Alle som har vært nordpå i vårløsninga er trolig blitt budt på Mackøl og måsegg, en av mange nordnorske matskatter om enn av nyere opprinnelse. Det heter seg at kombinasjonen oppstod da en nordnorsk fiskeskipper kom til Oslo på et vårlig besøk. Han la turen innom en av byens caféer og spurte kelneren: "Har dokker Mackøl?". Det kunne de ikke stille opp med. Hans neste spørsmål var da: "Har dokker måsegg?". Da selv ikke dette ønsket ble innfridd, reiste han seg og forlot lokalet med følgende kommentar: "Skitkafé!".

I dag er situasjonen en helt annen. Nå får du Mackøl på en rekke av serveringsstedene og butikkene i det som kalles Nord-Norges største by, nemlig Oslo. Og måsegg er heller ingen utenkelig delikatesse å få servert på så vel utvalgte puber som i butikker selv om etterspørselen nok er størst blant de med nordnorsk blod i årene.

Hågensen minnes toppårene på midten av 80-tallet da fangsten nådde 70-80.000 egg fra de to øyene, Tjuvholmen og Reinøya, som han disponerer. Etter det har volum vært svært variabelt og betraktelig lavere. Årsaken er overfiske av lodde som er måsens favorittspise. Hvis det ikke er lodde i havet, legges det mindre egg.

Og hvis det er for kaldt i slutten av april og begynnelsen av mai, slik som i år, går lodda dypere og blir dermed utilgjengelig for måsen som ikke kan dykke. Måsegg er dermed et svært følsomt produkt som krever at alt er i balanse.

Dessverre fikk måsegg et uheldig stempel som helsefarlig, godt hjulpet av dommedagsoppslag i avisene. Men måsegg er altså ikke skadelig så lenge det inntas med måte (som de fleste andre nytelsessmidler). Dette er en delikatesse med en svært kort sesong og som du aldri ville finne på å spise store mengder av. Et måsegg tilsvarer nemlig to hønseegg rent størrelsesmessig.

Hågensen forteller om noe redusert etterspørsel som følge av PCB-frykten i Nordland men ikke i Troms og Finnmark hvor mesteparten av leveransene tar veien. I magre år som dette er etterspørselen naturlig nok langt større enn tilbudet. Likevel tar ikke måseggsankerne mer ut enn det som virker fornuftig.

Så de eggene som er tilgjengelig i Oslo nå etter at sesongen er over, er gull verdt. Derfor piffer vi de opp med kaviarsmør. Om du ikke har råd til russisk kaviar, er lodderogn eller lakserogn heller ikke å forakte. Eller en frisk kald tomatsaus hvis du foretrekker eggene avkjølte.

Når maten er gull verdt, må drikkefølget være det også. Vi prøver derfor en Gull Mack til. Dette er verdens nordligste bryggeris luksusøl som du må på polet (varenr. 2666, bestillingutvalget, kr 20,90) for å få tak i. Årsaken er at alkoholprosenten er 6,5. Og turen er vel verdt, for Gull Mack er et utrolig godt øl, hva fylde angår kan det sammenlignes med en god chardonnay. Dette gode ølet er en tanke for rikt til måseggene, hvis vi skal være veldig strenge. Da er vanlig Mack en smule bedre tilpasset. Også dette et smaksrikt øl som går godt sammen med kaviarsmøret.

Vi prøver også det nytappete Mack Sommerøl som markerer at snøen definitivt er forsvunnet fra gatene i Tromsø. Og at midnattsola stråler på sitt mest intense. Men det blir litt for lett til eggene og smøret. Selv om det kan passere hvis du serverer eggene med tomatsausen.

Vi starter med en Marques de Monistrol Macabeo Chardonnay 2000 (varenr. 33570, bestillingsutvalget, kr 79,90) som er den nylanserte hvite bror til en rød spansk storselger av druene cabernet og tempranillo. Også den hvite er laget for et stort marked, og med en pris under 80 kroner vil den nok få mange tilhengere i sommerhalvåret for den er fruktig med tydelig chardonnaypreg, lett og forfriskende, behagelig og enkel. Til måseggene med tilbehør blir den imidlertid for lett.

Da må vi gå litt opp i vekt, og til en annen storselger som det produseres ufattelige 24 millioner flasker av, nemlig Lindeman's Bin 65 Chardonnay (varenr. 2545, kr 99,90) som nå finnes i 2000-versjon. Den byr på alt det folk flest liker som søtlig tropisk frukt, litt smørkjeks, noe fat, krydder, litt fet i stilen men det balanseres godt av en behagelig friskhet. Nok til at den kan brukes til mat som måsegg med kaviarsmør, for her gjør den en god jobb, også overfor den kalde versjonen med tomatsaus.

Og faktisk like bra som den vesentlig dyrere, men langt mer komplekse Chablis Premier Cru Côte de Jouan 1998 (varenr. 13708, kr 183,00) fra Domaine Pierre de Préhy. En liten eiendom som drives av Jean-Marc Brocard, en av områdets mest driftige produsenter. Selv om prisen kan synes høy, er dette et røverkjøp til en chablis på premier cru-nivå å være. Duften er rik med mye jordsmonnspreg, særlig østers og smør. Smaken følger flott opp, en besnærende vin som er elegant til langt ut i ettersmaken. Denne chablisen kan du bruke, ikke bare til måsegg med kaviarsmør eller tomatsaus, men også til en lang rekke fisk- og skalldyrretter. En super sommervin som holder maska også i den kalde årstid, mens skalldyreneegentlig er på sitt beste.

Legg eggene forsiktig ned i fosskokende vann og la dem koke i 15 minutter. Avkjøl litt ved å skylle i kaldt vann og del i to. Server i skallet varme eller kalde.

Fra gammelt av er tradisjonen å hardkoke måseggene. Årsaken er enten overtro, eller mer trolig, en parasitt som kan finnes i det rå egget men som dør ved gjennomkoking. Langs kysten var måsegg en viktig og gratis næringskilde om våren. Måseggene ble brukt som alternativ til hønseegg i alle typer bakst. Særlig vafler som i Nord-Norge har en solid og innarbeidet posisjon som altmuligbrød. Men det heter seg at bedre sukkerbrød enn det du baker av måsegg finnes ikke.

Tradisjonelt serveres meierismør og brød til nykokte måsegg. Eller måseggene kan være tilbehør til røykt eller speket laks. De varme eggene får denne gangen følge av:

Og serverer du eggene avkjølte kan denne sausen være forfriskende til eggene:

Foto: Knut Albert Solem, Statens Næringsmiddelstilsyn