Italia) Vanligvis bordvin. Se også Super Tuscan.
Vino novello: (Italia) Italiensk utgave av Nouveau (se det).
Vintage Champagne: Årgangschampagne, lages kun i de beste år, og trenger normalt noen års flaskelagring etter omkorkingen. Vellagede utgaver holder i opptil flere tiår.
Vintage character: (port) En blanding av Ruby port som er lagret i tank eller fat i fem til sju år før filtrering og tapping. Har altså ikke noe med Vintage Port å gjøre.
Vintage Madeira: Årgangsmadeira. Se Madeira.
Vintage Port: (Douro, Portugal) Vintage port lages kun i de beste årganger. Vinen lagres i fat i to år og trenger deretter mange års flaskelagring. Den er ikke filtrert og må derfor dekanteres. Vintage port må nytes straks etter at flasken er åpnet, på lik linje med bordvin. 70 75 77 80 83 85 91 94.
Viticulteur (-Propriétaire): (Frankrike) Vinbonde og eier av vinmarker.
Volatile Acidity (VA) Flyktig syre, eddiksyre, stikende duft. Normalt en feil ved vinen. Men i enkelte viner som en rekke italienske rødviner, Pinot Noir -viner, Eiswein og Penfolds Grange er dette en ønsket komponent i vinen, om enn i svært liten mengde.
